Anniken Huitfeldt vil øke norsk militær tilstedeværelse i nord

Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier mener at sikkerhetspolitikken som regjeringen skisserer i den siste nordområdemeldingen fører til økt militarisering av nordområdene. Hvis Norge er i stand til å selv forsvare egne grenser, vil dette berolige Russland, mener Heier.

Etter regjeringen lanserte den siste stortingsmeldingen om nordområdene i slutten av november har debatten om hvordan Norges sikkerhetspolitikk burde føres pågått hos High North News. 

Anniken Huitfeldt er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun leder også komiteen som behandler nordområdemeldingen. 

Huitfeldt mener at Norge trenger USA og NATO for å være i stand til å håndtere sikkerhetsutfordringene i nordområdene. 

Hva tenker du om analysen til Heier?

– Heier skal selvfølgelig ha sin akademiske frihet. Men her står vi nok et stykke fra hverandre i den sikkerhetspolitiske analysen. Jeg er opptatt av å finne riktig balanse mellom avskrekking og beroligelse i norsk sikkerhetspolitikk i nordområdene. Denne balanseringen må bety at når spenningene øker og avskrekking blir mer relevant, er det ekstra viktig samtidig å vektlegge tiltak for beroligelse og å satse på dialog og samarbeid. Det er altså ikke en motsetning mellom avskrekking og beroligelse. De to tilnærmingene henger tvert imot tett sammen. Når spenningene øker burde vi intensivere dialogen og samarbeidet. 

Økende spenning

Er det noen elementer fra Arbeiderpartiets nordområdestrategi som kan bidra til å redusere den sikkerhetspolitiske spenningen i Arktis? 

– Vi vil styrke nordområdesatsingen i en tid hvor spenningene øker. Vi har valgt å utpeke nordområdepolitikken til Norges viktigste fredsprosjekt. Det er ikke fordi nordområdene er preget av ufred, men fordi fred og stabilitet ikke kommer av seg selv. Vi vil basere forholdet til Russland på fasthet og forutsigbarhet, kombinert med samarbeid og dialog. 

Hva ville forskjellen vært om man fører Arbeiderpartiets nordområdepolitikk, og regjeringens politikk? Er det noe dere ville gjort annerledes?

– Hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk ligger fast. Det er en fordel for Norge. Men jeg var for eksempel ikke helt enig med hvordan Høyre og regjeringen håndterte seilingen til amerikanske marineskip nær Kolahalvøya nå i sommer. Da advarte sjefen ved Forsvarets operative hovedkvarter mot økt spenning. Det er en advarsel vi politikere bør lytte til. Det er viktig å opprettholde retten til fri navigasjon til havs, ikke minst for en nasjon som Norge, men det betyr noe hvem som gjør denne jobben i våre nærområder.

– Jeg tror at forholdet til USA blir mer normalisert etter at Biden inntar Det hvite hus. Utgangspunktet er at den militære asymmetrien i nord er enorm og at vi ikke klarer oss uten allierte. Dette er et grunnleggende premiss i norsk sikkerhetspolitikk. Men det er viktig å balansere uttalelsene når det gjelder amerikansk opptreden. Vi trenger dem, men vi bør i fellesskap opptre klokt og forutsigbart i nordområdene.

Da er du enig med Hårek Elvenes (H) som sier at Norges evne til avskrekking og forsvar er uløselig knyttet til vårt NATO-medlemskap, hvor USA utgjør den største militære kapasiteten?

– Dette er en grunnleggende forutsetning for Norges sikkerhetspolitikk, så der er vi helt enige. Men det betyr ikke at jeg er enig med ham i alt. 

Outsourcing av det norske forsvaret

Burde Norge bygge opp sitt eget forsvar slik at man slipper å outsource forsvaret av Norges grenser til USA og NATO?

– Det vil kreve enormt med ressurser. Asymmetrien er så fundamental i nord, altså forskjellene i militær kapasitet. Forsvaret av Norge har siden 1949 vært basert på NATO og støtte fra våre allierte.

Burde det være et mål?

– Sikkerhetspolitikken må ta utgangspunkt i realiteter. Realiteten er at den militære asymmetrien er enorm i nordområdene. Den erkjennelsen ligger til grunn for at vi siden andre verdenskrig har bygget forsvaret av Norge på NATO. Dette behovet har ikke blitt noe mindre de siste årene. Men det er viktig at vi selv er tydelig tilstede i nord. Derfor var det viktig for Arbeiderpartiet å kjøpe nye overvåkningsfly, slik at det er norske overvåkningsfly som overvåker våre egne nærområder, sier Huitfeldt og legger til:

– Forsvaret av Norge handler i hovedsak om våre enorme havområder i nord. Hvis vi ikke kan beskytte dem kan vi ikke forsvare Norge. I størst mulig grad burde vi være i stand til å gjøre denne jobben selv. Derfor trenger marinen flere overflatefartøy. Vi får nye ubåter, nye overvåkningsfly, og vi innfaser nye kampfly. Men gitt asymmetrien i nord ville vi om det skulle oppstå en storkonflikt være nødt til å stole på våre allierte.

Hva bør etter din mening være de viktigste trekkene i Norges fremtidige sikkerhetspolitikk?

– Det er å øke den militære tilstedeværelsen i nord. Flytte mer av forsvarsledelsen til nord. Bruke naboskapspolitikken også som et redskap til å redusere spenningen i nordområdene. Fortsette folk-til folk-samarbeidet, politisk samarbeid og diplomatisk kontakt mellom Norge og Russland. Det er også viktig at den norske base- og atompolitikken ligger fast.