Dansk forsvarsminister vil prioritere forsvaret i Arktis og sette Østersjøen på andreplass
– Først står Arktis og kongeriket, dernest Østersjøen og Danmarks nærområde. Det sier fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) til dansk avis om det kommende forsvarsforliket.
I et intervju med den danske avisa Jyllands-Posten kommer Danmarks fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) med en melding om at Færøyene og Grønland er høyst prioriterte områder ved bruk av forsvarspenger.
– Først står Arktis og kongeriket, dernest Østersjøen og Danmarks nærområde, sier Poulsen til avisa forut for forhandlingene om et nytt forsvarsforlik.
– Det høye nord fortjener oppmerksomhet. Hvis vi skal fastholde Arktis som lavspenningsområde, så må Danmark også påta seg en større forpliktelse, legger Poulsen til.
Justerer forsvarspolitisk kurs
Prioriteringen av forsvar i Arktis justerer etter sigende regjeringens forsvarspolitiske kurs.
Daværende forsvarsminister Morten Bødskov (S) uttalte i fjor at Østersjøen var helt sentral med tanke på hvordan pengene skal brukes i forsvarsforliket, skriver den grønlandske avisa Sermitsiaq AG.
Med henvisning til Jyllands-Posten, skriver Sermitsiaq at prioriteringen blant annet overrasker De Konservative og partiets forsvarspolitiske talsmann Rasmus Jarlov, som mener at den mest presserende oppgaven ligger i Danmark, Østersjøen og nærområdet.
Skal styrke samarbeidet
Forsvarsforliket vil gjelde for perioden 2024-2029 og skal etter planen forhandles på plass før sommeren.
High North News har tidligere omtalt at Grønlands hjemmestyre har fått skriftlig garanti for at det skal bli involvert i forberedelsene til dette forsvarsforliket. Øya er sentral i den danske regjeringens nye arktiske forsvarssatsing.
– Den sikkerhetspolitiske utviklingen tilsier et tettere samarbeid i kongeriket. Med denne avtalen setter vi rammene for inkluderingen av Naalakkersuisut [det grønlandske landsstyret, journ. anm.] i forberedelsene til det neste forsvarsforliket når det gjelder Grønland og Arktis. Jeg ser fram til samarbeidet, sier tidligere dansk forsvarsminister Morten Bødskov i en pressemelding.
– Jeg ønsker en tett dialog med regjeringene i Nord-Atlanteren, spesielt i forbindelse med den kommende forsvarsavtalen. Dette gjelder også medlemmene av det nordatlantiske folketinget, sier fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen i en pressemelding.
Videre kommer det fram at Danmark og Færøyene nylig har diskutert den kommende luftvarslingsradaren på Færøyene.
I juni 2022 ble Danmark og Færøyene enige om rammene for installasjon av en luftvarslingsradar på øygruppa. Radaren skal overvåke luftrommet mellom Island, Norge og Storbritannia og forventes å ha en rekkevidde på 3-400 km. Dette vil styrke Forsvarets overvåking over Nord-Atlanteren.
– Den store utstrekningen av Arktis og Nord-Atlanteren gjør et tett sikkerhetssamarbeid med Færøyene og Grønland nødvendig. Den færøyske satsingen på å reetablere en luftvarslingsradar er et betydelig bidrag til vår felles sikkerhet, sier den fungerende forsvarsministeren.
Satsing på Arktis
Radarstasjonen på Færøyene inngår i "Arktis Kapasitetspakke" fra 2021 på 1,5 milliarder danske kroner som det danske forsvaret skal bruke i Arktis.
De siste årene har det vært en større forsvars- og sikkerhetspolitisk satsing i Arktis fra dansk side. Styrkingen skjer i takt med at stormaktene viser økt interesse for regionen, deriblant Grønland.
– I disse år ser vi en ny sikkerhetspolitisk dynamikk vinne innpass i Arktis. Det er stigende interesse for regionen fra mange sider. Det er derfor helt avgjørende at Kongeriket forholder seg proaktivt til den nye situasjonen, har det danske utenriksdepartementet tidligere kommentert i en e-post til HNN.