"Alle" vil til Arktis, men hvis ulykken er ute er vi "lost"
Det er dramatisk men sant: mens Arktis stadig blir en "hottere" destinasjon for både reiseliv og business er beredskapen i området alt annet enn god nok.
Det er dramatisk, men sant: mens Arktis stadig blir en "hottere" destinasjon for både reiseliv og business er beredskapen i området alt annet enn god nok.
En av dem som best kjenner utfordringene i området er Kystvaktsjef Sverre Nordahl Engeness. Han vil at det skal være trygt å ferdes i arktiske farvann både for dem som bor og jobber der, men også de som besøker området. Til enhver tid to helikopterbærende fartøy i den norske delen av Arktis er et minimum, sier han til High North News.
I en debatt på Arctic Circle Assembly i Reykjavik søndag fortalte kystvaktsjefen flere hundre tilhørere om utfordringene som følger av de enorme avstandene i nord som sammen med et kaldt klima gjør det svært krevende å skulle berge liv hvis noe skjer. Fra kystvaktas ståsted mangler det ressurser i arktiske farvann, og det store spørsmålet er hvem som har ansvaret for å lede utviklingen og fasiliteringen i arktiske farvann slik at både de som bor der og jobber der kan ferdes trygt.
- Hvordan kan vi lage god nok infrastruktur? Hvordan sørge for at kommunikasjonen fungerer? Det er nesten ingen satellitter med tilstrekkelig båndbredde til å sørge for kommunikasjon. Har vi det som skal til, spurte han retorisk.
2200 passasjerer
I sommer seilte Crystal Serenity gjennom Nordøstpassasjen med 2200 passasjerer ombord, og selv om det var det første store cruiseskipet gjennom Nordøstpassasjen, har andre arktiske farvann blitt stadig mer populære, og interessen ser ikke ut til å dabbe av med det første.
For øyeblikket er det planlagt eller under bygging hele 10 ekspedisjonsskip beregnet på polare forhold, men hva skjer om ulykken inntreffer, er de arktiske statene beredt til å redde liv?
80 prosent gjennom norsk sone
Statssekretær Marit Berger Røsland understrekte i sin tale i forkant av debatten at for Norge er sikkerheten i de arktiske farvannene svært viktig.
- 80 prosent av båttrafikken i arktiske farvann går gjennom norsk økonomisk sone, det er derfor viktig for oss å jobbe med sikkerheten i disse områdene, sier Røsland. Hun viste også til at stadig flere turister legger turen nord, og antallet cruisepassasjerer som besøker norske havner har de siste 15 årene økt voldsomt, fra 200.000 til 700.000 årlig. Mange av dem er også innom destinasjoner som kan ha mer utfordrende forhold enn norskekysten.
Skolere lokalbefolkningen?
Det er flere eksempler på at cruiseskip besøker steder som har færre innbyggere enn det er passasjerer ombord. Og går det galt til havs er ressursene altså begrenset, det er ikke snakk om timer før hjelpen kommer, noen steder kan hjelpen være dagevis unna. Professor Lawson Brigham, fra University of Fairbanks, Alaska, uttalte at det er store forskjeller fra land til land. Mens Norge og Russland etter hans syn har mye på plass er det store beredskapshull i områder som Alaska og Canada.
Professor Jessica M. Shadian fra University of Toronto og universitetet i Akureyri mener noe av beredskapshullet kan minskes gjennom å skolere lokalbefolkningen i avsidesliggende områder, siden de kan være de første som kommer til unnsetning. apen skal bedres.
- Det lokale og regionale engasjementet mangler ofte når vi snakker om dette. Mange av de krisene som kan oppstå skjer "on ground" i små lokalsamfunn, sier hun.
Vet ikke framtidens behov
Professor Odd Jarl Borch fra Nord universitet leder et internasjonalt forskningsprosjekt om internasjonal beredskap til havs, Marpart. Prosjektet fokuserer først og fremst på dem som bor i disse områdene, men også de som besøker nordlige farvann. For, som Borch påpekte, at Arktiske farvann blir mer åpne gir også mer industriell aktivitet i området. Den maritime aktiviteten endrer seg, og det er ikke bare mer turistrelatert aktivitet, men også petroleumsrelatert aktivitet.
- De fleste regjeringene har ikke analysert framtidens behov i dette området og definert det slik at det er mulig å planlegge og bygge opp ressursene, sier Borch, før han stiller de kritiske spørsmålene om det finnes humankapital nok til å for eksempel kunne evakuere store mengder folk raskt nok?
- I Norge gjøres det mye for å fylle kapasitetshullet, men det er mest sannsynlig ikke tilstrekkelig, sier han.
En ulykke vil bli kaotisk
Ordstyrer Arne O. Holm fulgte opp og spurte deltakerne om hva som vil skje dersom et cruiseskip med 2000 passasjerer forulykker utenfor Svalbard?
- Det vil bli kaotisk, selv om Kystvakten har kapasitet vil de være langt unna, slår Odd Jarl Borch fast. Han trekker fram Costa Concordia, som gikk på grunn rett utenfor kysten av Italia, men nært land og "varmt" farvann til tross, 32 personer døde i ulykken.
Kystvaktsjef Sverre Nordahl Engeness forteller at dersom noe slikt skjer vil Kystvakten umiddelbart sende alle ressurser til området. Båter blir sendt i retning ulykken, og det vil bli sendt helikoptre i lufta som kan skaffe oversikt over situasjonen. Det viktigste i en slik situasjon er at folk ikke havner i vannet, da vil de fryse ihjel i løpet av svært kort tid.
- Men, for å kunne redde 2000 mennesker vil vi trenge KV Senja ganger tre, sier han, og illustrerer med det hvor store ressurser som må til når passasjerantallet er så høyt.