- Dette er en seier for Kvalsund
Hvor mange kubikkmeter eller tonn har Nussir planlagt å ta ut fra kobbergruven i Kvalsund? Direktoratet for mineralforvaltning er ikke sikker. Nussirdirektør Øystein Rushfeldt er langtfra imponert over direktoratets evne til å lese egne tabeller. (Foto: Nussir og Linda Storholm).
Direktør Øystein Rushfeldt er glad for avgjørelsen som kom i dag, og kaller dette "en seier for lokalsamfunnet".
Direktør Øystein Rushfeldt er glad for avgjørelsen som kom i dag, og kaller dette "en seier for lokalsamfunnet".
- Dette er en seier for Kvalsund og deres rett til selv å bestemme om de vil ha gruvedrift og sjødeponi eller ikke, sier Rushfeldt til High North News.
Han viser til at kommunen har erfaring fra tidligere med gruvedrift og sjødeponi, og at de har satt seg svært grundig inn i Nussirs planer om drift og sjødeponi.
- Bortsett fra Miljødirektoratet er det nok få som har satt seg så godt inn i denne saken som politikerne i Kvalsund, sier han. Rushfeldt mener planene om kobbergruve i kommunen etter hvert er svært godt forankret, og at Kvalsund nå får det de har bedt om.
- Den tause majoriteten, de som gjennom to kommunevalg har sagt sin mening om dette har nå fått gjennomslag.
Nussir har konsekvensutredet både land- og sjødeponi før de søkte om tillatelse til det siste. Det er holdt flere folkemøter om temaet, og ekspertise fra mange fagmiljøer har vært i Kvalsund for å undersøke og utrede hvordan et deponi vil påvirke livet i fjorden, og om det vil være forsvarlig.
Roser politikerne i Kvalsund
Øystein Rushfeldt roser kommunepolitikerne som på svært grundig vis har satt seg inn i saken fra flere kanter.
- Det er nok utfordrende å skulle gjøre det når man hører fra enkelte både fjern og nær at det du selv har satt deg inn i stilles i tvil, sågar fra folk som ikke en gang har vært i Kvalsund. Jeg vet at politikerne har gjort en grundig jobb, og møtt flere eksterne tredjeparter for å få så uhildet informasjon som bare mulig, sier han.
- Hva med deg, hvor glad er du for å få en positiv tillatelse fra Miljødirektoratet?
- For meg har det aldri vært tvil om at dette kom til å gå veien. Jeg kjenner de lokale forholdene i fjorden svært godt gjennom de undersøkelsene som er gjort, og i tillegg kjenner jeg gruvedeponier land og strand over hele Norge. Jeg vet at i Repparfjorden er det gode betingelser for et sjødeponi. For kommunen er det annerledes, de har måttet stå i et helt annet press enn jeg, sier han.
Nussirprosjektet ble konsekvensutredet i 2010-2011, og utredningen er blant de mest omfattende som noensinne er gjennomført for en norsk mineralprosjekt. Blant de sentrale temaene var sjødeponi, laks og reindrift. I tillegg ble det gjort noen supplerende utredninger fram til og med 2014 etter anmodning fra myndighetene.
Repparfjorden i Kvalsund får 150 nye arbeidsplasser i løpet av få år. (Kart: Nussir)
Betydelig ansvar
For Nussir er nå enda en brikke falt på plass med dagens beskjed fra Miljødirektoratet. I mars 2014 ble reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen endelig godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Neste skritt på veien for selskapet er driftskonsesjon.
Selskapet skriver i en pressemelding at utslippstillatelsen er en viktig milepæl for Nussir og Kvalsund, samtidig som det er et betydelig ansvar å skulle forvalte tilliten de er gitt av berørte parter i lokalsamfunnet.
Nå vil selskapet forsøke å forankre kriterier for oppfølging og overvåking av deponiet i tett dialog med andre brukere av fjorden.
Nussir søker å drive gruvedrift på en bærekraftig måte og minimere miljøbelastningen i Kvalsund kommune. Selskapet tar samfunnsansvaret på alvor gjennom å engasjere lokalbefolkningen og andre berørte i utviklingen av prosjektet og overvåkningen under drift.
- Med god forvaltning av ressursene søker vi å opptre på en slik måte at lokalsamfunnet ønsker virksomheten velkommen.
Norges største
Nå kan de gå i gang med den videre utviklingen av prosjektet fram mot produksjon på det som er de største kobberforekomstene som noensinne er påvist i Norge.
- Dette prosjektet vil bidra til at Norge igjen bli produsent av det viktigste metallet som muliggjør overgangen til et mer klimavennlig samfunn, med redusert bruk av fossil energi. Målet vårt er å etablere en lønnsom og langsiktig hjørnesteinsbedrift i Kvalsund og Vest-Finnmark, med fokus på å bruke de beste miljøløsningene som er tilgjengelig, og vise et tydelig samfunnsansvar, sier Rushfeldt.
- Hva er neste skritt for Nussir nå?
-Nå må vi gjenreise tilliten i kapitalmarkedet, og det tror jeg ikke er gjort over natten selv om avgjørelsen nå er kommet. Vi må legge stein på stein framover, og skaffe kapital, sier Rushfeldt, som ikke legger skjul på at de siste par årene har vært utfordrende kapitalmessig.
- Men vi har klart å holde hodet over vannet og samtidig utviklet oss videre.
Nå skal det hentes friske penger fra en eller flere eksterne aktører, strategien er allerede lagt i styret, og beløpet er det Øystein Rushfeldt kaller "i type 100-millionersklassen".
Les også: Miljødirektoratet tillater gruvevirksomhet i Kvalsund
For Nussir er nå enda en brikke falt på plass med dagens beskjed fra Miljødirektoratet. I mars 2014 ble reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen endelig godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Neste skritt på veien for selskapet er driftskonsesjon.
Selskapet skriver i en pressemelding at utslippstillatelsen er en viktig milepæl for Nussir og Kvalsund, samtidig som det er et betydelig ansvar å skulle forvalte tilliten de er gitt av berørte parter i lokalsamfunnet.
Nå vil selskapet forsøke å forankre kriterier for oppfølging og overvåking av deponiet i tett dialog med andre brukere av fjorden.
Nussir søker å drive gruvedrift på en bærekraftig måte og minimere miljøbelastningen i Kvalsund kommune. Selskapet tar samfunnsansvaret på alvor gjennom å engasjere lokalbefolkningen og andre berørte i utviklingen av prosjektet og overvåkningen under drift.
- Med god forvaltning av ressursene søker vi å opptre på en slik måte at lokalsamfunnet ønsker virksomheten velkommen.
Norges største
Nå kan de gå i gang med den videre utviklingen av prosjektet fram mot produksjon på det som er de største kobberforekomstene som noensinne er påvist i Norge.
- Dette prosjektet vil bidra til at Norge igjen bli produsent av det viktigste metallet som muliggjør overgangen til et mer klimavennlig samfunn, med redusert bruk av fossil energi. Målet vårt er å etablere en lønnsom og langsiktig hjørnesteinsbedrift i Kvalsund og Vest-Finnmark, med fokus på å bruke de beste miljøløsningene som er tilgjengelig, og vise et tydelig samfunnsansvar, sier Rushfeldt.
- Hva er neste skritt for Nussir nå?
-Nå må vi gjenreise tilliten i kapitalmarkedet, og det tror jeg ikke er gjort over natten selv om avgjørelsen nå er kommet. Vi må legge stein på stein framover, og skaffe kapital, sier Rushfeldt, som ikke legger skjul på at de siste par årene har vært utfordrende kapitalmessig.
- Men vi har klart å holde hodet over vannet og samtidig utviklet oss videre.
Nå skal det hentes friske penger fra en eller flere eksterne aktører, strategien er allerede lagt i styret, og beløpet er det Øystein Rushfeldt kaller "i type 100-millionersklassen".
Les også: Miljødirektoratet tillater gruvevirksomhet i Kvalsund
Repparfjorden ligger i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark.
Nussir
Repparfjordvinduet i Kvalsund inneholder Norges største kobberforekomst. Ressursen inneholder også mindre mengder sølv og gull som tas ut sammen med kobberet.
Nussir ble oppdaget i 1979, mens den noe mindre forekomsten Ulveryggen ble oppdaget tidligere. Det var gruvedrift på denne fra 1972 til 1978.
Nussir ASA har siden 2005 arbeidet med å utvikle de to forekomstene som de eier 100 prosent.
Reguleringsplanen for utvinning av kobber fra Nussir og Ulveryggen fra godkjent av regjeringen i mars 2014, og 8. desember 2015 kom utslippstillatensen fra Miljødirektoratet.
Kobberet i Repparfjord er bundet opp i mineraler sammen med jern og svovel, til kobbersulfider. Internasjonalt er det stor etterspørsel etter kobber, som brukes i de fleste moderne produkter hvor det brukes elektrisk energi. For å nå internasjonale klimamål er det en forutsetning med store mengder kobber.
Repparfjordforekomstene er allerede undersøkt nok til at man kan slå fast at de inneholder 70 millioner tonn kobbermalm. Dette er nok til å drive på forekomsten i rundt 30 år, men det er overveiende sannsynlig at ressursen vil øke gjennom videre kartlegging.
Gruvedrift i Kvalsund vil skape 150 nye arbeidsplasser i Kvalsund. I tillegg viser erfaring at en slik etablering vil gi ytterligere 2-3 ganger så mange avledede arbeidsplasser i regionen.
Repparfjordvinduet i Kvalsund inneholder Norges største kobberforekomst. Ressursen inneholder også mindre mengder sølv og gull som tas ut sammen med kobberet.
Nussir ble oppdaget i 1979, mens den noe mindre forekomsten Ulveryggen ble oppdaget tidligere. Det var gruvedrift på denne fra 1972 til 1978.
Nussir ASA har siden 2005 arbeidet med å utvikle de to forekomstene som de eier 100 prosent.
Reguleringsplanen for utvinning av kobber fra Nussir og Ulveryggen fra godkjent av regjeringen i mars 2014, og 8. desember 2015 kom utslippstillatensen fra Miljødirektoratet.
Kobberet i Repparfjord er bundet opp i mineraler sammen med jern og svovel, til kobbersulfider. Internasjonalt er det stor etterspørsel etter kobber, som brukes i de fleste moderne produkter hvor det brukes elektrisk energi. For å nå internasjonale klimamål er det en forutsetning med store mengder kobber.
Repparfjordforekomstene er allerede undersøkt nok til at man kan slå fast at de inneholder 70 millioner tonn kobbermalm. Dette er nok til å drive på forekomsten i rundt 30 år, men det er overveiende sannsynlig at ressursen vil øke gjennom videre kartlegging.
Gruvedrift i Kvalsund vil skape 150 nye arbeidsplasser i Kvalsund. I tillegg viser erfaring at en slik etablering vil gi ytterligere 2-3 ganger så mange avledede arbeidsplasser i regionen.
Sjødeponi
Grivedrift krever deponering av avgangsmasser, og dette er omstridt. Etter at malmen er tatt ut av fjellet males den ned til under 0,1 millimeter for at kobbermineralene skal kunne skilles ut fra de andre mineralene. De mineralene som er igjen må lagres på en måte, og i Nussirs tilfelle har konsekvensutredningen konkludert med at fjorddeponi utenfor Markoppneset i Repparfjorden er den tryggeste og mest forsvarlige deponiløsningen.
Det skyldes blant annet at fjorden i det området er formet som et basseng, med moderate strømmer. Avgangsmassene skal føres ned til deponiområdet i rør, og etter at driften er avsluttet vil det dannes ny havbunn på toppen av deponiet.
Den tilførte avgangsmassen vil etter endt deponitid utgjøre 1-2 prosent av fjordens volum. Nussir opplyser at det skal brukes avansert overvåkningsutstyr til å følgemed på partiklenes bevegelser i deponiområdet. Tilsetningsstoffene som er planlagt brukt er lett nedbrytbare i naturen.
Bunnorganismer i området påvirkes mens deponeringen pågår, og alt liv under deponiet dør. Erfaring fra sjødeponering, blant annet i Repparfjorden, viser at bunnfaunaen vender tilbake til rikt nivå i løpet av tre til ti år etter at deponeringen er avsluttet.
Nussir skriver at konsekvensene for livet i fjorden altså er midlertidige og begrensede, og vil ikke skade det biologiske mangfoldet i Repparfjorden.
Selskapet uttaler at de vil jobbe for å finne gode miljøløsninger, og arbeider kontinuerlig med å finne alternative bruksområder for overskuddsmineralene. Det er identifisert flere potensielle bruksområder knyttet til bygningsområder og dikebygging på kontinentet.