-Arktis i Barentshavet er noe helt annet enn Arktis i Alaska

Statoil-sjef Eldar Sætre mener det er umulig å trekke paralleller mellom Arktis i Alaska og Arktis i Norge og Barentshavet.  

- Vi bruker ordet Arktis, men det er et vidt begrep. Det går hele veien fra permanent is til det klimaet vi har i Norge. Og avgjørelsen om å til å trekke oss ut av Alaska handlet spesifikt om Alaska. Det var ikke relatert til Arktis i Barentshavet, sa Sætre i en debatt under Statoils Høstkonferanse.

Han fortalte at tilbaketrekningen fra Alaska handlet om kostnader og komplekse ressurser. Og at det ikke kan trekkes konklusjoner i forhold til Statoils framtid i norsk Arktis og Barentshavet.

- I Alaska handlet det også om ressurspotensialet, og konklusjonen i Barentshavet ser helt annerledes ut. Og jeg ser fram til den 23. konsesjonsrunde, og håper vi kan komme med en god søknad, sa Sætre.

Runden omfatter 57 blokker, eller deler av blokker. Disse fordeler seg på 34 blokker i Barentshavet sørøst (det tidligere omstridte området mot Russland), 20 blokker i øvrige deler av Barentshavet og 3 blokker i Norskehavet. Regjeringen tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2016.

- Vi ville aldri meldt oss på 23. konsesjonsrunde dersom vi ikke så potensialet i områdene i Barentshavet, sa Sætre.

Les også "A trend to leave the Arctic"
 

-Barentshavet er fortsatt lovende

Olje- og energiminister Tord Lien (FrP), som også deltok i oljedebatten sammen med Sæter, direktør for IEA Dr. Faith Birol og Anita Marangoly George fra Verdensbanken, poengterte at det var store forskjeller i det Arktis mange omtaler som en enhet.

- Jeg er veldig optimistisk, og forstår virkelig ikke hvorfor alle forsøker å sammenligne kystlinjen i Nordland, Troms og Finnmark og nordområdene i Norge med Arktis i Alaska, sa Lien.

Etter at både Statoil og Shell trakk seg ut av Alaska, og så at det ikke var like attraktivt som de først trodde det var, er det mange som lurer på om optimismen i Barentshavet fortsatt er til stede i Norge. Og om Barentshavet ser like lovende ut i dag som for et år siden.

- Jeg er en av 500.000 nordmenn som er født og oppvokst i de arktiske regionene i Norge, og norsk-arktiske regioner kan overhodet ikke sammenlignes med noen andre arktiske regioner i verden, sa Lien.

Han sammenlignet norske arktiske farvann og kystområder med Nordsjøen, og mente det var helt feil å bruke et samlende begrep som Arktis når det var snakk om muligheter for oljeutvinning.

- Våre kystområder i Nordland, Troms og Finnmark er mer lik Nordsjøen enn andre arktiske havområder. Og vi har hundre års industriell erfaring fra disse farvannene, og har hatt oljeutvinning i disse regionene i over 30 år, sa ministeren.
 
 
Kritisk viktig ressurs

I følge Statoil-sjefen vil olje og gass forbli en viktig energiressurs i mange år framover. Nå ønsker han å tilpasse selskapet ved å kutte kostnader, og bli verdens mest karboneffektive olje- og gassprodusent.

- Lavere olje- og gasspriser koster, og utfordrer industrien til å bli lavkostnadsprodusenter. Industrien er i ferd med å snu. Og selskap og land som viser at de takler både lave priser og lavere produksjonskostnader, vil bli vinnere i framtiden. Og Statoils ambisjoner er å være selskapet som aktivt former framtidens energi, sa Sætre.

Han vil prioritere å være et eksempel for hvordan olje- og gassindustrien kan endres.

- Vi må gjøre høykostnader om til lavkostnader, vi må samarbeide og danne allianser for å løse industrielle problemer og vi må inn i en lavkarbon-framtid, sa Sætre.

Ambisjonen er å opprettholde dagens produksjonsnivå på norsk sokkel fram mot 2030. Og dette mens teknologi og innovasjon finner nye og smarte måter å få ned både kostnader og utslipp. Han mener en oppslutning om effektive lover og regler framstår som den beste måten bransjen kan bidra på.

- Høy pris på karbonutslipp i en global kontekst er det beste måten å kutte utslipp. Vi må ha mer regulering og kostnader ved karbonutslipp. Og det er ikke vanlig i vår bransje at vi ønsker utgifter, så dette er et tegn på at noe skjer på innsiden av industrien, sa Sætre.

Les også "Optimisme - selv om bunnen er nådd for norsk olje og gass
 

Gass må erstatte kull

I overgangen til et lavutslippssamfunn mener Statoil-sjefen at gass med sitt betydelig lavere utslipp, bør bli erstatter når kull utfases som energikilde.

- Uansett hvilken drøm vi har i forhold til energikilder, er realiteten at olje og gass vil forbli i lang tid. Energisystemene forandres sakte. Men hvordan skal vi produsere, spør Sætre, som mener produksjon av gass vil ha en umiddelbar effekt på miljøet.

I dag selger Norge gass til særlig Storbritannia, Tyskland og Nederland, der den brukes i alt fra tyske og engelske gasskomfyrer til industriproduksjon, blant annet ved Hydros tyske aluminiumsverk. Og signaler fra Europakommisjonens tilstandsrapport «State of the Energy Union», og den britiske energiministerens tale om Storbritannias energipolitikk sist uke, viser et stadig større behov for gass.

- Jeg ble oppmuntret av signalene om at gass fortsatt vil spille en viktig rolle, sa Sætre.

Klimamøte vil gi svar

Forut for klimatoppmøtet COP21 i Paris la Sætre vekt på hva som kreves av politikerne, som må sette kursen med effektiv politikk. Men også av industrien, som må gjøre mesteparten av jobben for å løse den globale klimautfordringen. En utfordring som handler om dekke økt etterspørsel etter energi, og samtidig redusere utslippene.

Så langt er forpliktelsene før COP21 i Paris ikke tilstrekkelige til at verden kan nå togradersmålet.

- Men det er noen tegn som gir grunn til optimisme. På den politiske siden er det større vilje og engasjement fra enkelte større aktører, inkludert USA og Kina. Fra næringslivets side ser jeg en økende erkjennelse av at det er på tide å gjøre noe og engasjere seg, sa Sætre.