Ny meningsmåling: Dansk flertall for å beholde samveldet med Grønland og Færøyene

Gleden spredte seg i Det danske folketinget da en ny meningsmåling om danskenes syn på samveldet ble offentliggjort her om dagen. Undersøkelsen viste at 64 prosent av danskene mener at det danske samveldet som omfatter Færøyene og Grønland, bør bestå.

37 prosent mener at det skal beholdes, men også gjerne endres, slik at Grønland og Færøyene får økt selvstyre. 27 prosent mener at samveldet skal fortsette uendret. I Grønland støtter to tredjedeler av befolkningen visjonen om Grønland som en uavhengig stat, mens litt under halvparten av befolkningen på Færøyene støtter færøysk selvstendighet.

Både fra høyre og venstre side av folketinget brøt det ut applaus da den nye målingen ble offentliggjort:

Martin Lidegaard, Member of the Danish Folketing, The Social Liberal Party. (Photo: The Danish Parliament)

”Det gleder meg langt inn i hjertet,” sa tidligere utenriksminister Martin Lidegaard fra Det radikale venstre til Altinget.dk.

Han var særlig glad for de 37 prosentene som ønsker å beholde, men også endre samveldet, slik at Grønland og Færøyene får økt selvstyre. Det samme var Socialistisk folkeparti sin grønlands- og færøyordfører Karsten Hønge:

“Det er etter min mening den riktige veien å gå,” sa han.

Partiet Venstres, Danmarks største liberale parti, grønlandsordfører Christoffer Aagaard Melson, var fornøyd med det store flertallets ønske om å bevare samveldet:

“Jeg er glad for at et flertall av befolkningen er på samme sted som oss,” sa han til Altinget.

Gamle nyheter?

Flertallet i Danmark mener altså ikke at samveldet bør reformeres i så stor grad at det går i oppløsning. Målet er å forandre for å bevare. Færingene og grønlenderne må gjerne få “økt selvstyre”, men “økt selvstyre” er ikke nærmere definert i undersøkelsen.

Grønland har - ifølge gjeldende lovgivning - allerede store muligheter for å ta over flere av oppgavene som Danmark fortsatt ivaretar for Grønland; kanskje er det kun denne eksisterende ordningen som det nå kan spores en hvis støtte til.

Det er ikke noen nevneverdig debatt om de grønlandske eller færøyske tankene om løsrivelse i Danmark, og slett ingen debatt om hybridene eller alternativer til riksfellesskapet med Danmark, som diskuteres i Thorshavn og Nuuk. Det er ingen grunn til at tro at 37 prosent av danskene plutselig har fattet interesse for "free association", en union av tre stater eller langstrakt løsrivelse, som det snakkes om i Nuuk og Thorshavn.

Den sistnevnte modellen er kjent fra Island, som fikk en 25 års overgangsperiode for å løsrive seg fra Danmark under første halvdel av 1900-tallet.

Intet nytt under solen

Den nye undersøkelsen bekrefter dansk vilje til langsom, men konstant utvikling av forholdet til Grønland og Færøyene - uten egentlig løsrivelse.

Lagtinget, det færøyske parlamentet, ble gjenopprettet i 1854 for å imøtekomme den økte færøyske trangen til selvbestemmelse. Det såkalte forstanderskapet, som for første gang ble formelt implementert i den lokale befolkningen og samfunnets utvikling, ble innført på Grønland fra 1850-årene av beslektede årsaker; senere fulgte landsråd, hjemmestyre og det nåværende selvstyret i 2009.

Ønsket i København har aldri vært å bane vei for selvstendige nordatlantiske stater, men å sikre at alle rikets deler følger med i tiden og fungerer godt sammen under dansk styring.

Færøyene og Grønland skal etter dansk ønske helst forbli en del av kongeriket, uansett om et flertall på Grønland og et svingende mindretall på Færøyene i en del årtier har snakket om å utvikle suverene stater — kanskje i fortsatt forbindelse med Danmark, men utenfor det eksisterende riksfellesskapet. Den visjonen har fremdeles få tilhengere i Danmark — men dog er det noen.

I den nye meningsmålingen, som er utført av meningsmålingsinstituttet Epinion for DR og Altinget, sier 18 prosent av de spurte at “riksfellesskapet bør opphøre, slik at Grønland og Færøyene blir selvstendige nasjoner”. Det skal så samordnes med de 64 prosentene som vil bevare riksfellesskapet (16 prosent svarte “vet ikke”, mens to prosent ikke ønsket å svare).

Sjeldne tall

Tallene er verdt å notere seg, især fordi det er så sjeldent at danskene blir spurt. Vi må tilbake til 1999 for å finne en bred undersøkelse. Den gang foretok en rekke forskere, ledet av den nå avdøde samfunnsforskeren Lise Togeby fra Aarhus universitet, en maktutredning i Danmark, hvor riksfellesskapet også snek seg inn.

Forskerne undersøkte hva danskene mente om Grønlands og Færøyenes ønske om økt selvstyre. Fra 1999 til 2002 ble 5 155 dansker fordelt på stadig nye grupper, der de skulle ta stilling til følgende utsagn:

”Hvis Grønland og Færøyene ønsker selvstyre, kan de for min del få det med det samme.” Svarpersonene ble ringt opp: ”Er du enig, uenig eller delvis enig?”

Resultatet forelå i 2002, og det var helt entydig. Hver fjerde måned i tre år ble en ny gruppe ringt opp, og hver gang svarte 90 prosent at de var enige i utsagnet – enten helt eller delvis.

Et overveldende flertall av danskene mente altså i 1999, 2000, 2001 og 2002, at færingene og grønlenderne fint kunne påta seg selvstyre når det passet dem. Forskerne leste også aviser og konstaterte at det heller ikke i den politiske debatten ble argumentert mot økt selvstyre. Enigheten i Danmark var nærmest total.

Lise Togeby konkluderte:

”Tilslutningen til påstanden varierer kun mellom 90 og 93 prosent. Opinionen fremstår således som meget stabil. Denne høye stabiliteten avspeiler tilsynelatende at kun de færreste dansker interesserer seg for emnet. Det ser ikke ut til å være mange som er bekymret over at færinger og grønlendere vil være selvstendige. Synspunktet er at det for så vidt er grønlenderne og færingenes eget problem.”

Blandet drops

Lise Togeby blandet på uheldig vis sammen “selvstyre” og det å ville “være selvstendige,” men tallene var klare nok: 90 prosent av de spurte svarte at selvstyre var øyboernes “eget problem,” som Togeby kalte det. Dessverre undersøkte forskerne ikke hva danskene egentlig mente om løsrivelse eller statsdannelse, som flere kaller det i dag. Dog kan vi likevel sammenligne med den seneste undersøkelsen.

Den gang som nå, overlater mange dansker på den ene siden prinsipielt gjerne økt styring av interne anliggender til borgerne på Færøyene og Grønland. Det er som nevnt det samme som å være enig i den eksisterende selvstyreordningen på Grønland og den beslektede selvstyreordningen på Færøyene.

Det innebærer dog ikke at de samme danskene nødvendigvis vil se positivt på en oppløsning av samveldet, selv om det til slutt skulle vise seg å være flertallets ønske i andre deler av kongeriket. Tvert imot viser den seneste undersøkelsen at de fleste dansker ønsker den gjeldende ordningen, hvor den danske regjeringen i siste instans har makt, plikt og rett til å rette opp skipet, om noe skulle gå alvorlig galt.

Det er ikke overraskende. Samme holdning gjør seg gjeldende i folketinget på tvers av de politiske partiene. Danmarks samarbeid med Færøyene og Grønland må gjerne utvides og utvikles — men i Danmark vil det skje med utgangspunkt i ønsket om å bevare samveldet. Det går både kongehuset, regjeringen, forsvaret, alle de store partiene og — det vi nå vet — et stort flertall av danskene inn for.

Samveldet behøver ikke å være statisk. Tvert imot vet vi nå at det er en folkelig forståelse for at det må moderniseres løpende, men det skal ikke oppløses.

1000 dansker over 18 ble spurt af Epinion. Tallene viser at det ikke er stor forskjell på hva kvinner og menn i Danmark mener, eller hva eldre og yngre dansker mener. Blant de 27 prosentene som mener at samveldet bør fortsette uendret, er det en liten overvekt av dansker som stemmer på borgerlige partier. Overordnet sett er fordelingen av holdninger stort sett uavhengig av kjønn, alder og politisk retning.