Verdens femte største land ser mot nord Brasil kan bli første land fra den sørlige halvkule som inntar Arktis

Utenriksdepartementet i Brasil gjenopptar nå debatten fra 2010 der man diskuterte to konkrete forhold; landets tiltredelse av Svalbardtraktaten og hvorvidt man skulle søke observatørstatus i Arktisk råd. 

Det bekrefter Stein-Gunnar Bondevik, som er Innovasjon Norge-direktør i Sør-Amerika, overfor High North News. 

- Det er velkjent at de fleste store nasjoner med respekt for seg selv ser mot Arktis, og at de ivrigste forlengst har inntatt oberservatørstolene i Arktisk råd. Felles for alle er imidlertid at de hører hjemme på den nordlige halvkule, sier han, men understreker: 

- Prosessen er riktignok i en tidlig fase, men det er likevel på det rene at brasiliansk UD har igangsatt en prosess for å vurdere landets rolle i det store internasjonale Arktis-samarbeidet.

Dialogmøter

Det var på et kollokvium på Marinens Senter for Politisk-Strategiske Studier i Rio at ble denne uken holdt et av flere dialogmøter for å diskutere emnet.

- Det er nok riktig å si at Arktis oppleves langt unna for ikke bare den jevne brasilianer, men også for flere av deltakerne på seminaret. Ikke desto mindre er det grunn til å tro at flere forlot kollokviet med nye perspektiv på det nye Arktis, forteller Bondevik. 

Kinakjenneren Sergio Trinidad, brasilamerikaner med eget konsulentselskap i New York og inngående kunnskap til arktisk dialog gjennom hyppig deltakelse på blant annet Arctic Circle, kokte sitt budskap ned til dette ganske enkle:

"Brasil is big. That is why we need to be present in the Arctic". 

- Med denne forståelsen rammet han nok inn noe av essensen og bakgrunnen for interessen for Arktis, redegjør Bondevik. 

Brasil er, sin størrelse til tross, fortsatt en tilbakeholden aktør på verdensarenaen. Selv om dette kan komme til å fortsette under landets nye ledelse som, i alle fall i sin handelspolitikk, har signalisert en forkjærlighet for bilaterale foran multilaterale avtaler, så indikerer seminaret i Rio at det fins krefter i landets elite som ønsker å se et Brasil som tar større plass internasjonalt. På flere arenaer enn fotballbanen.

Fokusområder

Direktøren for forsvars- og sikkerhetssaker i Utenriksdepartementet, ambassadør Alessandro W. Candeas, konsentrerte seg om hva andre store, ikke-arktiske stater foretar seg, og forklarte hvordan Utenriksdepartementet nå gjenopptar en dialog om temaet etter at det sist var oppe i 2010.

Ifølge Candeas var følgende områder av interesse for Brasil:

• Klimaforskning og generelt forskningssamarbeid
• Partnerskap innenfor olje og gass
• Ivaretakelse av Brasils interesser i det som kan komme av endringer innenfor logistikk i verdenshandelen
• Teknologiutvikling i forbindelse med mineralutvinning, med særlig fokus på undersjøisk mineralvirksomhet

I tillegg kommer Brasils interesser for å identifisere overføringsverdier til Antarktis, hvor de er traktatland, av relevant teknologi og forvaltning.

I prosessen som gikk i 2010 var det på det rene at man diskuterte to konkrete forhold; tiltredelse av Svalbardtraktaten og hvorvidt man skulle søke observatørstatus i Arktisk Råd. Dette ligger nå igjen på bordet.

- Det som kom klart fram i diskusjonene var at det ble sett på som fåfengt å gjøre formelle fremstøt om de ikke var støttet opp med budsjetter for faktisk oppfølging. Dette blir nok et avgjørende punkt, tror Innovasjon Norge-direktøren. 

Nok et tegn på Arktis' betydning

Uavhengig av hva brasilianerne bestemmer seg for er prosessen nok et tegn på Arktis’ strategiske betydning, og at regionens varsku om klimaendringer resonnerer over hele kloden.

- Det er også verdt å merke seg at det betydelige verdiskapingspotensialet som er dokumentert i nord har mange interessenter, og vil sette store krav til internasjonalt samarbeid i forvaltningen, sier Bondevik og oppfordrer: 

- For institusjoner i nord kan det nå være rett tid for å rette blikket mot Brasil og invitere til partnerskap. Det sier seg selv at et land med 220 millioner innbyggere har mange fremragende forsknings- og teknologimiljø. I tillegg har landet store urfolksgrupper og råderett over store deler av Amazonas med alle de klima- og miljøspørsmål som herunder følger – overføringsverdien til nordlige forhold er derfor betydelig.

Han avslutter med å spørre seg: 

- Kan det ligge til rette for et eget Brasil-seminar på Arctic Frontiers 2019?

Skepsis

Også i 2012 var det flere ikke-arktiske stater som banket på døra, som for eksempel Kina, India og Japan.

Årsak? Arktis' rike tilgang på ressurser som olje, gass, mineraler, fisk og turisme. 

Alle tre fikk innvilget observatørstatus under ministermøtet i Kiruna i 2013, da Canada tok over formannskapet i Arktisk råd. 

Dette til tross for skepsis blant enkelte av medlemslandene.

Særlig Canada og Russland har ikke vært udelt positive til å utvide rådet.

Enkelte motstandere frykter at de nåværende medlemmene - og da særlig urfolksgruppene, vil "drukne" dersom observatørkorpset blir for stort. Mens andre advarer om at dersom ikke  ikke-arktiske stater blir invitert til bordet, vil de heller banke på døra til andre internasjonale organer, som for eksempel FNs generalforsamling, noe som vil kunne redusere innflytelsen til Arktisk råd.

Et tredje argument er at medlemsavgifter belastet på flere observatører kan bidra til å støtte urfolksgruppens deltakelse. 

Norge støttet utvidelse av rådet den gangen. 

High North News har vært i kontakt med Arktisk råd, men de har ikke mottatt noen offisiell henvendelse om observatørstatus fra Brasil, og vil derfor ikke kommentere saken.