Ber medlemmene holde seg unna Finnmark

- Det er helt uinteressant å kaste bort tid og penger på prosjekter i Finnmark slik situasjonen er nå, sier styrelederen i Norsk Bergindustri. 

Politikerne snakker seg stadig varme om sin satsing på mineralnæringen, men i praksis skjer det ingenting. Mye av problemet er forholdet mellom mineralnæringen og urfolksinteressene. Og siden Sametinget ikke har gitt sin tilslutning til Mineralloven står utviklingen i stein, spesielt i Finnmark. 

I Norsk Bergindustri fraråder man medlemsbedriftene å gå inn i prosjekter i Finnmark. 

- Det er helt uinteressant å kaste bort tid og penger på prosjekter i Finnmark slik situasjonen er nå, sier styreleder i Norsk Bergindustri Hanne Markussen Eek.

Under mineralkonferansen Geonor denne uken var både bransjeorganisasjonen og Sametingspresidenten enige om at rammeverket må på plass for å komme ut av dagens limbo. 


Politiske gisler 

- Det er en samfunnsoppgave for politiske aktører, myndighetene og Sametinget å komme til enighet om rammeverket, ikke en næringsoppgave. Slik det er nå blir våre medlemmer holdt som politiske gisler, sier Eek. 

Sametingspresident Aili Keskitalo forstår Norsk Bergindustri.  
- Jeg har forståelse for at det oppleves som politisk risikabelt, det er en virkelighet jeg også kjenner, det er politisk risikabelt slik det er i dag. Vi mangler det rammeverket vi trenger, og jeg forstår den frustrasjonen næringen opplever. Slik det er nå er det opp til hvert enkelt selskap å etterleve staten Norges folkerettslige forpliktelser, og det er ikke en situasjon vi ønsker fra Sametingets side, jeg tror ingen samiske aktører ønsker at det skal være slik som nå, sier Keskitalo. 

Og legger til at Sametinget er veldig åpne for å etablere en felles agenda med industrien om å komme bort fra dagens situasjon. 


Myndighetene vil ikke ta opp tråden

Men selv om både industrien og Sametinget er enige om at loven må på plass, er det bare sentrale myndigheter som kan endre det. Da dagens lov ble til hadde Sametinget og Stortinget konsultasjoner underveis, men man klarte ikke å komme til en løsning Sametinget kunne gi sin tilslutning til.

Aili Keskitalo fortalte hva det står i under et intervju med High North News denne uken. 

- Det var ikke Sametinget som avsluttet konsultasjonene med Stortinget slik det ble gjort, det var en ensidig beslutning fra Departementet om at det ikke var noen vei videre. Jeg håper vi alle har lært av den situasjonen, det har ikke gått raskere, og det har ikke blitt mer forutsigbart siden da, sier Keskitalo. 

- Hvordan er dialogen nå med de politiske myndighetene? 

- Det foregår slik at vi sier at vi vil ha endret Mineralloven og er åpne for å gå i dialog om det. Også får vi til svar at det ikke står på agendaen nå. 

- Hvordan tolker du det? 

- Det tolker jeg som et nei, det er ikke så mange andre måter å tolke det på. 

- Dagens regjering har sagt de skal gå fra dialog til handling, er det det vi ser? 

- Det har ikke blitt noe mer mineralvirksomhet i samiske områder siden den nye loven kom. Jeg savner at man stikker fingeren i jorda, ser på dagens situasjon og spør om det er slik man vil ha det? Vi vil ikke ha det slik, og jeg håper den erkjennelsen også vil dukke opp i Oslo, sier sametingspresidenten. 


Får full støtte

Hun får full støtte fra Norsk Bergindustri: 

- Vi har sendt brev med oppfordring om å startet arbeidet igjen. Det er veldig beklagelig å oppleve at det ikke er mye kontakt mellom Sametinget og departementet om denne saken. Vi håper det endrer seg, sier Hanne Markussen Eek. 

For om de er uenige om mye er både Sametinget og Norsk Bergindustri skjønt enige i ett: Mineralloven må revideres, og det er regjeringens ansvar. 

- Hvis vi skal få til noe som helst av mineralnæring i Sapmi må loven ligge som et klart fundament for hele området. Har du ikke et lovverk i bunn er det vanskelig å få på plass de standardene og retningslinjene som må være på plass for etableringer i urfolksområder, sier Eek.