Bedriftene i Nordland omsatte for 201 milliarder kroner

På kvinnedagen, 8. mars lanserte Indeks Nordland den siste rapporten med tall fra foregående år og prognoser for 2022. Og det var i stor grad gode nyheter som ble formidlet fra scenen på Sinus i Bodø av prosjektleder Erlend Bullvåg, som også er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Nord universitet.

Rapporten viser at bedriftene i Nordland til sammen omsatte for i overkant av 201 milliarder kroner i 2021. Det er en vekst på 10,6 prosent fra året før og skyldes økt eksport av metaller, kunstgjødsel, laks og annen sjømat. I tillegg førte et større tjenestekonsum og økte investeringer i det grønne skiftet til omsetningsveksten.

Nordland mister også færre innbyggere fordi sysselsettingsveksten bremser takten for befolkningsnedgangen. I 2021 flyttet 155 personer fra Nordland, mot 890 året før.

– Vi har vent oss til at det forsvinner folk hvert år, men fallet i Nordland stoppes nå av jobbskaping. Befolkningfallet øker fordi det skapes nye jobber inn i fylket som ikke finnes andre steder, sier Bullvåg til High North News.

Les rapporten her.

Lav ledighet

Økt aktivitet har sørget for bedre lønnsomhet for bedriftene. I snitt endte driftsmarginen for nordlandsbedriftene på ti prosent, som var godt over snittet i Norge på 6,5 prosent.

– Den høye økonomiske aktiviteten har gitt sysselsettingsvekst i alle regionene i Nordland der vi over tid har hatt lavest ledighet i landet. At næringslivet går så bra, til tross for en verdensomspennende pandemi, viser at bedriftene er svært robuste og tilpasningsdyktige, sier prosjektleder Erlend Bullvåg.

Han legger til at mange bedrifter har jobbet med innovasjon og utvikling de siste to årene, noe som også har bidratt til å øke lønnsomheten.

– I stedet for å legge ned har mange nordlandsbedrifter satset under pandemien, sier Bullvåg.

Prosjektleder i Indeks Nordland Erlend Bullvåg, avdelingsleder for industri, marin og maritim sektor hos Innovasjon Norge Liv Bente Kristoffersen og fylkerådleder i Nordland Tomas Norvoll (Ap) presenterte og kommenterte Indeks Nordland 8. mars. (Foto: Trine Jonassen)

Flere kvinnelige eiere

2021 kan også vise til et nesten like godt arbeidsmarked for kvinner som for menn.

– Det er flere kvinnelige bedriftseiere i Nordland. Rundt 25 prosent av bedriftene har nå kvinnelige eier, sier Bullvåg.

Mange av disse er gründere. Bullvåg tror veksten delvis skyldes at flere kvinner tar merkantil utdanning.

– Vi ser også et generasjonsskifte med flere kvinnelige gründere.

Framover mener Bullvåg at det blir viktig å holde trykket oppe for å få fart på den positive utviklingen.

 –Det må 2000 jobber inn i fylket for å stoppe fraflyttingen. Klarer vi å holde trykket på jobbskaping oppe, fikser vi fraflyttingen, mener prosjektlederen.

Mindre inntektsforskjeller

Det er ikke bare økonomien som peker i positiv retning.

– Selv om boligprisene har økt formidabelt i enkelte deler av fylket er det fortsatt sånn at snittprisene i fylket er lavere enn landsgjennomsnittet. Svært mange av oss bor dessuten romslig og vi har bedre tilgang til natur og friluftsliv enn det som er snittet ellers i landet. I tillegg er inntektsforskjellene mindre, det samme er risikoen for fattigdom og kriminaliteten er lavere enn når vi ser landet under ett, sier prosjektlederen.

I 2021 ble ble det 1100 færre unge i alderen 20 til 29 år, noe som forsterker trenden fra tidligere år. Parallelt ligger ungdommen i Nordland etter landsgjennomsnittet på en rekke områder.

– Vi ser det på hele utdanningsløpet, forteller Bullvåg.

Lavere gjennomføringsgrad

Men alt er ikke godt nytt. Elevene i grunnskolen har noe dårligere resultater på nasjonale prøver enn snittet for landet. Elevene i videregående skole har fortsatt lavere gjennomføringsgrad og utdanningsnivået i fylket er blant de laveste i landet.

– Dette er klare indikatorer på at vi må investere sterkere i barn og unges utdanning og oppvekstvilkår, mener Bullvåg.

Han mener at mye ligger til rette for at den positive økonomiske utviklingen vil fortsette i 2022, og der de viktigste driverne fortsatt vil være sjømatnæringen og industrien, men også tjenesteytende sektor.

Utfordringer

– Økte investeringer tilknyttet fornybar industri vil gi økt bygg- og anleggsaktivitet, som igjen vil gi økt etterspørsel etter blant annet rådgivende og tekniske tjenester. I tillegg vil offentlig sektor ha behov for å øke sin kapasitet og kompetanse knyttet til for eksempel arealplanlegging.

Bullvåg mener likevel at det er en rekke forhold som skaper utfordringer for videre utvikling.

– Vår økonomi er veldig eksponert mot internasjonale konjunkturer og både de kortsiktige og mer langsiktige makroøkonomiske effektene av Russlands meningsløse invasjon av Ukraina bremser veksten i 2022, sier Bullvåg.

Grønt skifte

Russland er i liten grad en direkte handelspartner for bedriftene i Nordland, så Bullvåg mener krigen i Ukraina ikke vil påvirke etterspørselen i særlig grad. Men for en del varer som vinterdekk, industriråstoff og ingredienser i laksefor må vi se etter andre kilder, mener han, og sier at de allerede ser tendenser til at krisen påvirker valutakurser, renter og råvarepriser.

– Videre er det grønne industrieventyret i Nordland avhengig av at både eksisterende og nyetablerte selskaper i fylket får tilgang til kapital. Her må staten gå inn å finansiere satsinger i større omfang enn i dag. Parallelt må selskapene forplikte seg til å bidra til ringvirkninger lokalt. Dette er virkemidler staten tidligere har tatt i bruk overfor petroleumsindustrien, og som nå bør rettes mot de nye fornybare satsingene.

På flere områder mangler Nordland arbeidskraft i dag. Bullvåg mener derfor at det i enda sterkere grad framover må rekrutteres personell fra utlandet og andre steder i Norge.

– Vi trenger en internasjonal skole for barna til utenlandske arbeidstakere som flytter til fylket for å jobbe i den nye, grønne industrien. I tillegg er det sånn at dagens ungdom er morgendagens arbeidstakere og skal vi lykkes med omstillingen må vi motivere unge i fylket til å ta en karriere i den grønne industrien som nå vokser fram, mener han.

Leder av Nordland fylkeskommune Tomas Norvoll (Ap) kommenterer Indeks Nordland 2021 og advarer mot å bruke all kraft på elektrifisering. (Foto: Trine Jonassen)

– De nye, grønne arbeidsplassene vil skape en større bredde i jobbtilbudet i fylket, men vi må ikke stoppe der. Vi trenger enda flere nye typer jobber skal vi greie å beholde ungdommen i landsdelen. Derfor bør jobbskaping være den viktigste satsingen framover skal vi få til en befolkningsvekst i fylket igjen, sier Erlend Bullvåg.

Han peker på taktskifte i industrien i Nordland hvor framtiden ligger i fiskeri, havbruk, medisinsk industri, reiseliv, romteknologi og samferdsel.

Advarer

Leder for fylkesrådet i Nordland fylkeskommune, Tomas Norvoll (Ap) advarer mot å satse all kraft på elektrifisering til tross for økonomisk vekst akkurat nå.

– Når dette er realisert er overskuddskrafta oppbrukt. Vår suksess hviler på overskudd av ren fornybar kraft som grønt stål, ammoniakk, hydrogen og vind. Derfor må vi bygge ut til lands og til havs. Nok energi er en del av den sikkerhetspolitiske verktøykassa vår. Å ikke bygge ut vindkraft vil være en historisk tabbe, sier Norvoll.

Han stiller spørsmålstegn ved om det er riktig å bruke bruke så mye overskuddskraft på elektrifisering av sokkelen mens land som Sverige og Storbritannia ligger langt foran i kappløpet om batteriproduksjon.

– Vi befinner oss i et kappløp for å få på plass nye, grønne verdikjeder og vi ligger allerede bakpå andre land i Europa når det gjelder batteriproduksjon. Her må staten og fylket inn med midler, avslutter Tomas Norvoll.