Betydelig styrking av fylkeskommunene i Nord-Norge

Utvalget som har sett på oppgaveoverføring fra staten til regionene foreslår en betydelig styrking av de nordnorske fylkeskommunene.

Det ligger en betydelig overføring av makt fra staten til de nye fylkeskommunene i Nord-Norge i det forslaget ekspertutvalget for oppgavefordeling nylig overleverte kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Styrke fylkeskommunene rolle

I rapporten kommer utvalget med en rekke konkrete forslag som vil overføre makt og økonomisk myndighet til fylkene, på bekostning av statlige institusjoner og departement.

Dokumentet fra ekspertene slår fast at:

Utvalget mener at regionreformen gir grunnlag for å styrke rollen til fylkeskommunene i Nord-Norge som samfunnsutviklere og utøvere av nordområdepolitikken.

Tilpasse nordområdepolitikken

På spørsmål om nordområdepolitikken bør tilpasses regional forhold, og dermed i større grad underlegges regionalpolitiske utfordringer, svarer utvalget også et klart ja.

Her tar utvalget utgangspunkt i regjeringens egen nordområdestrategi, der det blant annet heter at: Lokal og regional kunnskap er en av våre viktigste byggesteiner for en god nordområdepolitikk.

Tar penger fra Utenriksdepartementet

Videre mener utvalget, som ble ledet av professor Terje B. Hagen ved Universitetet i Oslo, at nordområdepolitikken vil virke bedre og mer effektivt hvis den i større grad ses i sammenheng med øvrige fylkeskommunale oppgaver, herunder samferdsel, ressursforvaltning, kultur, næringsutvikling, kompetanse og utdanning.

Konkret mener utvalget at halvparten av pengene fra Utenriksdepartementets tilskuddsordning Arktis 2030 bør overføres til, og bli fordelt av fylkeskommunene.

Forskningsrådet kvalitetssikrer

Det forutsettes at pengene skal tildeles tiltak med landsdelsperspektiv som igjen skal bygge opp under nordområdestrategien. I statsbudsjettet for 2018 er det satt av omkring 130 millioner kroner til Arktis 2030.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge forslås for kvalitetssikring av forskningsprosjekter og bedriftsrettede tildelinger av penger fra ordningen.

I tråd med nasjonale anbefalinger

Ekspertutvalgets forslag for de to nye fylkeskommunene i Nord-Norge er helt i tråd med hva utvalget skriver om oppgaver innenfor nærings- og distriktsutvikling gjennom hele rapporten, og i hele landet.

Det tas til orde for sterkere fylkeskommunal innflytelse i Innovasjon Norge, at de regionale utviklingsmidlene for forskning (RFF) blir styrket, at hele Siva (Selskapet for industrivekst) overtas av fylkeskommunene, at ansvaret for regionale næringsprogram overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunene og at IBU-midlene overføres til fylkeskommunene til videre fordeling til Innovasjon Norge.

Forankret i nordområdestrategien

IBU-midlene (investering og bedriftsutvikling i landbruket) fordeles i dag direkte fra Landbruks- og matdepartementet.

De spesifikke og konkrete forslagene som gjelder den nordlige landsdelen har utvalget forankret i regjeringens nordområdestrategi, der det pekes på at i den nye strategien har den innenrikspolitiske dimensjonen fått en tydeligere plass enn tidligere:

Behov for bedre koordinering

Målene i nordområdepolitikken skal nå ses i sammenheng med regional- og distriktspolitikken.

Videre heter det at: I strategien erkjennes behovet for bedre koordinering mellom sektorene og aktørene som påvirker utviklingen i nord. Samordningen mellom de statlige institusjonene og politikkutviklere på regionalt og lokalt nivå skal forbedres.

Ansvarliggjøring

En vesentlig begrunnelse fra ekspertutvalgets side for å foreslå den relativt betydelige maktoverføringen til fylkeskommunene i nord er ansvarliggjøring:

Utvalget mener det vil bli enklere å stille fylkeskommunene til ansvar for en vedtatt politikk hvis de får økt myndighet over virke-midlene og politikkutvikling. Utvalget mener virkemidler som skal bidra til å nå mål-setningene med nordområdepolitikken også bør utvikles i et regionalt perspektiv.

Se hele rapporten her