Det amerikanske militæret skal samarbeide med SpaceX for å motvirke kommunikasjonssvikt i Arktis

SpaceX

Oppskytingen av SpaceX sin Falcon-rakett. Foto: SpaceX, med tillatelse.

Nordkommandoen i det amerikanske forsvaret er ute etter å anvende kommersielle satellittkonstellasjoner, som for eksempel Starlink fra Tesla-gründer Elon Musks SpaceX, for å forbedre sin kommunikasjonskapasitet i Arktis.

Den amerikanske nordkommandoen, som omfatter USAs arktiske områder, er ute etter 130 millioner dollar for regnskapsåret 2021 for å dekke eksperimenter i polar kommunikasjon i samarbeid med OneWeb-satellitter fra SpaceX’s Starlink Airbus. Planene omfatter bruk av prototypeterminaler som er i stand til å koble seg til disse nye konstellasjonene, som går i lav bane rundt jorda og består av tusenvis av masseproduserte små satellitter.

Det amerikanske militæret, inkludert kystvakten, har i lang tid uttrykt sin bekymring for upålitelig kommunikasjon i polområdene. I Arktis mangler man en rekke av de tradisjonelle landbaserte  kommunikasjonsformene så vel som satellittbaserte koblinger.

Eksperter bekrefter at USA bør være bekymret for kommunikasjonsmulighetene i Arktis: «Selv om det kanskje er lettere å kommunisere i dag enn det var for kommandør Perry for 111 år siden, er det ikke mye bedre.  Spørsmålet om manglende kommunikasjonskapasitet i Arktis viser hvordan det amerikanske militæret grunnleggende sett har vært for lite engasjert i operasjoner i Arktis i årtier – kanskje til og med i et helt århundre», forklarer Andrew Holland,  Driftsleder ved the American Security Project, en tankesmie med base i Washington D.C.

Mangel på finansiering og kommunikasjon

Mangelen på kommunikasjonskapasitet gjelder også den amerikanske kystvakten. I forrige ukes årlige tale om kystvaktens tilstand pekte kystvaktkommandøren, admiral Karl Schultz, på hvordan den amerikanske kystvaktas personale ofte må grave seg gjennom meterdyp snø for å reparere bakkebasert kommunikasjonsutstyr. Kystvakta bekreftet at den ser på nytt satellittkommunikasjons-utstyr i samarbeid med det amerikanske forsvarsdepartementet. Schulz gjorde et poeng av at dette krever en tilnærming hvor hele regjeringen er involvert, og at kommunikasjonsmangelen i Arktis må løses umiddelbart.

- Det faktum at USA er nødt til å outsource satellittkommunikasjon til private selskaper sier egentlig alt. Det amerikanske militæret har ikke intern evne til å gjøre dette selv, men erkjenner behovet for å ha kommunikasjonskapasitet, bekrefter Rob Hubert, førsteamanuensis ved universitetet i Calgary og seniorforsker ved Senter for Militære og Strategiske Studier.

Den amerikanske kystvaktas svakheter hva gjelder kommunikasjon er en del av en større operasjonell utfordring som kystvakta står overfor, inkludert i Arktis. Mangel på finansiering og økende krav om forsvarsoppdrag, inkludert i Det høye nord, har gjort at «kystvakta har endt opp på en vei som ikke er bærekraftig i lengden dersom vi skal støtte de økte operative kravene», sa Schultz.

Starlink

Starlink-satellitter fra SpaceX skutt ut i verdensrommet. Foto: Med tillatelse fra SpaceX.

Demme opp for Russland og Kina

I et vitnemål for det amerikanske senatets forsvarskomite tidligere denne måneden beskrev luftforsvarsgeneral Terrence O’Shaughnessy, kommandør for den amerikanske nordkommandoen, Arktis som «den nye frontlinjen for vårt hjemmeforsvar». O’Shaughnessy forklarte at det å sikre «grunnleggende kommunikasjon» i Arktis er en hovedprioritet. «Det å ha kommunikasjon i Arktis er min førsteprioritet og jeg tror spredningen av lavtgående satellitter og en Starlink eller en One Web-løsning er måten vi raskest kan oppnå dette på». I tillegg til de $ 130 millionene han har bedt om for 2021, ba han om tilleggsbevilgninger på $ 110 millioner for det påfølgende regnskapsåret.

I vitnemålet pekte han på Russlands stadige utvidelse av sitt militære nærvær i Arktis, inkludert avanserte langtrekkende krysserraketter, langtrekkende bombefly og nye radarinstallasjoner.

O’Shaughnessy viet oppmerksomhet til Russland og Kinas aktiviteter i nordområdene, som for eksempel store investeringer rettet mot å «utnytte områdets økonomiske og strategiske potensiale».

«Gjennom året har Russland forlenget eksisterende rullebaner og bygget nye ved en rekke flystriper i Nordområdene. I september utplasserte Russland en krysserrakett-enhet fra bastion-kystforsvaret på Tsjukotka-halvøya, rett over Beringstredet fra Alaska, for en øvelsesoppskyting derfra for første gang noensinne», forklarte O’Shaughnessy.

USA har i øyeblikket ikke tilstrekkelige sensorer for å avdekke økende russisk og kinesisk ubåtaktivitet i Arktis, forklarte kommandøren.

Nye satellitter og de første SpaceX-testene

Det amerikanske militæret har tatt de første skrittene mot å forbedre kommunikasjon i Arktis. I oktober 2019 tok det amerikanske luftforsvaret kontroll over nye satellitter som gir sikker kommunikasjon i Arktis. Det såkalte «Enhanced Polar System» (EPS), et forsterket polarsystem, består av to satellitter i en svært oval bane som gir konstant dekning for kampfly nord for polarsirkelen. Systemet dekker et hull i de avanserte høyfrekvente militære kommunikasjonskonstellasjonene, som tidligere ikke har dekket polarområdene.

Det amerikanske luftforsvaret har også utført innledende tester, utenfor Arktis, med bruk av kommersielle satellitter. I en øvelse nylig koblet et AC-130-fly fra luftforsvaret seg opp mot bredbåndssatellitten Starlink fra SpaceX. Det foreligger planer om fremtidige demonstrasjoner som omfatter Iridium og OneWeb-satellittkonstellasjoner.

SpaceX og OneWeb har ikke svart på henvendelser om informasjon om samarbeid med det amerikanske militæret om satellittbasert kommunikasjon.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.