Eurovision for det sirkumpolare nord: Byr på arktisk musikk og kritikk, politikk og paljetter, glitter og reinhorn!

Artister fra ulike arktiske kanter er nå på plass i Vadsø for lørdagens Pan-ArcticVision – en ny og særegen øvelse i å skape kontakt og samhold over grenser i nord. Folk ønskes velkommen til å delta og dele ut poeng; det være seg førstehånds i Vadsøhallen, på et av visningsstedene for strømming eller i de tusen hjem. (Foto: Pan-ArcticVision/Knut Åserud)

Lørdag er det verdenspremiere på Pan-ArcticVision i Vadsø. Et storstilt, sprøtt og vakkert prosjekt, sier kunstnerisk leder Amund Sjølie Sveen – og inviterer til grenseoverskridende bygging av arktisk fellesskap.

Engelsk versjon.

En nordlig vri på Eurovision Song Contest.

En samling av artister fra nær hele Arktis.

Scene: Vadsø, Øst-Finnmark – som en del av Varangerfestivalen, og med full filmproduksjon for strømming internasjonalt.

PanArcticVision blir en helt ny mønstring av arktisk musikk og samhørighet, lyder invitten fra initiativtakeren Nordting – en kunstnerisk folkebevegelse i nord. 

Amund Sjølie Sveen, kunstnerisk leder og vert for PanArcticVision, samt politisk og kunstnerisk leder i Nordting. (Foto: Pan-ArcticVision/Knut Åserud)

– Vi drar dette i gang fordi det er viktig å bygge fellesskap i Arktis – på tvers av nasjonalstatene som vi vanligvis er så orienterte innenfor, sier Amund Sjølie Sveen, kunstnerisk leder for Pan-ArcticVision og frontfigur i Nordting, til High North News.

– Folk i det sirkumpolare nord har så mye til felles, men vi reiser gjerne sørover til våre lands hovedsteder framfor rundt om i den arktiske regionen. Med dette prosjektet ønsker vi å skape grenseoverskridelser – mer kontakt og samspill – på tvers av nordlige folk og kulturer.

Sveen peker på fellesnevnere i historie og geopolitisk utgangspunkt, klima og livsvilkår – samt erfaringer med å befinne seg på kanten: det være seg på kartet, scenen eller agendaen. 

«PanArcticVision – sang, fellesskap, uavhengighet!»

Lørdag 12. august i Vadsøhallen

Samler ni soloartister, duoer og band fra ulike steder i Arktis

Showet strømmes fra kl. 18.00 på www.panarcticvision.org

Sendinga vises også på storskjerm flere steder: Verdensteateret i Tromsø || Hiljaisuus-festivaaliTökärinkuja, Kaukonen (Finland) || Norðurlandahúsið i Tórshavn (Færøyene) || Katuaq Kulturip Illorsua i Nuuk (Grønland) || Old Fire Hall ved Yukon Arts Centre i Whitehorse (Canada). Visninger er òg planlagt i Anchorage (Alaska), på Island, samt i Vilnius (Litauen) med russisk eksilmiljø. Se Pan-Arctic Vision (Facebook)

Arrangeres av Nordting i samspill med Varangerfestivalen (Finnmarks største festival) og flere andre internasjonale partnere

Nordting er, etter eget sigende, «en nomadisk folkeforsamling for Nord, en fest for periferien – og en separatistbevegelse for den arktiske kolonien»

Maktspenninger

Til grunn for Pan-ArcticVision ligger også en nordlig maktanalyse.

– Ideen vokste fram på mine mange reiser i Arktis, innenfor rammen av Nordting, der jeg utforsket ideer rundt uavhengighet og selvstyre. Opplevelsen av at hovedstaden – maktens sentrum – ligger langt unna, er gjenkjennelig for mange nordpå i verden, forteller Sveen og fortsetter:

– Jeg dro blant annet til Færøyene, og lærte om den færøyske selvstendighetsideen. ‘Den er ikke så framme på dagsordenen nå’, sa en jeg snakket med. ‘Men noe som slår gnister i den, er når det blir fokus på at folk ikke kan delta i olympiader og Eurovision Song Contest under eget flagg’.

Færøyene (Føroyar) sitt flagg heter Merkið (‘merket’). Dette ble lansert på øygruppa i 1919 av færøyske studenter i København. Da Færøyene ble besatt av Storbritannia i 1940 (2. vk.), krevde britene at færøyske skip ikke skulle seile under dansk flagg – og slik ble Merkið tatt i bruk. Først i 1948 ble flagget offisielt. Dets hvite bunn symboliserer klar himmel og bølger som bryter mot kysten. Det røde og blå finnes i det tradisjonelle færøyske skjerfet – og henspiller også på tilknytningen til Island og Norge. (Foto: Nordting/Jamie Michael Bivard)

Plass på podiet

Den kunstneriske lederen samler trådene:

– I forlengelsen vil vi gi en scene og talerstol til de nordlige territoriene som i ulike sammenhenger ikke kan tone eget flagg og identitet. Som Grønland og Færøyene, begge deler av den danske staten. Alaska og Sápmi er også andre eksempler.

Slik inngår Pan-ArcticVision i en pågående diskusjon rundt uavhengighet i nord.

Sentralt i prosjektet er også å danne motvekt til geopolitisk konflikt statene imellom – og styrke grunnlaget for arktisk samarbeid, som i dag har et skjørt preg over seg.

Samspill på arenaer som Arktisk råd og Arctic Arts Summit ligger dels på is i kjølvannet av Russland krig mot Ukraina og vestlige motsanksjoner.

Grønland (Kalaallit Nunaat) fikk sitt eget flagg i 1985, kalt Erfalasorput (‘vårt flagg’). Det er tegnet av Thue Christiansen, grønlandsk kunstner, lærer og politiker. Sirkelen med rød over hvit del skal symbolisere sola som går opp over polarisen – mens fargene refererer til det danske flagget. (Foto: Nordting/Jamie Michael Bivard)

«Den politiske makten ligger i sør, den økonomiske makten ligger i sør, definisjonsmakten ligger i sør.»

Pan-ArcticVision

Vilt og vakkert

PanArcticVision er det største, sprøeste og vakreste prosjektet Sveen har vært med på.

Skalaen er, som nevnt, sirkumpolar. Galskapen og skjønnheten får han utdype:

– Å samle artister fra så ulike geografiske steder og tidssoner er jo et prosjekt mot nær alle odds. Vi snakker om reising over enorme avstander – med utfordrende kommunikasjoner og mange omveier. Det er både tidkrevende og dyrt. Vi viser også PanArcticVision i flere land. Når vi starter i Vadsø klokka 18.00 norsk tid, er klokka 08.00 i Alaska – og så har vi alle de andre tidssonene.

– Det vakre ligger i at folk er så opprømte og engasjerte. Jeg opplever at ideen har fengslet mange. De har gjerne sett Eurovision, og fått inntrykk av det europeiske fellesskapet som skapes innenfor denne rammen. I dette prosjektet skal vi bygge et annet fellesskap. Et mellom folk som bor på små steder – og som deler mange tilsvarende livsforhold og erfaringer. For eksempel kjenner vi alle godt til både snøtunge vintre og lyse sommernetter.

Alaskas flagg

Alaskas flagg symboliserer stjernemønsteret Ursa Major (latin), Big Dipper (amerikansk), Karlsvogna (norsk), Dávggát (nordsamisk). Flagget kom til gjennom en konkurranse i 1927 der skoleelever sendte inn forslag. Designet til 13-åringen Benny Benson fra fiskerlandsbyen Chignik vant fram. Navnet Alaska er utledet fra aleutisk Al-ya-ek-sa, som betyr ‘det store landet’ eller ‘det som sjøen bryter mot’. (Foto: Nordting/Jamie Michael Bivard)

Lett å hive seg med

På lørdagskvelden vil Sveen, sammen Dávvet Bruun-Solbakk, være vertskap på scenen. Bruun-Solbakk er journalist og aktivist, og har tidligere ledet Sápmi Pride i både Kautokeino (Guovdageainnu) og Trondheim (Tråanten).

I innspurten til showet får Sveen anledning til å komme med en liten oppfordring til folk:

– Arrangementet er åpent for alle. Vi håper at så mange som mulig vil være sammen med oss og skape arktisk samhold. Enten fysisk, fra egen dataskjerm eller som publikum på storskjermvisninger i ulike land.

Det vil heller ikke skorte på festivitas:

– Vi lover flagg og konfetti, politikk og paljetter, glitter og reinhorn, kritikk og musikk, avstemminger og poeng! 

Bli kjent med artistene

Byron Nicholai – Tooksok Bay i Alaska, USA. Urfolksartisten Nicholai synger på sitt inuittiske språk yup’ik – og har blitt kalt for ‘Alaskas Justin Bieber’. I 2015 opptrådte han på USAs kickoff for dets formannskap i Arktisk råd. Nicholai byr på en fascinerende fusjon av tradisjonelle og kontemporære beats innenfor yup’ik rap, hip hop og R&B.

The Sweeties – Whitehorse i Yukon, Nordvest-Canada. Denne duoen, bestående av Fiona McTaggert og Patric Hamilton, varter opp med bluegrass, rock’n roll og flust av låter fra 1890-tallet – hentet fra sangboken American Sacred Harp. Dette blander de med tunge gitarriff, gutturale trommer og squaredans à la Black Sabbath.

Nuija – Nuuk, Grønland. Nuija er et musikalsk samarbeid mellom Grønland, Danmark og Island. Bandet spiller indierock med sangtekster på grønlandsk. Sammen skaper medlemmene – Nick Ørbæk, Magnus Billmann, Lona Plato, Najannguaq Qvist, Valgeir Vernharoqòsson og Kasper Roland – et komplekst lydbilde. Her møtes det skjøre og det kraftfulle til en skjebnesvanger melodi.

Guðrið Hansdóttir – Tórshavn, Færøyene. Sanger og låtskriver Hansdóttir har skapt seg et navn både på Færøyene og internasjonalt. Hun blander færøysk sang med nordisk pop, amerikansk folk – og minimalistisk elektronisk musikk.

Drengurinn Fengurinn – Akureyri, Island. Egill Jónasson aka Fengurinn er en særegen, maskert artist som kanskje er Islands mest produktive. Jónasson mikser gjerne maling og musikk, videoer og sceniske forestillinger til en eksplosiv energi. Sangene handler om hvor han er og hva han foretar seg. På scenen i Vadsø kommer kanskje en helt ny sang om å være nettopp der – som deltaker i Pan-ArcticVision.

Áilu & Aleksi – Enare (Anár), Nord-Finland/Sápmi. Ailu Valle rapper på nordsamisk, finsk og engelsk – og er en stor artist i finsk del av Sápmi. Han har gitt ut tre album på nordsamisk, og vant den finske statens kulturpris i 2019. I Vadsø opptrer han med sjongløren Aleksei Niittyvuopio – som kan få mangt til å bevege seg gjennom lufta på imponerende og nær poetisk vis. Duoen er klar for å løfte publikum til himmels!

MÁ / Marita Isobel Solberg – Tromsø/Manndalen (Romssa/Olmmáivággi), Nord-Norge/Sápmi. Solberg er et grensekryssende arktisk menneske og multikunstner. Hun er samisk, kven og norsk – og lager musikk, sceniske forestillinger og kunstutstillinger. Til Vadsø kommer hun som MÁ, en duo dannet med Risto Puurunen fra Joutsa, Finland. Sammen byr de på grenseløs arktisk skjønnhet.

Sköll – Båtsfjord, Nord-Norge. Dette bandet spiller hard punk med et hint av rock. Eller «bråk fra Båtsfjord», som medlemmene skriver selv. Med aldre fra 15 til 19 år, er Rudi Garstad, Chris Emil Utne, Kamila Sandulskyte og Remy Christer Wærnes de yngste – og mest beinharde – deltakerne på Pan-ArcticVision. I norrøn mytologi er Sköll ulven som jager sola over himmelhvelvet. Når ulven til slutt sluker den glødende kula, har verden kommet til veis ende ...

Katia Gilman – Nord-Russland, nå relokalisert i Tblisi, Georgia. Denne fremadstormende sangeren begynte på sin musikalske ferd i oppveksten ved å opptre på sangfestivaler i Belarus, Kasakhstan, Bulgaria, Estland og Finland. Senere var hun en hyppig headliner på jazzklubber og uavhengige musikkarenaer i St. Petersburg – og har fokusert på egen låtskriverkarriere innen sjangrene indie, pop, jazz og folk.

Partnere i Pan-ArcticVision:

  • Varangerfestivalen – Vadsø, Nord-Norge
  • Anchorage Museum – Alaska, USA
  • Yukon Arts Centre – Yukon, Nord-Canada
  • Music Yukon –Yukon, Nord-Canada
  • Katuaq – Nuuk, Grønland
  • Norðurlandahúsið (Nordens hus) – Tórshavn, Færøyene
  • Kaktus collective – Akureyri, Island
  • Hiljaisuus festivaali (Hiljaisuus ry) – Kaukonen, Nord-Finland/Sápmi
  • Artlab Davvi – Nord-Norge/Sápmi
  • Pikene på Broen – Kirkenes, Nord-Norge (kontaktledd til russiske eksilartister)
  • Prosjektet er støttet av Kulturrådet, Nordisk kulturfond og Nordisk kulturkontakt

Also read

Nøkkelord