- AP vil bruke politiske virkemidler i nord

Read Article in English

- Vilje til politiske prioriteringer kontra markedsstyrt utvikling. Der ligger den store forskjellen mellom Arbeiderpartiets ønsker for nordområdene og Regjeringens nordområdestrategi.

Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen er klar: - Arbeiderpartiets vilje og evne til å bruke politiske virkemidler for å nå målsetningene i nordområdene er en avgjørende forskjell mellom oss og Regjeringens nordområdestrategi.

Tar strategiske grep

- Der Regjeringen sier de vil legge til rette for næringsutvikling, la markedene styre utviklingen, der tar vi grep og peker på hvilke næringer som er strategisk riktig og viktig å utvikle. Vi mener det ikke kan overlates til markedene alene.

Det gjelder både nasjonalt og internasjonalt, sier Sivertsen i en samtale med High North.

- Når Regjeringen vil overlate fremdriften til markedet, og selv bare «legge til rette», som de sier, er det feilslått politikk. Man må ville noe. Ta for eksempel FRAM-senteret i Tromsø.

Politiske beslutninger

Der er det skapt et verdensledende miljø knyttet til forskning på forhold i Arktis, og det har skjedd over veldig få år. Dette har ikke vokst frem på grunn av et marked, men er et resultat av en politisk beslutning.

Norges store eksport av knowhow innenfor olje- og gassektoren er resultat av politiske beslutninger. Ren markedstenkning ville gjort oss til en eksportør av olje og gass.

Det som skjedde var at det ble stilt krav om læring, om overføring av kunnskap slik at vi kunne skape en norsk næring i tilknytning til olje- og gassvirksomheten. Det var politiske vedtak som har resultert i at Norge er verdensledende offshore, hevder Sivertsen.

Eget nordområdekapittel

I programmet som Arbeiderpartiets landsmøte nylig har vedtatt har nordområdene fått et eget kapittel.

- Vi skiller ikke mellom innenriks- og utenrikspolitikken, slik Regjeringen gjør i sin strategi. For landsdelen og for Arbeiderpartiet er det viktig å være tydelig på at nordområdesatsingen, som vi gjorde til den viktigste satsningen i utenrikspolitikken er en nasjonal satsing, ikke en landsdelssatsing.

«Leksa om havet»

- Hvorfor får nettopp nordområdene da et eget kapittel i Aps program, mens resten av programmet er «nasjonalt»?

- Nettopp fordi det fremdeles er en svært viktig satsing for nasjonen. Da kommer leksa om havet igjen, det er i nord havet er, det er der mulighetene er. Havet er en av hovedsøylene i vårt program og i nasjonens fremtid.

Vi har seks ganger mere hav enn land og 80 prosent av det havet vi har er nord for polarsirkelen, presiserer Sivertsen.

Industribygging i nord.

Balanse er viktig for utviklingen av de nordlige regionene, som det er for resten av landet. Norge har dessuten gitt uttrykk for at vi kan eller skal være «Europas grønne batteri».

I Arbeiderpartiets program tas det til orde for en «industriell utnyttelse av vannkraftressursene i Norge, da dette gir høyere verdiskaping og sysselsetting enn eksport alene», som det heter.

Alltid balansegang

- Dette er uttrykk for en spenning, eller disharmoni, mellom, mål om industribygging og miljøvern?

- Det er jo en balansegang her – mellom det å delta i et kraftmarked og det å skulle ivareta det som er et konkurransefortrinn for norsk industri. Fortrinnet det er å ha en evigvarende og utslippsfri ressurs som vannkraften må forvaltes på en klok måte.

- Men hva slags industriutbygging ser dere for dere i Nord-Norge?

Vannkraft og vindkraft

- Først og fremst basert på energi, vannkraft og vindkraft. Det er en innsatsfaktor, men det er også en industri i seg selv, en teknologisk avansert industri. Med vannkraften har vi også opparbeidet oss et kompetansemessig fortrinn innenfor prosessindustri.

Den kompetansen finnes mange steder, ikke minst i Nordland. Der finner man selskaper som konkurrerer og markerer seg globalt.

Så har vi havet, fisk. Fisken er viktig or den har vi forvaltet godt opp gjennom årene. Vi har havbruk, som i oppdrett, og vi ser en utvikling av ny industri og nye arter – gjerne lenger ned i den økologiske næringskjeden.

Spenning i mineraler

De siste årene er det mange som har etterlyst sterkere satsing på mineralnæringene, også i Nord-Norge. Og uten denne næringen er det umulig å forestille seg noe grønt skifte.

- Det grønne skiftet per i dag er totalt avhengig av teknologi som innebærer dataprosessorer og alt som ellers følger med digitaliseringen og nanoteknologien – det baserer seg på mineraler.

Og Eirik Sivertsen er klar på at vi ikke bare kan sitte og overlate utvinning av mineraler til Afrika eller Kina eller alle andre steder enn her. Samtidig må man erkjenne at mineralindustri, eller gruvevirksomhet, er en stor belastning på lokalmiljøet gjennom støy og støv og utslipp.

Ingen blankofullmakt

- Det er også problematisk fordi det kan komme i konflikt med andre næringsinteresser, som reindrift, som landbruk, som turisme. Det oppstår dilemmaer, og det kan ikke være slik heller, at mineralnæringen får blankofullmakt, koste hva det koste vil.

Det er ikke aktuell politikk, sier Sivertsen, og presiserer igjen balansen og at slike konflikter krever avklaringer.

Plantiden må kortes ned

- Men, der det helt klart kan gjøres noe er lengden på planprosessene. Planavklaringer i forhold til samfunnsmessige interesser – der må det være rom for å gjøre ting kjappere, også når det gjelder avklaringer for mineralvirksomhet, mener Eirik Sivertsen.

- Den måten myndighetene i dag anvender forvaltningsregimet i denne sektoren, er ikke spesielt næringsvennlig. Dette må vi kunne gjøre på en bedre måte, og det er det rom for innenfor dagens lovverk.

Arealkonfliktene lever videre

Sivertsen er imidlertid også klar på at man vil måtte leve med ulike arealkonflikter, også i andre næringer enn mineralnæringen. Ikke minst gjelder det innenfor havbruksnæringen, der nye oppdrettsanlegg møter motstand flere steder.

- Ja, og Arbeiderpartiet har gjort en erkjennelse av at havbruksfondet som ble opprettet etter et forlik på Stortinget ikke fungerer etter hensikten. Vi må få satt i gang et arbeid som ser på hvordan kommunene kan få større ringvirkninger og positive effekter av at man stiller arealer til disposisjon for økonomisk virksomhet.

Helhetlig politikk

Arbeiderpartiet har alltid stått for, og vil alltid stå for, en helhetlig politikk, sier Sivertsen, og erkjenner samtidig at det kanskje ikke er det som fremstår som mest «sexy».

- Men det finnes ingen «quick-fix», det er ikke slik at det er helt åpenbart at et hensyn skal kunne gå foran alle andre. Slagordet «Alle skal med» uttrykker en ganske klar verdi knyttet til hvordan vi tenker.

Arbeid til alle handler om individet, at man skal kunne ta vare på seg selv, egen verdighet. Men det handler også om verdiskaping, arbeid for alle her i Nord-Norge handler jo også om å ta vare på og utnytte de mulighetene vi har for å bygge samfunn.

Samfunn med små forskjeller

Det er en kjerneverdi i det norske samfunnet at vi har relativt små forskjeller. Dette tas best vare på gjennom at vi bygger samfunn, lokalsamfunn, i fellesskap – og lukker forskjellene der de er blitt for store.

Og hva skiller da vår politikk fra Regjeringens politikk nå? Jo, hovedskillet går ved vår evne og vilje til å bruke politiske virkemidler. Mens Regjeringen vil legge til rette for næringslivet, uten å si noe om hva slags næringsliv, så har vi en klar oppfatning av hva som er strategisk riktig – ikke minst i nord, hevder Eirik Sivertsen, som står først på Arbeiderpartiets liste til Stortinget fra Nordland.