- Drøyt å påstå at Nord-Norge står samlet om dette

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja går hardt ut mot det nye samarbeidsforumet som jobber for en konsekvensutredning av oljeaktivitet i disse områdene. 

I går ble det kjent at flere organisasjoner har slått seg sammen til et samarbeidsforum som skal arbeide for at en konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan settes i gang så raskt som mulig. 

Folkeaksjonens leder Bente Lorentzen reagerer på påstanden om at dette er noe Nord-Norge står samlet om. 

- Det er ganske drøyt å påstå at de representerer Nord-Norge i denne saken. Tvert imot viser samtlige meningsmålinger, og det store engasjementet blant folk at det store flertallet ikke ønsker en åpning, sier Lorentzen.
 


Færre enn 2 prosent

Samarbeidsforumet består blant annet av Petro Arctic, LoVe Petro, Olje- og gassklynge Helgeland og Senja Petro, og representerer samlet ca 600 medlemsbedrifter. 

Bente Lorentzen har undersøkt antallet foretak i nord, og i følge statistisk sentralbyrå er det 36.000. 

- Og med 600 medlemsbedrifter i dette forumet representerer de dermed mindre enn to prosent av bedriftene i landsdelen. Hva arbeidstakerne der mener vet ingen, da det ikke er gjort undersøkelser hvor de kan svare, sier hun. 

- Og selv om LO er med som observatør, så er ikke det godt nok. 

- Men hvorfor er det så farlig å hente mer kunnskap gjennom en konsekvensutredning, bør man ikke si ja til mer kunnskap? 

- Det er fordi en konsekvensutredning er å sette i gang selv åpningsprosessen. Selve kunnskapsinnhentingen er allerede gjort, vi vet mer om dette området enn noen gang og har de beste forutsetninger for å si at området må vernes mot inngrep fra petroleumsnæringen. I tillegg sier de som er brukere av området, som fiskerne og reiselivet, klart nei til dette.



Klart signal fra resten av verden

Dette er folk vi må lytte til mener Lorentzen, som også trekker fram klimaavtalen i Paris som et viktig bakteppe. 

- At hele verden er blitt enige om å gå bort fra energikilder som dette er et klart signal om at det er feil å jobbe for en åpning i dette området, sier hun. 

- Kan du forklare hvorfor en konsekvensutredning er det samme som å starte åpningsprosessen?

- For at et selskap skal få tilgang til et område må de etter petroleumsloven ha en konsekvensutredning før de kan starte. Det høres uskyldig ut, men er i praksis starten på en åpningsprosess som peker ut hvilke områder det skal bores i, sier Lorentzen. Hun viser også til at regjeringen selv har brukt ordet åpningsprosess i stedet for konsekvensutredning på nettsidene sine, og mener at når oljeforkjemperne tar fram begrepet konsekvensutredning fjerner de fokus fra de negative delene av debatten.   



Unødvendig prosess

- Men er det automatikk i at en konsekvensutredning fører til åpning, er det ikke mulig å si nei etterpå når kunnskapen er hentet inn? 

- Stortinget kan si nei etter en konsekvensutredning, men det har aldri skjedd tidligere. Og kunnskapen er allerede hentet inn, vi vet mer enn nok til å si nei allerede. Det er unødvendig å sette i gang en åpningsprosess i et område som aldri bør åpnes for oljeboring.