-Det grønne skiftet i nord er blått

- Landbasert matproduksjon i nord er, og vil bli, svært begrenset. Det grønne skiftet må bli det blå skiftet i nord, 80 prosent av norske havområder ligger i nord.

Direktør i Nofima, Øyvind Fylling-Jensen, er klar i sin tale: - Det grønne skiftet må være blått i Nord-Norge. Nisjeprodukter, som for eksempel reinkjøtt, vil aldri utgjøre store volum. Det vil heller ikke annen landbasert matproduksjon gjøre, selv om forskning fra Nofima viser at grønnsaker dyrket i nord er både mer smaks- og næringsrike. Reinkjøtt utgjør en prosent av norsk kjøttproduksjon, eller ca. 14.000 - 15.000 tonn årlig. Produktene må derfor posisjoneres som noe eksklusivt og prises deretter.

En sirkulær økonomi

Til sammenligning kan det nevnes at det tas opp ca 400.000 til 450.000 tonn torsk, og at det produseres 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i Norge. Hvis vi i tillegg tar med øvrige ressurser som finnes i havet er det grunnen til at jeg bruker begrepet et "blått skifte" i nord.

Nofimadirektøren snakker om overgangen fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi. 

- Vi skal bruke havet, vi skal høste av havet, men det må skje på en annen måte. Det som tas opp må brukes på en mye bedre måte, alt må inn i nye varekjeder og verdistrømmer der målet er å skape større verdier med mindre fotavtrykk, sier Fylling-Jensen til High North News.

Ingenting til spille

- Vi må hele tiden øke verdien av den ressursen vi høster fra havet. Det som ikke kan anvendes til mat kan foredles til oljer, til ingredienser som brukes til fôr, og i siste konsekvens til gjødsel.  Vi snakker med andre ord om at det vi høster fra havet skal bli til mat, fôr, biofiber, energi og gjødsel. Ingenting skal gå til spille.

Og det må skje raskt. 

Her viser han til at det implementeres nye, og mye strengere bifangsforskrifter fra EU, allerede fra 2020. 

Høyverdige produkter

- Der heter det at det du tar ombord i båten også skal landes for videre omsetting. Det innebærer at man må ha båter som kan håndtere og oppbevare bifangst, og det forutsetter egnede mottak og anlegg for prosessering av bifangst på land. Et eksempel er Nofimas prosessanlegg, Biotep i Kaldfjorden, der man utvinner høyverdige produkter av uutnyttede ressurser. 

Og, samtidig med dette, påpeker Fylling-Jensen, utvikles det nye trålteknologier, der sensorteknologien bidrar til at fangsten sorteres før den havner i trålen og tas ombord. Bifangsten skal med andre ord også tas ned betydelig. Blant annet viser Nofimadirektøren til forskningen og produktutviklingen som gjøres i  CRISP, et senter for forskningsbasert innovasjon "som skal utvikle smartere teknologi for å møte fremtidens utfordringer for en bærekraftig og økonomisk levedyktig fiskerinæring", som det heter på senterets egne nettsider.  

Mindre søppel hjem

Andre faktorer som må være med på å redusere spill, eller rett og slett minske avfallsproduksjonen er at mindre avfall/søppel blir med inn i hjemmene.

- For eksempel utvikles det stadig nye pakketeknologier som gjør at mat kan oppbevares lengre i kjøleskapet. Den pakkes i fabrikken og alt i pakken kan spises. Det som tidligere ble kastet som søppel kan prosesseres i egne anlegg for bearbeiding av restråstoff og foredles til fiskeoljer eller annet av det som er nevnt tidligere. Vi må utnytte 100 prosent av det vi høster, det er det blå skiftet Nord-Norge står overfor, sier Fylling-Jensen.

Og han er optimistisk med i troen på ny teknologi og bedre utnytting av matressursene i havet.

3-D printing av mat

- Det er fremdeles slik at bare i overkant av to prosent av de proteinene vi spiser er høstet fra havet, vi fisker nærmest bare i overflaten. Bedre preserveringsteknologi ombord i båtene kan gi muligheter for utnyttelse av enorme mengder råvarer som lever på langt større dyp enn det vi fisker på i dag. Foredling og oppbevaring bedres raskt, og jeg ser gjerne for meg at vi, om ikke så lenge, kan 3D-printe vår egen mat hjemme. Det er jo bare et spørsmål om hva som legges i "blekkpatronene" til det vi vil printe, avslutter Nofimadirektør Fylling-Jensen.