Anbefaler kunstige inngrep mot issmelting
Finske og amerikanske forskere vil bygge kunstige øyer og sperrer for å bremse smelting av is på Grønland og i Antarktis.
Finske og amerikanske forskere vil bygge kunstige øyer og sperrer for å bremse smelting av is på Grønland og i Antarktis.
Issmelting rundt og på polene truer millioner av mennesker ved at havnivået vil stige markant de nærmeste 100 årene. Nå anbefaler forskere fra Finland og USA at man ser nærmere på «geoengineering» - kunstige, menneskeskapte inngrep mot de raskeste nedsmeltingene – på Grønland og i Antarktis.
Der skriver John C. Moore og Rupert Gladstone fra Laplands universitet og Princeton universitet i USA at havnivået vil stige med en meter frem til år 2100.
De peker på at for (f.eks) storbyen Guangzhou i Kina, med vel 14 millioner innbyggere, så vil en halv meters hav-stigning bety flytting av over en million mennesker.
Hvis havet stiger to meter vil over 2 millioner mennesker måtte flyttes, og svært mange storbyer langs verdens kyster vil oppleve tilsvarende utfordringer. Enkelte øysamfunn vil bli oversvømmet.
Forskerne mener at de enorme kostnadene dette vil medføre gjør at man bør se nærmere på ulike former for geoengineering for å bremse den verste issmeltingen.
Ifølge Moore og Gladstone er det de glidende (og smeltende) iskappene over Grønland og Antarktis som bidrar aller mest til stigningen av havnivået.
Dersom man klarer å bremse nedsmeltingen av disse isbreene vil man kjøpe seg tid til å motkjempe klimaendringene og beskyttelse av kystene, mener de to.
De peker ulike måter å bremse isens bevegelse mot havet på. Ved å bygge kunstige øyer i havet kan man hindre varmt havvann i å rekke frem til isbreenes endepunkter, og dermed også bremse den glidende bevegelsen.
Man kan også, mener forskerne, gå inn under isbreene og enten tørke ut eller fryse ned den tynne vannhinnen som isen glir på - på vei mot det varmere havet.
I artikkelen hevder forskerne fra Finland og USA at både priser og faktiske størrelser på de engineeringsoppgavene de beskriver er sammenlignbare med eksisterende prosjekter, men med en del ekstra utfordringer på grunn av beliggenhet og tøffe polare værforhold.
Men det er blitt bygget kunstige øyer, for eksempel for Hong Kongs nye lufthavn, og i Norge er det boret dreneringstunneler under isbreer for å forsyne vannkraftverk.
Artikkelforfatterne understreker at det trenges mer både forskning og analyser, også av potensielle skadevirkninger, før ideene kan settes ut i livet. Imidlertid mener de at kostnadene absolutt er konkurransedyktige med det å skulle reparere skadene fra sterkt stigende havnivå.
- Slik vi ser det er det aller mest risikable ikke å gjøre noe i det hele tatt, skriver de to.
Samtidig peker de på at å bygge bremsende tiltak mot isbreenes bevegelser og avsmelting ikke vil eliminere det egentlige problemet: Utslipp av klimagasser og global oppvarming.