I teltleiren Stalingrad bor russerne Moskva frykter mest

SJIES, ARKHANGELSK FYLKE: – Vi vil aldri akseptere at søppelmafiaen skal bygge et nytt Tsjernobyl her. Vi skal beskytte vår jord, og vi vil aldri gi oss, sier Jurij Aleksejevitsj Sjigarjev (59).

Noen tykke tømmerstokker ligger over den smale skogsveien. Sjigarjev er godt kledd for den russiske vinteren; en tykk pelslue og store støvler gjør at han og resten av mannskapet på veikontrollposten holder kulden ute i det tolv timer lange vaktskiftet.

Vi er langt inne i det flate myrlandet i Nordvest-Russland. Rundt oss er det bjørk og gran så langt øyet kan se. En dukke utrustet med gassmaske er satt opp i veikanten – som et fugleskremsel – for å advare om hva som venter lenger inne i skogen.

Byggingen av en 5.000 hektar stor søppelfylling ved togstasjonen Sjies i Arkhangelsk fylke har gjort russere rasende. Det handler om ødeleggelse av urørt natur og grunnvann, og deponering av enorme mengder usortert avfall. Og det handler om et økende søppelproblem over hele Russland og myndighetenes manglende tiltak for å få på plass resirkulering.

Men det handler også om løgn og vikarierende motiver, store pengesummer og en manglende aksept til å ta folks bekymringer på alvor.

Nå har den 59-år gamle pensjonerte jernbanearbeideren Jurij Sjigarjev fått nok. I over én måned har han sittet på vakt her ute i skogen. Han er en av flere hundre frivillige «skogsvoktere» som fungerer nærmest i selvforsvarsgrupper – og som kjemper mot en fiende som truer med invasjon. Fienden er både selskapet som står bak byggingen av søppelfyllingen, Ecoteknopark, men også myndighetene.

Skogens voktere har vokst fram fra en stadig større frustrasjon over myndighetens manglende evne til å ta vare på naturen. Felles for dem alle er at de aldri tidligere har engasjert seg. De har opplevd Sovjetunionens kollaps og et kaotisk 90-tall der alle sparepengene forsvant i devaluering av rubelen, politisk korrupsjon og valgfusk.

Men det er først når en søppelfylling skal bygges at de trekker ut på gatene.

Eller i dette tilfellet: Ut i skogen.

Jurij Sjigarjev har et mildt vesen og forsiktig framtoning, men stemmen dirrer nærmest av raseri når han snakker om hva myndighetene har satt i gang.

– Regjeringen må våkne og starte å jobbe med utfordringene rundt søppeldeponering. De må slutte å samarbeide med søppelmafiaen. Når regjeringen ikke gjør jobben sin, må vi gjøre den, sier han.

Russlands enorme avfallsproblem

En femtedel av alt søppel som produseres i Russland kommer fra Moskva, og 90 prosent av dette havner usortert på søppelfyllinger. Mens 40 prosent av alt avfall i EU-land blir gjenvunnet, havner 96 prosent av alt russisk søppel på fyllinger – metall, mat, plast og papir.

Og det er på slike overfylte fyllinger, spesielt rundt den russiske hovedstaden, at miljøproblemene tårner seg opp. I mars i fjor havnet 57 skolebarn på sykehus med oppkast og neseblod etter at de pustet inn giftige gasser fra et søppelanlegg nordvest for Moskva, nær byen Volokolamsk.

Hendelsene med skolebarna ble starten på et lokalt opprør, men også en større miljøprotest i flere byer rundt den russiske hovedstaden. Til slutt grep president Vladimir Putin personlig inn og beordret stenging av en stor søppelfylling øst for Moskva etter at en innringer tryglet om det på direktesendt TV. Men dette førte bare til en nytt problem: Hvor skulle du nå gjøre av søppelet som fremdeles produseres – og som trenger deponering?

Sjies i Arkhangelsk ble et av disse stedene som skulle komme Moskva-søppelet til unnsetning. Men myndigheter undervurderte det voldsomme engasjementet som kom. Da det første toget med anleggsarbeidere og utstyr ankom Sjies i slutten av juli i fjor sommer, våknet innbyggerne i landsbyene rundt. Utstyrt med videokamera ville de ha svar på hvorfor over 100 anleggsarbeidere plutselig var i gang med å hugge ned skogen rundt togstasjonen, og hvorfor gravemaskiner og lastebiler med registeringsskilt fra Moskva var fraktet opp hit.

De unnvikende svarene fikk raseriet til å vokse i sosiale medier. Først var forklaringen at togstasjonen skulle oppgraderes. Senere var svaret at man skulle bygge en tømmerfabrikk. Men lokalt skjønte de at dette ikke kunne stemme. Det var jo allerede to tømmerfabrikker like i nærheten, og begge slet med å få tak i nok råmateriale til full produksjon.

På kort tid ble det organisert folkemøter i flere av de nærliggende landsbyene. Engasjementet tok av i sosiale medier, og mennesker som aldri tidligere hadde gått i et demonstrasjonstog var nå klare til å sove på skift i skogen.

En kamp på liv og død

Det er kjølig og stille i skogen denne kvelden. Fire fysiske sjekkpunkter har siden 26. februar hindret forsyning av drivstoff til anleggsmaskinene. Det er derfor stans i arbeidene noen kilometer lenger inne.

Rundt om i skogen har det vært flere «trefninger» mellom aktivister og naturvernere på den ene siden, og ansatte i utbyggingsselskapet og sikkerhetsvakter på den andre siden. Natt til 14. mars ble en gravemaskin brukt for å ødelegge et av sjekkpunktene. I dag er bare en nedbrent brakke igjen. Naturvernere, som fanget hendelsen på video, forteller at anleggsarbeiderne både var beruset og aggressive.

Stopp i arbeidet betyr tapte penger for lokale bedrifter som jobber på kontrakt, og arbeiderne er frustrerte. Situasjonen er spent, men lokalt politi har foreløpig holdt en armlengdes avstand til konflikten.

Ved sjekkpunktet Madmas, oppkalt etter den nærmeste landsbyen, er det folk på vakt hele døgnet. Et dieselaggregat er satt opp for å få strøm til husvogna som er satt opp, der folk sover på skift.

Rundt et bål sitter mannskapene og drikker te og venter.

Dersom «noe blir varmt», et populært uttrykk brukt av alle som sitter vakt her ute, er systemet for å tilkalle hjelp effektivt. Siden dette er så langt til skogs at ingen mobilsignal rekker ut her, kommuniserer de ulike leirene over walkie talkie. I en vogn er det satt opp varslingssystem med satellittelefon.

Fra det går et varsel, vil flere tusen mennesker i sosiale medier være alarmert i løpet av få minutter. Mange av disse vil da kaste seg i bilene fra nærliggende landsbyer og komme kjørende innover i skogen.

Jurij Sjigarjev har selv vært involvert i åtte «episoder» den siste måneden. Anleggsarbeidere forsøker å komme fordi med sine lastebiler for å levere drivstoff og sand. Aktivistene blokkerer veien, både med stokker og seg selv.

Sjigarjev sier klart ut at han vil lenke seg foran anleggsmaskiner som et menneskelig skjold dersom det er nødvendig. Likevel, 59-åringen understreker at skogens voktere ikke jobber politisk.

Foreløpig.

– Vi ønsker ikke noe nytt Majdan-opprør, vi protesterer ikke politisk. Vi er her kun for å beskytte naturen.

– Men kan dette engasjementet på sikt føre til politiske endringer?

– Det kan det, men det er ikke vårt mål. Vi er her for å beskytte naturen.

500.000 tonn avfall årlig, i 20 år

Sjies er navnet på en nedlagt togstasjon som har fått navn etter elva som renner like i nærheten. For ni måneder siden var dette et sted der ingen oppholdt seg, og ingenting skjedde. Den eneste måten å komme seg til Sjies på var med tog. Det var kanskje derfor guvernøren i Arkhangelsk i fjor sa ja til planene om å frakte 500.000 tonn usortert avfall fra husholdninger i Moskva opp hit årlig, i 20 år framover.

Her inne i skogen, 1.240 kilometer langs jernbaneskinner fra den russiske hovedstaden, ville vel ingen bry seg om det ble bygget en søppelfylling?

Sortkledde menn med finlandshetter og lange batonger følger oss med falkeblikk når vi nærmer oss. Den nedlagte togstasjonen i Sjies er nå omgjort til et industriområde, med helikopterlandingsplass, depot, stor oppstillingsplass for kjøretøy og eget hønsehus.

Utenfor brakkeriggen for anleggsarbeiderne er det satt opp to fotballmål. Arbeiderne her har ikke hatt mye å gjøre etter at aktivistene startet sin blokade av området. Noen har dratt hjem, andre vandrer hvileløst rundt med en spade slengt over skulderen.

Utbyggingsselskapet har leid inn private sikkerhetsmannskaper for å holde naturvernere og aktivister under kontroll.

Offisielt er dette området fremdeles definert som skog i offentlige registre. Og naturvernere bruker derfor sin rett, nedfelt i den russiske grunnloven, til å fritt ferdes i skogen – selv om stiene vi går på ikke er av leire eller sand, men betong. Et forsøk på å komme inn i en av brakkeriggene stoppes effektivt når de sortkledde, høye menn danner en jernmur foran aktivistene.

Like nord for jernbanestasjonen er teltleiren «Stalingrad» satt opp. Aktivistene som sover her ute sier også rett ut at denne kampen mot søppelfyllingen er deres Stalingrad – den symboltunge og strategiske viktige byen Hitler aldri klarte å ta – og som ble vendepunktet for framrykkingen til nazistene under Den andre verdenskrig.

– Dette er første gang i mitt liv at jeg er med på en slik bevegelse. Og det føles helt perfekt, smiler Vladimir Lutsik (61). Han byr på en varm kopp te rundt leirbålet. De sortkledde vaktene holder seg på avstand nå, men hver mindre bevegelse blir registrert av små kamera festet i brystlommene.

Lutsik kommer fra landsbyen Urdoma noen få kilometer fra Sjies, og er på vakt i leiren i 24 timer hver tredje dag.

Turnusen er to timer på, deretter to timer søvn. Russiske flagg blafrer i vinden fra toppen av den nærmeste sandhaugen mens Lutsik forklarer hvorfor han nå er villig til å barrikadere seg på en planlagt søppelfylling.

– Jeg ønsker ikke at mine barn og barnebarn skal vokse opp slik. Dette handler ikke om politikk, dette handler kun om økologi og naturen vår. Jeg kommer til å bli værende her fram til vi har vunnet, sier han.

Samles i kamp på sosiale medier

På Vkontakte, det russiske svaret på Facebook, har flere ulike aksjonistgrupper dukket opp. Den viktigste, med navnet «Vi er imot dumping i Lenskij» har i dag nesten 20.000 følgere, og er et sted der mennesker fra alle samfunnslag og i alle aldre har funnet hverandre.

Konflikten rundt byggingen i Sjies er knapt nevnt av de statlige mediene. Derfor blir sosiale medier den viktigste kilden for informasjon om protestene – og som rekrutteringsarena for nye aktivister.

Som Jelena og Denis Majle, et helt ordinært russisk ektepar tidlig i 40-årene med leilighet i byen. Han jobber i bygningsbransjen, hun er pedagog. Som så mange andre russere har de aldri tidligere engasjert seg i noen ting, verken i politikk eller andre deler av samfunnsdebatten.

Men det var før de leste i sosiale medier at søppelet skulle flyttes fra Moskva til skogene rundt byen deres.

– Vi sender vår olje og mineraler til Moskva og får søppelet i retur. Folk er rasende, for dette som skjer nå er noe som angår oss. Det er vi som skal leve tett på dette, sier Jelena.

Sammen med en håndfull andre aktivister møtes vi på kafe i byen Syktyvkar, en tre timers kjøretur sør for jernbanestasjonen i Sjies.

– Vi bør faktisk takke våre lokale myndigheter for dette. For dette har åpnet opp våre øyne for også andre problemer i landet, sier Jelena og legger til:

– Før denne søppelfyllingen skulle bygges har jeg aldri vært opptatt av slike ting.

Slaget er vunnet, men krigen er ikke over

Forretningsmannen Viktor Visjnevetskij har slått seg opp på salg av barneleker. Nå bruker han sine kontakter for å hjelpe aktivistene som holder stand i skogen. Han viser oss bilder av et 50 kvadratmeter stort kamuflasjefarget felttelt som noen forretningsforbindelser har donert. Visjnevetskij legger ikke skjul på at protestene rundt Sjies er å regne som krigslignende tilstander.

– Vi har vunnet et slag og har klart å stoppe leveringen av drivstoff. Men krigen er ikke over, sier han.

Visjnevetskij mener det er de mange løgnene fra både lokale myndigheter og entreprenørene som har gjort folk rasende.

Men den store motstanden handler også om en sterk misnøye mot sentralmakten. Han forstår ikke hvorfor det er Nordvest-Russland som må ta seg av Moskvas store miljøutfordringer.

– Jeg ønsker å leve i nord. Jeg ønsker ikke å flytte til Moskva eller andre steder i sør. Folk forstår at dette er en kamp på liv og død. Det er ingen enkel situasjon i dagens Russland og mange lever av naturen. Folk er derfor forbannet for at man ødelegger skogen og forurenser, sier Visjnevetskij.

Slik svarer guvernør i Arkhangelsk, Igor Orlov, på spørsmål fra High North News: 

- Hvem godkjente utviklingsplanene på regionalt nivå?

- La meg begynne med en kort introduksjon til temaet vi diskuterer her. Moskva-regjeringens planer om å anlegge en søppelplass for avfall MSW (kommunalt avfall) i Arkhangelsk-regionen ble først offentliggjort 18. oktober i fjor. Prosjektet ble vurdert av Arkhangelsk-regionens kommisjon for investeringer og konkurranseutvikling, og dets felles avgjørelse var å tildele prosjektet status som en prioritet og et storskala-prosjekt. Denne bestemmelsen gir en investor rett til å erverve et landområde for prosjektimplementering som første prioritet.

- I dette tilfellet snakke vi bare om et konsept, og «godkjenninga» betyr bare at de regionale myndighetene ikke har noe imot gjennomføringen av prosjektet slik det har blitt presentert, gitt at alle de erklærte parameterne blir ytterligere bekreftet med alle nødvendige undersøkelser og relevante teknologiske prosjekter.

- Dette betyr, som det ikke ble sagt en eneste gang av guvernøren, vil prosjektet ikke bli implementert/gjennomført dersom ikke dokumentasjon på prosjektet miljøsikkerhet blir levert.

- Til nå har verken resultatene av miljøevalueringen eller de endelige prosjektplanene blitt mottatt av de regionale myndighetene i Arkhangels. Derfor foreligger det ikke noen gyldig tillatelse for å anlegge søppelplassen, og det er derfor det ikke er mulig å gjøre større konstruksjonsarbeider i området.

- Likevel, som dere sikkert vet, er det noe utstyr på Shies-stasjonen i Lensky-distriktet, og det er også noen arbeider som pågår. Det er sant. Selskapet Technopark bygger et laste og losseområde, men dette er innenfor en streng 47 hektars-grense og et område de leaser fra the Russian Railways Company IRRC).

- Det er et poeng når folk vanligvis spør: Hvorfor bygger de en logstikkbase hvis avgjørelsen om å bygge søppelfyllinga ikke foreligger ennå? Det er naturligvis bedre å spørre investoren direkte, men det er uansett bare investorens risiko og han vet om de mulige konsekvensene.

- Hvor mye skal EcoTeknoPark betale for bygginga av søppelfyllinga?

- Hvis vi snakker om økonomiske indikatorer, kommer investeringene i prosjektet opp i 10,5 milliarder rubler. Med dette vil det åpnes mer enn 500 jobber med en gjennomsnittslønn som er høyere enn i hele regionen. I tillegg forventes det at de ekstra skatteinntektene til lokale og regionale budsjetter for den første seksårs-perioden vil komme opp mot 1 milliard rubler.

- Hva syns guvernøren om de store protestene og motstanden mot prosjektet?

- De fleste lokale aktivistene har rett til å være bekymret over den nåværende situasjonen. Og det kan man forklare – de regionale myndighetene har ikke vært i stand til å komme med informasjon i rette tid.  Dette synet og aktivistenes bekymring deles av Igor Orlov. Guvernøren er svært oppmerksom på at når man snakker om prosjektet, er de regionale myndighetene i ferd med å oppdatere seg om situasjonen nå.

- Men som nevnt over foreligger det ikke per dags dato endelig informasjon om prosjektet, siden de nødvendige utredningene ikke har blitt gjennomført og teknologiske prosjekter har ikke blitt utdypet. Vi vil kunne diskutere dette i detalj bare når vi ser den endelige utgaven.

- Sammen med dette driver de regionale myndigheten med en rekke forsøk på å nå ut til samfunnet hva gjelder søppelhåndtering generelt, ikke bare hva gjelder det foreslåtte prosjektet på Shies stasjon. Det gode er at den plutselige offentlige aktiviteten gir oss mulighet til å snakke høyt om problemene relatert til eksisterende søppelplasser, og også om søppelhåndtering og prosessering. Disse temaene var skjult i årevis; det fikk ikke oppmerksomhet fra noen og i dag kan vi endelig håndtere dem.

- Og her er vi. Vi nærmer oss gradvis hverandre, den ganske mindretallige kategorien "politiske protestanter", som ganske plutselig begynte å styre med økologi – bare når temaet med søppelhåndtering ble et så utbredt samtaleemne. De uttrykker sine politiske krav åpent, og sistnevnte, som dere vet, har ikke noe å gjøre med å løse de økologiske problemene. Deres høylytte ytringer fremmes for å oppløse private politiske og noen ganger økonomiske interessene til enkeltindivider. Og det økologiske temaet blir simpelthen brukt som pressmiddel mot statens organer. Til tross for det har de regionale myndighetene og guvernøren personlig invitert selv de mest høyttalende aktørene til dialog, men i de fleste tilfeller har de avvist enhver interaksjon. Fordi enhver interaksjon ikke hjelper dem til å nå sine politiske mål, all den tid deres interesse utelukkende ligger i mottiltak.

- Bør naturen brukes som oppbevaringssted for søppelhåndtering?

- Spørsmålet er ikke helt gyldig, og det er sogar provoserende, til en viss grad. Fordi, og jeg sier det igjen, vi vet ikke enda hva slags økologisk effekt det foreslåtte prosjektet kan komme til å ha på miljøet. Sist, men ikke minst, vi kan ikke engang si hvorvidt prosjektet vil bli gjennomført ettersom vi ikke har noen utredningsresultater enda. Man kan naturligvis sik at søppel er søppel og vil uansett ha en effekt på naturen, og det siste betyr noe negativt. Men enhver diskusjon vil være fånyttes frem til vi ser resultatene fra den økologiske ekspertisen, detaljert morfologi av avfallet, så vel som tiltak som skal gjennomføres for å begrense effektene på miljøet.

- Hvis motstanden mot prosjektet ikke slutter, og aktivister fortsetter å blokkere forsyninger av drivstoff og andre materialer, vil guvernøren be politiet om å gripe inn?

Håndhevingen av låven og oppsynet med denne fungerer uavhengig av guvernørens tillatelser. De har helt fra starten av overvåket situasjonen i Lena-distriktet med tanke på å observere grensene for anleggsområdet på arealet til den russiske jernbanen, og opp til å sørge for sikkerhetstiltak gjennom massehandlinger. Forhold mellom arbeiderne på anleggsstedet, lokale beboere og aktivister som er på besøk, som har kommet for å observere, kan beskrives som anspent. Alt som betyr noe i situasjonen er å gjøre alt man kan for å hindre noen i å gå utenfor de tillatte grensene og bryte loven, og så vil alt med tiden falle på sin rette plass.