Arne O. Holm mener Det gjør vondt å lese om nøden i boblebadet

Mens jeg skriver dette tenker jeg på en kjøpmann et sted i Lofoten nord i Norge. Han hadde sluttet å selge Solo, en type oppfriskende mineralvann. For som han sa:

– Alle skulle jo ha Solo. Det ble bare mas.

Nå er det strøm alle skal ha, og strøm er en mangelvare.

Jacuzzi eller mat

Til finansavisene forteller de mest bemidlede tåredryppende historier om at de har vært nødt til å skru av varmen i boblebadet på hytta. Svømmebassengene ligger kalde og forlatte i villahagene i Oslo dyreste strøk. Noen av dem skrur visst også av lysene i rom de ikke bruker.

Det gjør vondt å høre slike historier.

Så finnes det historier om småbarnsforeldre som knapt har råd til mat når strømregninga er betalt, eller bedrifter på randen av konkurs. De har ingen Jacuzzi som kan skrus av.

De høye strømprisene treffer også landets myndigheter der det smerter mest, på meningsmålingene. Grafene som forteller noe om hvordan velgerne straffer regjeringspartiene minner om utforbakken i Kitzbühel.

Angrep på demokratiet

Strømprisene har også kraft i seg til å true legitimiteten til våre politikere, og brukes rått i angrep på demokratiet i hele Europa.

For det er alvor nå, og det skal bli verre.

Like sikkert som at alle vil ha mer strøm, er det at det vil være mindre og dyrere strøm i framtida.

Det finnes mange og ulike svar på hvordan ei slik strømkrise skal møtes.

Den mest originale kommer fra et politisk flertall.

For, når det nærmer seg tomme vannmagasin, Russland bruker gasskranene som våpen i en krig og Europa forbereder seg på en kald vinter, da skrur Norge på brytere som vil øke strømforbruket dramatisk.

Staten vil sågar subsidiere økt forbruk.

Elektrifisering

Jeg tenker på elektrifisering av olje- og gassproduksjon, og statlig finansiering av batterifabrikker. En del av norsk politikk som er mer eller mindre frakoblet en overordnet målsetting om å redusere energiforbruket.

Begge deler gjøres som et ledd i å redusere utslippet av klimagasser.

Det er politiske grep vedtatt før Russland gikk til krig mot Ukraina, og dermed sendte energimarkedene ut i en perfekt storm, for ikke å si orkan.

Norsk gass, produsert med grønn energi, skulle i prinsippet erstatte skittent kull på kontinentet. Slik er det ikke lenger. Norsk gass erstatter russisk gass, og slik vil det være i overskuelig framtid.

Det grønne skiftet

Batterifabrikkene er også et bidrag til det grønne skifte. Men når staten velger å subsidiere denne næringen med flere milliarder, er det samtidig et bidrag til å stenge annen grønn industri ute fra markedet fordi det ikke er strøm nok.

Hovedpoenget mitt er at det viktigste bidraget til å få ned klimaavtrykket er å spare energi. På minst to områder velger myndighetene i stedet å premiere en økning i forbruket.

Økonomisk teori er ingen eksakt vitenskap, men man skal lete lenge for å finne en teori som foreslår opphørssalg når etterspørselen er større enn tilbudet. Det bør være motivasjon god nok til å ta en ny runde om politiske vedtok gjort før Vladimir Putin gikk til krig mot Europa.