Dameblader i konferanseinnpakning

Mens resten av Norge diskuterer kvinners høye sykefravær, inviteres kvinner i arbeidslivet til å forlate jobben for å finne sin indre drivkraft.

Invitasjonene er som et dameblad i konferanseinnpakning, og lokker med rikholdige goodiebags, inspirerende historier og gnistrende innlegg. Problemet er at i likhet med dameblader er effekten kortvarig.

Jeg er kvinne, og midt i målgruppen. Jeg er arbeidstaker og nordlending. Jeg er stor tilhenger av digital kommunikasjon, men i posthylla på arbeidsplassen dukker det stadig opp invitasjoner til ulike konferanser. Du vet, slike som noen tjener penger på å arrangere. Det siste er konferansen «Kvinner i tiden», med undertittelen «Finn din indre drivkraft».

Innpakningen er lett å kjenne igjen, her kan kvinner møtes (for egentlig er det en møteplass må vite, dette handler om nettverk) for en dag med «lave skuldre, mentalt påfyll, og inspirerende foredragsholdere».

Som folk flest nordpå stammer jeg fra kysten. Mine formødre bodde på holmer langs helgelandskysten, oppdro ungene, lagde mat, sydde klær og gikk i fjøsen, eller rodde til naboholmene for å melke kyrne. Mens forfedrene mine var i Lofoten og på Finnmarka på fiske, var det deres oppgaver å ro fiske, skaffe mat til bordet.

Utviklingen har gått videre, men hvor?

Mens mannfolkene (og noen få kvinner) går på næringslivsdager, industrikonferanser og oljemesser, skal kvinner finne indre drivkraft med hjelp fra typer som Christine Koht, Truls Svendsen, Per Sundnes, Cecilie Skog og hun Pippi-filosofidama. For ikke å glemme etpar coacher som blogger om mental trening. NLP-sertifisert er de også, hva nå enn det måtte bety.

Er dette alt utviklingen kan by på?

Bytter vi ut kvinner med menn i titlene, blir det tydelig hvor dustete dette er: «Menn i tiden, finn din indre drivkraft», eller hva med «Menn i nettverk»? Eller «Menn i sentrum»?

Siden menn allerede er godt plassert i sentrum de fleste steder i samfunnet, er det ikke behøvelig med en sådan konferanse. Om målet derimot er å endre på kjønnsfordelingen i sentrum, er jeg redd goodiebags og selvutviklingsarenaer som dette er skivebom.

Å pakke kos og sosial møteplass inn i en konferanse gjør den ikke mer troverdig. At arrangementet i tillegg koster det samme som en sydentur og foregår midt i arbeidstida, er bare et varsko på at vi må endre kurs.

Vi trenger intelligente arenaer å møtes på, utfordringer, ny kunnskap og respekt.

Selvsagt trenger vi kos også, bare ikke pakk det inn i keiserinnens nye kjole. For selvsagt er det gøy å høre på Truls Svendsen! Og selvsagt er det inspirerende å møte kvinnelige gründere som har fulgt drømmen.

Jeg tror bare ikke langtidseffekten er særlig stor.