Bill mrk: Har ressurser, mangler kapital og folk
I Tromsø er en engere krets beslutningstakere samlet for å finne formelen som kan gjøre Nord-Norge til verdensmestere.
Det meste handler om nord i disse dager. Arktis er «hottere» enn noen sinne, uten at det nødvendigvis handler om klima.
Samme dag som regjeringen la fram sin rapport «Nordkloden» startet Agenda Nord-Norge. Konferansen som ikke er for hvem som helst, deltakerne her er spesielt inviterte. Sammen skal de dra Nord-Norge framover, utvikle landsdelen, skape arbeidsplasser, skape verdier, og bli verdensmestere.
Det holder ikke med en nasjon verdensmestere, vi må ha en landsdel også.
Og det står ikke på muligheter.
Gjerne utenlandsk kapital
I forbindelse med Agenda Nord-Norge har Sparebank1 Nord-Norge laget en mulighetsstudie. Tallene som kanskje vekker mest oppsikt er oversikten som viser at det er lønnsomme investeringer til en verdi av 1000 milliarder kroner som ligger og venter fram mot 2030.
Det er bare et par små utfordringer: Landsdelen mangler kapital, så vel menneskelig som i kroner.
Sparebank1-direktør Jan-Frode Janson ønsker seg mer kapital. Gjerne utenlandsk, siden de store formuene er mangelvare i Nord-Norge. Med kun åtte prosent utenlandsk eierskap ligger landsdelen laves i Norge.
- Med utenlandsk kapital kommer også kunnskap. Men, jeg ønsker også en god andel nordnorsk eierskap, det gir store lokale ringvirkninger, sier Janson.
Nordnorsk Coca-Cola
Men kapital, enten den er lokal eller internasjonal, er kun et middel på veien mot banksjefens virkelige store ønske: De nordnorske merkevarene. For det er der pengene ligger.
Han viser fram bildet av en boks Coca-Cola, produsert av aluminium fra Mosjøen, innhold tappet i Balsfjord, men med merkevare verdt enormt –med eierskap i Amerika.
- Det er i merkevaren pengene er, ikke i driften.
Landsdelen i seg selv er nøkkelen. Ressursene ligger her allerede, enten det er olje, gass, fisk, hav eller mineraler. Hvis Nord-Norge klarer å levere i verdensklasse kommer merkevarene.
Verdensmester i Japan
Et selskap som har klart akkurat det er Lerøy Aurora AS. Fra Skjervøy i Troms har den nordnorske delen av lerøykonsernet skapt den foretrukne laksen på det japanske markedet: Aurora salmon.
Administrerende direktør Renate Larsen fortalte et lydhørt publikum om veien mot en markedsandel på nesten 20 prosent i landet som er aller mest kresen på sjømaten de spiser. I solens land selges Aurora Salmon som laksen som er vokst opp i kalde arktiske hav, med stummende mørke om vinteren og lys hele natta om sommeren.
Men det er ikke historien som selger laksen i det lange løp, det er kvaliteten.
- Det kom en delegasjon japanere som var på jakt etter den beste laksen å bruke til sushi og sashimi. De smakte seg nordover langs kysten, og havnet hos oss. Der fant de det de likte, sier Larsen.
Fortrinn i nord
Å drive havbruk i Nord-Norge gir et ubestridt fortrinn. Laksen preges av omgivelsene sine, og får en særegen og høy kvalitet i disse farvannene. Men vel så viktig er en stabil organisasjon. Det er ikke i sprintdistansene vi skal bli verdensmester, det er i maraton.
- Det er tøft å ha fokus på merkevare i lang tid, men det lønner seg, sier Larsen.
For Larsen og Lerøy Aurora holder det ikke med et godt renomme, kvaliteten skal være sikret i alle ledd, på alle lokaliteter, og ikke bare på smak og tekstur, men også innen bærekraft og miljø. Selskapet jobber derfor med å ASC-sertifisere alle sine anlegg.
Sertifiseringen er den strengeste miljøsertifiseringen som finnes for ansvarlig havbruk.
Kan bli størst hvis vi vil
Dersom innbyggere, lokale og regionale myndigheter vil, kan det kanskje bli nordnorsk laks som blir vår sterkeste globale merkevare. Mulighetene er nemlig enorme.
Nordland, Troms og Finnmark har det største sjøarealet i landet, men når det kommer til mengde produsert laks er det Hordaland som ligger øverst.
Hvis Nordland brukte sitt areal på samme måte som Hordaland ville man firedoblet dagens produksjon. Tilsvarende for Troms og Finnmark er en åttedobling.
Mulighetene ligger der, og de er enorme.
Nord er ikke bare mulighetenes landsdel, det er også trendy. Med Sparebankens mulighetsstudie burde pengene komme rennende, og da er det bare det vanskeligste som gjenstår før vi blir verdensmestere:
Å skaffe nok og kompetent arbeidskraft.
Tidligere saker:
Hvordan skal Nord-Norge vinne verden?