Andøya kan plassere Norge i verdenstoppen på satellitter

Markedet er i eksplosiv vekst, og Norge er allerede bakpå. Men går det veien for Andøya Space Center kan det om et par år være Norge som er europaledende på oppskyting av kommersielle satellitter. Det kan gi 200-300 nye arbeidsplasser lokalt, og betydelige ringvirkninger nasjonalt.

Click here to read the English version of the article.

Planene det i disse dager jobbes iherdig med på Andøya kan trygt defineres som en voksen nordområdesatsing.

Men hvis Andøya - og Norge - virkelig skal kunne ta denne internasjonale og europeiske markedsposisjonen, så begynner det å haste.

- Det må gjøres raskt, for det er flere aktører om beinet. Det er et kappløp, sier Odd Roger Enoksen som er konsernsjef og daglig leder ved Andøya Space Center (ASC).

- Vi trenger ressurser hvis Norge skal kunne ta denne posisjonen. Spørsmålet nå er om dette er en posisjon Norge skal ha, fortsetter Andøya-ordfører Jonni Solsvik (H).

En ny og unik mulighet

Når High North News møter Enoksen og Solsvik i lokalene til ASC i Oksebåsen på Andenes, er det blåmørkt, vindfullt og iskaldt på utsida. Widerøe-flyet, som for litt siden landet på flyplassen en kort kjøretur unna, kom praktisk talt inn på skeiva.

Sterke vindkast, og opp- og nedturer er andøyværingene godt vant med. Det siste, drøye året har imidlertid nedturene vært flere enn oppturene.

Skuffelsen var stor da Stortinget i november 2016 kom med «dødsstøtet» og vedtok en nedleggelse av Andøya flystasjon, kommunens største arbeidsgiver, med rundt 700 arbeidsplasser.

Men det er en helt annen historie.

Omtrent samtidig som vedtaket om nedleggelsen kom, ble det kjent at Andøya Space Center så smått hadde begynt å arbeide med planene om å etablere et nytt rakettskytefelt.

Planene har ifølge initiativtagerne i Andøya Space Center og Andøy kommune i all hovedsak blitt godt mottatt av lokalbefolkningen.

- Andøya er, sammen med Azorene (portugisisk øygruppe, journ.anm.), sannsynligvis den best egnet plassen i Europa for å skyte opp raketter, slår Enoksen fast.

Går det som parhestene Enoksen og Solsvik håper, kan det nye prosjektet til ASC allerede om få år gi store muligheter.

Kan bli Europas eneste base

Enoksen forteller at utviklingen i Europa har kommet kort sammenlignet med i USA. Asia er også langt fremme på oppskyting av satellittbærende raketter.

Nå håper Enoksen, i kompaniskap med Andenes-ordfører Jonni Solsvik, å gjøre Andenes Space Center til den foretrukne aktøren i Europa.

- Er vi først, slik som vi prøver å være, tror jeg ikke det vil komme flere slike baser i Europa. Det vil i langt større grad enn i dag sette Andøya og Norge på kartet innen europeisk romvirksomhet. Det vil være viktig også nasjonalt, i forhold til å utvikle en sektor som både er i vekst og som en fremtidsrettet, sier Enoksen.

- Det er jo vanskelig å se at vi skal klare oss uten satellitter ute i verdensrommet i fremtiden. De blir det jo bare flere og flere av. Vi kan jo snart ikke kjøre fra A til B uten å ha en satellitt som passer på oss, skyter han inn.

Senteret som Enoksen leder er blant Nord-Norges mest høyteknologiske, har rundt 90 ansatte fra inn- og utland, og store og anerkjente kunder som eksempelvis NASA.

- Jeg pleier å si at det er en av Nord-Norges best bevarte hemmeligheter at vi er så store på romvirksomhet, kommenterer Solsvik som har vært ordfører på Andøya siden 1999.

Mange og utålmodige kunder

Går det veien, kan det med opprettelsen av et nytt rakettskytefelt komme et sted mellom 200 og 300 nye arbeidsplasser til Andøya Space Center i løpet av de neste par årene. På sikt, kanskje enda flere. Alt avhenger av hvilken tilbyder - og ikke minst hvilken nasjon - som går seirende ut av det pågående kappløpet.

Kontinuerlig får ASC henvendelser fra kunder som i løpet av 2020 vil ha behov for oppskytingsfasiliteter. Det er i dette markedet ASC ønsker å posisjonere seg; for å kunne sende opp bæreraketter med opptil 30 små satellitter - i slengen.

Dagens kommersielle satellitter er mindre og billigere enn forrige generasjons, både hva produksjon og oppskytningskostnader gjelder. Tiden hvor satellittene var på størrelse med en buss er over, i hvert fall på det kommersielle markedet.

- Vi har jobbet med dette i over ti år nå, og sett at det ville bli et økende behov, sier Enoksen.

Hvis Norge skal satse er Andøya et naturlig valg, både på grunn av den geografiske plasseringen og ASC årelange erfaring.

Britene gasser på i Skottland

Men ASC er - selvsagt - langt fra alene om å se store fremtidsmuligheter innenfor sektoren. Verden over er det nasjoner og selskaper som ønsker å posisjonere seg som tilbydere.

I Europa er det, i tillegg til Andøya, særlig britene, svenskene, tyskerne og portugiserne som er «på», og det er i disse landene ASC har sine argeste konkurrenter.

- Storbritannia jobber ganske aktivt for dette, og nylig gikk regjeringen inn med 50 millioner pund i deres satsing, i Skottland, forteller Enoksen.

På Andøya er det viktigste nå først og fremst å finne ut om og hvor en nye rakettskytebase kan plasseres. En slik base kan, av sikkerhetsmessige årsaker, ikke ligge for nær bebyggelse. Oksebåsen, hvor dagens fasiliteter er, er derfor ikke egnet.

De to alternativene som per i dag er under utredning er Børvågen og Bømyra, som ligger henholdsvis 37 og 48 kilometer sør for Andenes.

Andøya er et av få steder i Europa som egner seg til rakettoppskyting av satellitter i nordlig bane, og til det formålet er begge disse lokalitetene egnet.

Stort om omfattende byggeprosjekt

Omfanget og tiltakene som må til for å få en eventuell rakettskytebase på plass er imidlertid av en såpass stor størrelse at det - uansett hvem av disse to fasilitetene som velges – vil medføre vesentlige endringer på stedet som til slutt velges for utbygging.

Så langt har Andøya Space Center finansiert det meste av for- og utredningsarbeidet selv, og i skrivende stund pågår en konsekvensutredning som etter planen skal være ferdig i februar neste år.  

- Høringsfristen på forslaget gikk ut 15 desember, så nå blir det å gå inn i de problemstillingene som har kommet opp der. Parallelt med dette jobber vi opp mot flere europeiske aktører, både for å skaffe oss kunder og samarbeidspartnere – og ikke minst finansiering, sier Enoksen.

De to områdene som er under utredning skal utredes både med tanke på miljø, sikkerhet, støy og fugle- og dyreliv. Først om et års tid, når konsekvensutredningen er ferdig, vil initiativtagerne vite om ombyggingen blir noe av eller ikke.

Bred politisk oppslutning

Så langt er både Enoksen og Solsvik nokså sikre på at det går deres vei.

- Men det er klart, vi må gjennom arbeidet i 2018 vise at vi både kan ivareta sikkerheten til befolkningen - og miljøet - på en god måte. Vi må også vise at det er kommersielt mulig å gjennomføre dette, men det tror vi at vi skal klare, sier Enoksen.

Per i dag er ASC i kontakt med fem store og internasjonale selskaper som er interessert i å samarbeide med dem om prosjektet.

- Forhåpentligvis får vi i løpet av et par måneder svar på hvem av dem vi skal knytte oss til, sier han.

Politisk opplever både han og Andøy-ordføreren at det er en bred oppslutning rundt prosjektet, både fra Nordland fylkeskommunes side, og regjeringen og Stortinget.

- På et eller annet tidspunkt må vi jo ha en ganske tung finansiering for å få dette til, men det regner jeg med at vi kommer til å få, sier Enoksen optimistisk.

Eksakt hvor mye det vil koste å sette opp et nytt og massivt industrikompleks er vanskelig å anslå så tidlig i prosessen. Det avhenger ikke bare av hvilke av de to aktuelle fasilitetene det kan bli aktuelt å bygge på, men også av hva det vil koste å bygge ut eksisterende infrastruktur. Uansett er det snakk om betydelige investeringer.

Kostnader på rundt en milliard kroner

- Vi har ikke noen nøyaktige tall ennå, for det er jo en del av det vi ønsker å finne ut av i løpet av utredningen. Men vi snakker nok over tid kanskje opp mot en milliard kroner, sier Enoksen.

De to lokalitetene det står mellom, Børvågen og Bømyra, har ulike "egenskaper" – og i løpet av året må ASC og kommunen ta stilling til hvilken av disse to plassene som egner seg best for en utbygging.

- En etablering som dette forandrer jo hverdagen til de som bor nærmest, og på Andøya. Det blir et industriområde som blir etablert midt i et område hvor det i dag er nærmest uberørt natur. Det skal både utredes og tas på alvor at dette skjer, for det er ikke noe som blir borte etter noen år. Det vil være noe som er der i tiår fremover, så denne jobben må gjøres grundig, sier Enoksen.

Solsvik er enig, og han fremhever det derfor som positivt at motstanderne av prosjektet bringer innvendingene til torgs nettopp nå, så tidlig i prosessen:

Per i dag heller verken Enoksen eller Solsvik mer mot den ene lokasjonen enn den andre. Til syvende og sist vil det være sikkerheten som avgjør, sier de. Det er mange faktorer som vektes, og det handler om alt fra eksplosjonsfare til eventuelle begrensninger på størrelsen på rakettypene som skal brukes.

- Sikkerheten til befolkningen er alltid første prioritet, både her i Oksebåsen hvor vi holder til i dag – og for øvrig. Kan vi ikke gjøre det på en trygg måte, så blir det ikke noe av. Vi skal ikke utsette folk for fare på noen som helst måte, understreker Enoksen.

- Vi må få det til innenfor de rammene som er, og da heller eventuelt se på restriksjoner i forhold til hvordan oppskytingene skal skje, sier han, og legger til at det eksempelvis er mulig å endre kursen til en rakett etter en oppskyting, men at det igjen vil være mer drivstoff- og kostnadskrevende.

Flyplassen er "et ess i ermet"

Andøya Space Center har også et annet fortrinn; nemlig nærheten til en godt utbygd flyplass, med lang rullebane.

- Det nye er at man bruker fly til å løfte raketter, for så å droppe dem før man starter dem. Flyplassen her på Andøya er jo også utrolig godt egnet til den typen utskytning av satellitter. Andøya er i så måte også en av de få plassene hvor man både kan etablere en tradisjonell oppskyting, og også bruke fly, så det er også noe vi ser nærmere på.

Stortinget har, også i etterkant av vedtaket om nedleggelse av Andøya flystasjon, vært tydelig på at den militære flyplassen på Andenes må beholdes. Ikke bare for å ta ned passasjerfly, men også fordi flyplassen har en permanent godkjenning for å ta imot større lastefly.

Bare i løpet av det siste året har både verdens største lastefly, og et par jumbo-jet’er landet på flyplassen på Andenes.

- Er det mye som må endres når det kommer til infrastruktur, for å få til en etablering av en ny rakettskytebase?

- Det må nok gjøres noe, men i hovedsak vil det være snakk om å bruke båter. Vi vil være avhengig av en stor flyplass også, hvor vi kan ta ned store lastefly, men først og fremst vil det være snakk om å bruke båter til havna i Risøyhamn - og annen transport derfra. Veiene skal i utgangspunktet være i grei stand, men det er klart at vi må tenke på alt fra nytt vannverk til tilførsel av kraft og energi - og mange andre faktorer, men alt dette er en del av det vi nå jobber med, sier Enoksen.

Kort tidsfrist

Konsekvensutredningen må være ferdig før det blir tatt en investeringsbeslutning. Planen er at utredningen skal behandles i kommunestyret allerede i februar 2019.

- Vi tar sikte på at vi da skal ha på plass både finansiering og samarbeidspartnere slik at vi kan gå i gang med investeringer så fort som mulig etterpå. Det er en ganske stram og krevende tidsplan, men det må vi få til, sier konsernsjefen og ordføreren.

Flere av kundene til ASC vil gjerne ha oppskytninger før den tid, og allerede i løpet av neste år, men så raske klarer ikke ASC å være.

- Forhåpentligvis kan vi klare å ha kommet så langt på slutten av 2020 at vi kan klare å gjøre en forsiktig start, men da skal jammen det meste klaffe, sier "rakettsjefen" selv.

Andøya Space Center - før og nå

Håper på knoppskyting – på sikt

Om Enoksen og Solsvik lykkes med prosjektet gjenstår å se, men selv har de troa. I tillegg til år med erfaring, siden senterets etablering tidlig på 60-tallet, går Andøyas geografiske plassering stadig igjen som et konkurransefortrinn.

Men, sier ordfører Jonni, alvorlig og engasjert:

-  Det er langt mer enn en Andøya-sak, dette. Det er en nasjonal sak, og en nordområdesak. Men det gjelder jo hele prosjektet, og hele virksomheten her, sier han.

- Hva det kan føre til på sikt, av knoppoppskyting og andre etableringer, det er vanskelig å si. Men nærheten til en slik base vil jo være et fortrinn som gjør at man kan se for seg at man kanskje får andre til Andøya som vil etablere seg innen Space og Aero-Space eller droner. Det blir spennende år fremover, kommenterer «rakettsjefen» selv, konsernsjef Enoksen

ASC er organisert som et aksjeselskap. 90 prosent av aksjene eies av Nærings- og fiskeridepartementet (og forvaltes av Norsk romsenter), og de øvrige ti prosentene eies av Kongsberg Defence Systems.

Konsernet består av tre selskaper, som alle har hatt en betydelig vekst de siste årene.

Datterselskapet Andøya Test Center (ATC) har ansvaret for AECs forsvarsrelaterte virksomhet, og jobber primært mot det marine- og luftbaserte forsvaret. Senteret driver blant annet med testing av våpensystemer og missiler. ATC har en langtidskontrakt med det norske forsvaret, jobber også for Norges allierte, og har blant annet land som Tyskland, Nederland, Polen, Belgia og Canada på kundelista.

Selskapet NAROM (Nasjonalt ansvar for romrelatert opplæring) er delvis finansiert over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, og driver blant annet etter- og videreutdanning av lærere fra Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Morselskapet ASC har også en betydelig virksomhet på dronesiden. Også på dette feltet ser AEC store muligheter for vekst – både nasjonalt og internasjonalt.