- Det er vel ingen tvil om at det er lengre mellom milliardærene i nord enn her sør

Arkitekt Gudmund Stokke presenterte to utgangspunkt for "Ny by - ny flyplass" i Bodø. (Foto: Christine Karijord)
I følge prosjektleder for «Ny by – ny flyplass», Daniel Bjarmann-Simonsen i Bodø kommune, er det godt kjent hvem som er kostnadsbærere for ulike deler av en byutvikling. -Det som ikke er avklart er hvordan vi skal fullfinansiere flyplassen, sier Bjarmann-Simonsen.




I følge prosjektleder for «Ny by – ny flyplass», Daniel Bjarmann-Simonsen i Bodø kommune, er det godt kjent hvem som er kostnadsbærere for ulike deler av en byutvikling.

-Det som ikke er avklart er hvordan vi skal fullfinansiere flyplassen, sier Bjarmann-Simonsen.

Flyplassen er den den første investeringen. Og her er det foreslått en finansieringsmodell etter Fornebumodellen.

-Basistallet for denne investeringen er en kostnad på 2,7 milliarder, forteller Bjarmann-Simonsen.

Avinor har, ifølge Bjarmann-Simonsen, allerede oppgitt at de må investere en milliard kroner i ny flyplass uansett, og at dette skal tas fra eget budsjett.

-Dermed sitter vi med en differanse på 1,7 milliarder kroner. Og her kommer Fornebumodellen inn, sier prosjektlederen, som viser til tall som omhandler hele prosjektet «Ny by – ny flyplass».

Les også om lanseringen av to "Ny by - ny flyplass"- scenarier.

Kjente kostnadsbærere

-Tallkostnader som 10,7 milliarder og 11, 4 milliarder er totalkostnader for byutvikling, sosial og teknisk infrastruktur. Og dette er to tallberegninger som er gjort for å synliggjøre om det lønner seg å bygge den ene eller den andre byen, sier Bjarmann-Simonsen.

Dette er ifølge prosjektlederen kostnader som kommunen vil være ansvarlig for, og som må tas over kommunebudsjettet.

Han presiserer at Bodø kommune i utgangspunktet vil kjøpe opp arealer den har behov for, eksempelvis til skoler og barnehager. Og at arealer til bolig og næring i utgangspunktet vil bli kjøpt opp av utbyggere og private selskaper.

-Kommuner som vokser, slik Bodø gjør, får overføringer fra staten som tar høyde for behov for flere skoler, barnehager, sykehjem og så videre, sier Bjarmann-Simonsen.

Per Morten Vigtel prosjektleder da Fornebu flyplass skulle gjøres om til et kunnskapssenter for utdanning, forskning og næringsliv. (Foto: Forum for miljøteknologi)
Per Morten Vigtel prosjektleder da Fornebu flyplass skulle gjøres om til et kunnskapssenter for utdanning, forskning og næringsliv. (Foto: Forum for miljøteknologi)


Fornebumodellen

Per Morten Vigtel var i sin tid leder for hele ideen bak Fornebuprosjektet. Han forteller om turbulens, bråk og politisk støy som tok mye plass i planleggingen og utviklingen.

-Fornebu som flyplass var til dels eid av Oslo kommune og til dels Statsbygg. Så begynte jeg og skipsreder Fred. Olsen å se på hva vi kunne gjøre med denne eiendommen, forteller Vigtel.

Det var da tanken om et kunnskapssenter med forskning, utdanning og næringsliv ble født.

- Ideen startet jo med at Fred. Olsen hadde gjort lignende investeringer i Singapore, forteller Vigtel.

Så solgte han seg ut der og investerte på Fornebu i et kunnskapssenter med internasjonal tyngde.

-Det ble stort flertall på Stortinget. Og tanken var at private skulle skaffe eiendom, være med på å finansiere prosjektet, forteller Vigtel.


Sterke aktører

Vigtel forteller at de var mange sterke aktører som fort ble interessert i å investere i Fornebu.

-Telenor med sitt hovedkvarter, sterke redere som Aker Solutions og ikke minst DNB gikk inn. Og slik fikk vi inn en milliard kroner, sier Vigtel, og legger til at også statsforetaket SIVA etterhvert gikk inn med 33 prosent eierkapital.

Han mener et prosjekt som «Ny by – ny flyplass» er avhengig av private investorer som er kommersielt interessert.

-Vi fikk inn en milliard kroner gjennom solide selskaper, sier Vigtel. 

Er det reelt å få disse investeringene i Bodø?

- De bedriftene som investerte på Fornebu satte en standard og skapte troverdighet. Vi hadde med et hav av bedrifter som ville skape. Og det er vel ingen tvil om at det er lengre mellom milliardærene i nord enn her sør, sier Vigtel.

Han mener det ikke hersker tvil om at Nord-Norge behøver krefter til næringslivet.

-Det som er viktig nå, er å bruke tid på å finne kommersielle aktører som får noe igjen for å investere i nord. For hovedutfordringen er ikke de offentlige kronene, det er de private, sier Vigtel.

Han mener Bodø allerede nå bør sikte seg inn på utenlandske og sør-norske bedrifter som kan ha interesser i nord.

-Det er ingen tvil om at nordområdene allerede er, og vil bli enda viktigere politisk. Så her handler det om å løfte visjonen slik at den tar for seg nordområdene som helhet, sier Vigsel, som er statsviter fra UiO.

Tidligere har Vigsel yrkeserfaring fra Norges Industriforbund, Norges Rederiforbund og Norsk Investorforum og jobber i dag som sekretariatsleder for Forum for Reiseliv.

Prosjektet «Ny by - ny flyplass»

Prosjektet, som innebærer flytting av dagens flystripe, er omtalt som den viktigste strategiske saken på 100 år.

Ved å flytte dagens rullebane omtrent to kilometer lenger sør frigis arealer til å bygge en helt ny bydel der flystripen i dag ligger.

Kostnaden er beregnet til 2-3 milliarder kroner.

Regjeringen ga i mars 2015 klarsignal til å utrede den splitter nye flyplassen i Bodø.

Avinor har fått oppdraget med å lage analyser på hvor realistisk prosjektet er økonomisk.

Målet er å få prosjektet inn i Nasjonal Transportplan, som skal behandles i Stortinget i 2017.


Kilde: NRK

Nøkkelord