Det er ikke kraft nok til alle datasentrene
Nordland er blitt et klondyke for datasenterindustrien som ser etter billig og fornybar vannkraft, her fra Reinforsdammen i Ranaelva. (Foto: Statkraft)
Nordland er blitt et klondyke for datasenterindustrien og kryptoutvinnere, men er det virkelig nok elektrisk kraft til alle som vil ha?
Nordland er blitt et klondyke for datasenterindustrien og kryptoutvinnere, men er det virkelig nok elektrisk kraft til alle som vil ha?
Det enkle svaret er at det er mye kraft, men det er ikke alle steder linjekapasiteten er god nok til at alle kan få så mye som de ønsker seg. Og nok kraft til alle som vil ha, det er det ikke.
I Nordlandsnett har man gjort en analyse på hva som er mulig å ta ut av kraft på deres nett -med dagens kapasitet. Analysen er nå sendt over til Statnett for kvalitetssikring og uttalelse, et arbeid som er varslet å være klart i løpet av høsten. For tross kraftoverskudd i regionalnettet er det ikke bare å "koble seg på".
Bjørn Bjørstad Pedersen jobber med å utrede nettanalyser og nettariffer i Nordlandsnett. Han forklarer at regionalnettet har et kraftoverskudd, og at deler av overskuddet kan tas ut over dagens nett, men:
- Det er en ny utfordring at det kommer henvendelser om så store uttak, og spesielt at det er så kort tid fra henvendelsen kommer til alt skal være på plass, sier Pedersen.
Trenger kraftigere anlegg
"Normalt" tar det flere år med bygging før nye anlegg er på plass, og historisk har de store industrietableringene i Nordland hatt et langt lengre perspektiv enn det datasenterindustrien kommer med. Ved så store uttak av strøm at det krever utbygging av regional- eller transmisjonsnett må man først søke konsesjon om uttaket, så skal saken på høring, en prosess som alene kan dra ut noen år, og deretter følger anleggsperiode og utbygging.
- I Nordland er det mange store kraftverk som mater inn i transmisjonsnettet. Som regel går flyten herfra og sørover. For å utnytte kapasiteten som ligger i dette systemet trengs det kraftigere nettanlegg, forteller Pedersen.
Vil ha grønn kraft
Det er sagt at for øyeblikket er datasenterindustrien - og kryptovalutautvinning er den raskest voksende industrien, og IKT-næringens strømforbruk er nå blitt så stort at klimagassutslippene fra denne bransjen er like store som all flytrafikk i hele verden. Da er det et stadig større poeng for aktørene at denne energien er fornybar og "grønn", noe som igjen gjør Nordland til et svært attraktivt sted å etablere slik virksomhet.
Fylket som har så stort kraftoverskudd at man knapt vet hvor man skal gjøre av den? Eller?
Det er i alle fall mange som har meldt seg på og vil ha den grønne strømmen fra nord. I Ballangen var det først Kolos som skulle bygge et stort datasenter for datalagring. Tomta og planene om datasenter ble deretter solgt til kanadiske Hive, som nå planlegger å utvinne kryptovaluta på Ballangsleira. Planen er å starte med 30 Megawatt, og oppskalere til 120 Megawatt i løpet av ett års tid, skriver E24.
Dersom selskapet lykkes med å få på plass en effekt på 120 Megawatt vil datasenteret bruke rundt 1 terrawattime i året, eller nesten en tredjedel av strømforbruket til Alcoa Mosjøen, som er 2,9 TWh årlig.
Så mye som mulig
I Glomfjord er det Kryptovault AS som har meldt seg. Selskapet har gjort det til sin nisje å finne tomter og tilgjengelig kraft på vegne av selskaper som vil utvinne kryptovaluta. Med på laget har de blant annet tidligere stortingsrepresentant for Frp, Gjermund Hagasæter, som forteller High North News at selskapet primært ønsker seg "så mye kraft som mulig, så fort som mulig".
I første omgang er det ledig kapasitet på linjenettet til at de kan ta ut 17 MW, og hvor mye de skal få utover dette kommer an på hva Nordlandsnett og Statnett mener om kapasiteten på linjenettet.
I Sundsfjord er det en lokal aktør, Arctic Host AS, som prøver å få til en avtale med "en internasjonal aktør". Datasenter der også. De aktuelle aktørene ønsker seg fra 20 til 200 MW forteller daglig leder Lasse Bang i Arctic Host. Imotsetning til i Glomfjord, hvor lokalene står klare, skal man i Sundsfjord selge råtomta ferdig klargjort med fiber og kraft. Bygget må aktøren sette opp selv.
Allerede på plass i Rana
På Burøya i Bodø, skal et datasenter leie lokalene som i sin tid huset Rapp Hydema. Det er et tysk firma som skal inn, men navnet vil ikke utleieren røpe ennå. Energibehovet er i følge AN på 700 kilowatt, altså betydelig mindre enn de planlagte etableringene i Glomfjord og Sundsfjord.
Og i industribyen Mo i Rana er det selvfølgelig datasenterindustri. Det internasjonale selskapet Bitfury var på plass allerede i vår, med et planlagt årlig kraftforbruk på 350 GWh.
Halve Norges energibruk
Men er det virkelig nok kraft til alle som vil ha? Bransjeavisa Europower har bedt Statnett om å se på det samlede omfanget av forespørsler om nettkapasitet i forbindelse med planlagte datasentre. Alle henvendelsene nasjonalt utgjør samlet sett rett i underkant av 7000 MW, en effekt som omregnet til strømforbruk utgjør 61,2 TWh i året. Eller rett under halvparten av Norges totale strømforbruk.
Nå er det neppe realisme i alle henvendelsene, men selv om bare en tredjedel av disse skulle settes i verk vil det utgjøre et enormt forbruk av norsk energi.
I Nordland har diskusjonen lenge gått om hva overskuddskrafta bør brukes til. Mens noen mener det er fornuftig å bygge utenlandskabler og på den måten dele vårt fornybare energioverskudd med verden, har andre tatt til orde for at det er mer klimanyttig å bruke krafta lokalt. For tilhengerne av lokal bruk må oppmerksomheten fra datasenterindustrien føles som en våt drøm -uten noe som helst annet råstoff enn elektrisk kraft kan en ny industri gjøre Nordland enda hottere.