Arne O. Holm mener Den indiske gjedda i sivet

Det gikk lenge mot en mer forsiktig tilnærming til ressursene i Arktis. Klimaendringene, hensynet til miljøet og satsingen på en grønnere industri var i ferd med å gi de rett de som avviste at det foregikk et ressurskappløp i nord.

Men det var før Russland gikk til angrep på Ukraina.

Aggressiv jakt på ressurser

Nå handler det aller meste i nord om sikkerhetspolitikk, og en stadig mer aggressiv jakt på energi og mineraler.

At vestlige land sanksjoner russisk gass har, som vi har skrevet flere ganger i High North News, ikke ført til noen nedgang i russisk olje- og gassproduksjon. Heller ikke i eksporten av disse produktene, de reiser bare et annet sted, i hovedsak til Kina og India.

Det betyr også at trafikken langs nordøstpassasjen, langs Russlands militære kyst i nord, vil øke i årene framover. Russland, sammen med Kina, investerer stort i å holde denne ruta åpen og sikret gjennom stadig større deler av året. Slik unngår de en dyrere og lengre reise via Europa. I det siste har Russland nærmest hamstret skip på verdensmarkedet for eksport av olje- og gass.

Det minner oss om at bare et fåtall av verdens land sanksjonerer Russland på grunn av krigen.

Vestens store handelspolitiske utfordring i krigen med Russland, har vært Kina. Et Kina som ikke direkte bidrar i Russlands krig mot Ukraina, men som gjennom investeringer, lån og kjøp av energi langt på vei finansierer den samme krigen. Det gjør Kina samtidig som landet ligger i en stadig mer fiendtlig handelskrig med USA og deler av Europa.

Indisk egeninteresse

Fra India betraktes denne rivaliseringen med stor interesse, for ikke å si egeninteresse.

Også Indias voksende økonomi krever økte ressurser. At Kina skal dominere handelen og innflytelsen over Russland er derfor et problem for India.

I en bredt anlagt analyse skrevet av indiske forskere ved Manohar Parrikar Institute for Defence Studies and Analyses New Dehli, kan man lese noen relativt ufiltrerte tanker om Indias ambisjoner i Arktis. Instituttet beskriver seg selv som uavhengig av indiske myndigheter, men er finansiert av den indiske staten, og lever derfor ikke i noe forskningspolitisk vakuum.

For disse forskerne er Russlands krig ikke et problem, men en mulighet for indisk ekspansjon ikke bare inn i Russland og Arktis, men også en mulighet til å knytte sterkere bånd til det som måtte være igjen av Arktis Råd når Norge overtar i lederskapet i mai. I motsetning til Kina er det ingen synlig konflikt mellom Arktisk Råd og India.

Det illustreres kanskje best ved at India gjennom flere år har deltatt i militære øvelser sammen med amerikanske tropper i Alaska. Det handler om felles høydetrening i kaldt klima.

Ifølge de indiske forskerne fører blant annet det de kaller «Natos ekspansjon», i tillegg til samarbeid om energi og mineraler, til tettere bånd mellom Kina og Russland. Samtidig, skriver de, svekker dette samarbeidet Russlands posisjon og makt i Arktis.

Tettere til Russland

Forskernes konklusjon, mens krigen mot Ukraina raser som verst, at dette er en situasjon som åpner for et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom Russland og India.

For, som de korrekt skriver, så har krigen mot Ukraina svekket Russlands forbindelse til andre land i Arktis, med unntak av Kina.

– Men Russland trenger alternative partnere, konkluderer forskerne, og viser til et allerede utstrakt både politisk og økonomisk samarbeid mellom India og Russland.

– Dette understreker graden av tillit og gjensidig samarbeid mellom de to landene. Arktis dukker opp som en ny arena for å forsterke båndene mellom India og Russland.

Mens Russland dreper for fote i Ukraina, anbefaler altså forskerne ved dette statlige indiske forskningsinstituttet et forsterket og tettere samarbeid med Russland.

En slik tilnærming til et Europa i krig er det mye å si om. Det viktigste kanskje likevel at svært mye av jakten på ressurser i Arktis overser det faktum at noen av oss bor her.

Selv ikke en blodig krig, med klare konsekvenser for den sikkerhetspolitiske stabiliteten i nordområdene, rokker ved synet på Arktis som et koldtbord av energi og mineraler.