- Bellona har aldri fornektet industri. Vi er industrioptimister
Blant dresskledde menn går en høyreist kar med stort langt skjegg, stripete trøye og skinnjakke. Brillene er karakteristiske. Olav Brastad (60) er seniorrådgiver i Bellona, og tilstedeværelsen under Norsk industris årlige arrangement i Bodø, har sin historie og sin visjon.
-Det er 14 år siden jeg for første gang besøkte industrien i nord. Den gangen handlet det om smelteverket i Mo i Rana. Om de enorme støv- og kvikksølvutslippene, forteller Brastad.
Også da handlet engasjementet om endringer. Ikke nedleggelser.
-Vi er industrioptimister. Skal vi løse klimaproblemer må de gjøres industrielt. Bellona har aldri fornektet industri, sier miljøforkjemperen og tar et godt drag av sigaretten.
Han ler. Kaller det dualisme. At det går an å ta seg en røyk, og samtidig ha et ønske om å redde jordkloden.Kan ikke jobbe alene
Bellona erkjente tidlig at verken miljøorganisasjonene eller myndighetene alene kan drive frem løsninger på alle miljøutfordringene verden står ovenfor.
-Vi er en kritisk røst innen industrien. Og vi spiller en rolle. Både i forhold til hvermannsen, men også for å fortelle industrien om muligheter. Og vi blir ofte sett av mange premissleverandører, både politikere, pressen og forskere lytter til vår kunnskap, sier Brastad.
Han mener norsk prosessindustri er verdensledende. Og forteller at de på imponerende vis har klart å snu utslippskurven, og kuttet nesten 40 prosent av klimautslippene sammenlignet med 1990-tallsnivå.
-Det er så forbanna viktig å tenke langsiktig. Det er knapt en sektor som tenker mer langsiktig enn norsk prosessindustri, som hele tiden må tenke minst ti år fram i tid. De må forholde seg til framtidens miljøstandarder, sier Brastad, som tidligere var ordfører i Holmestrand kommune.
Framsnakking og samarbeid
Brastad forteller at Bellona har stor innflytelse. Og at det er viktig å være med når norsk industri møtes. I EU-systemet har Bellona fått rollen som en av de tyngste fagrådgiverne innen energieffektivitet og sikkerhet.
-I politisk sammenheng har vi i alle år snakket fram industrien, rollen den spiller og hvilke muligheter vi ser. Som jeg sa, så er vi teknologioptimister. Men framtidens produkter som produseres kan ikke ha et like stort fotavtrykk i framtiden, sier Brastad.
Han mener at det i årevis har vært for stor fokus på en type norsk industri.
-Det har vært for entydig fokus på Olje, og lite fokus på annen industri i Norge, sier han.
Satse på havet
Når det kommer til oljeutvinning i nord, mener Brastad at havet og mineralressursene er viktigere.
-Vi behøver havets ressurser. Fisken er en ting, men også den grønne salte skogen. Vi trenger biomassen. Også mineralressursene i nord er formidable, sier Brastad.
Han peker på at verden trenger mineraler, og at det er viktig å utnytte dette nå.
-Mineralnæringen kan lære av den tradisjonelle prosessindustrien, avslutter industrioptimisten, før han går inn til de dresskledde for å diskutere industri, knytte kontakter, snakke muligheter, klima og framtid.
Samarbeider med Bellona
Kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri, Finn Langeland, forteller at de har en samarbeidsavtale med Bellona.
-Vi er opptatt av å vise at Norsk Industri er en del av løsningen på klimaproblematikken. Og samarbeidet med Bellona er tuftet på en viktig faktor. Og det er teknologioptimisme, sier Langeland.
Han mener at teknologi kan gjøre dagens tilsynelatende uløselige problemer til bagateller.
-Vi samhandler med Bellona på internasjonalt nivå. Og den eneste løsningen på klimaproblemene er at vi får de samme klimakravene over alt. Det skal ikke nytte å flytte en bedrift til et annet land, sier Langeland og legger til at Olav Brastad har høy troverdighet i det politiske rom.
-Han er en flink fagmann og en god medspiller. Og etter min personlige oppfatning, er Bellona unike. Der andre miljøorganisasjoner fokuserer på forbud, fokuserer Bellona på teknologi og løsninger, sier Langeland.
Fakta om EUs klima- og energimål for 2030
EUs stats- og regjeringssjefer er enige om Unionens klima- og energipakke for årene fram mot 2030. Den er delt i tre hovedmål.
Det første målet er et kutt i utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet skal være bindende, og alle medlemsland i EU må bidra.
Det andre målet er en økning i andelen fornybar energi til 27 prosent. Dette målet skal være bindende på EU-nivå.
Det tredje målet er en økning i energieffektiviteten på 27 prosent. Denne målsettingen blir «indikativ» og dermed mindre forpliktende. Kilde: EU
Fakta om Bellona
Bellona er en stiftelse som ble etablert i 1986 av Fredric Hauge og Rune Haaland.
Den har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse.
Stiftelsen har kontorer i Murmansk, St. Petersburg, Washington DC, Brussel, samt hovedkontoret på Vulkan i Oslo.
I dag er organisasjonens viktigste satsingsområder energi (som fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering, transport og hydrogen), havbruk og fiskeri, miljøforvaltning, samt miljøproblematikk i Russland.
Organisasjonen består av blant annet atomfysikere, journalister, sivilingeniører, biologer, økonomer og samfunnsgeografer, som arbeider tverrfaglig og ofte i dialog med forskningsinstitusjoner. Kilde: Wikipedia og Bellona