E-tjenesten: Russland prioriterer Arktis høyt

 Russland har modernisert og trent militærmakten til et nivå som gir Kreml økt handlingsrom, også i nordområdene og Arktis, skriver forsvarets etterretningstjeneste i sin årlige rapport Fokus 2018.

Den åpne delen av etterretningstjenestens rapport ble lagt frem av sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde i dag, og naturlig nok vies Russland mye oppmerksomhet.


Høyt prioritert i Russland

Den strategiske og økonomiske betydningen av Arktis gjør at regionen er høyt prioritert av russiske myndigheter. Russland fremhever i økende grad at NATO representerer en trussel mot russiske interesser i Arktis. Myndighetene ønsker derfor å styrke evnen til tilstedeværelse og kontroll i de nordlige havområdene.

I 2017 mottok den russiske kystvakten tre nye fartøy. Ytterligere to nye fartøy er under bygging. Innføringen av nye kapasiteter vil innebære en betydelig styrking av den russiske evnen til kontroll i de nordlige havområdene, står det videre i Fokus 2018.

Russland er samtidig avhengig av internasjonalt samarbeid for å utvinne ressurser i Arktis. For å nå sine ambisjoner i regionen, må Russland derfor balansere ønsket om høy grad av nasjonal kontroll med et stabilt og forutsigbart klima for internasjonalt samarbeid.


Russisk kontroll og lederskap

Konferansen "Arktis: Dialogens territorium" ble avholdt i Arkhangelsk i mars 2017 og er et eksempel på hvordan Russland fremmer internasjonalt samarbeid og investeringer i regionen, men under russisk kontroll og lederskap.

Tilnærmingen mellom Russland og Kina i Arktis skyldes i all hovedsak at Russland har få andre alternativer som følge av vestlige sanksjoner og økonomisk nedgang.

Sommeren 2017 ble Arktis offisielt innlemmet i Kinas såkalte Silkevei-initiativ, et politisk initiativ som skal knytte Kina tettere sammen med resten av verden.


Ønsker ikke større kinesisk inflytelse

Den kinesiske satsingen i Arktis inkluderer deltakelse i Arktisk Råd, forskning, alternative fremtidige transportruter og investeringer i russiske energi- og infrastrukturprosjekter.

Russland ønsker kinesiske investeringer for å kunne realisere egne prosjekter, men vil være forsiktig med å åpne for større kinesisk innflytelse eller tilstedeværelse i Arktis, heter det i rapporten, samtidig som det pekes på at kinesiske investorer har vært avgjørende for at prestisjeprosjektet Jamal LNG har stått klart til planlagt tid.

Oppstarten av anlegget på Jamal-halvøya gjør det også mulig å utvikle og investere videre i eksport av flytende naturgass.

Det er allerede inngått flere avtaler med kinesiske investorer om å sette i verk planene for et nytt LNG-anlegg, det såkalte Arktis LNG-2. Flere kinesiske aktører representerer både nye muligheter og nye utfordringer for Russland i Arktis.


Et vedvarende kapitalbehov 

Det vedvarende behovet for utenlandsk kapital og teknologi, kombinert med videre vestlige sanksjoner, skaper muligheter for kapitalsterke ikke-vestlige aktører.

Sentraliseringen av makt hos presidenten er forsterket, og myndighetene har strammet grepet om den interne kontrollen for å unngå politisk motstand. NATO blir i stadig sterkere grad fremstilt som en trussel. Til tross for vedvarende budsjettunderskudd, vil landet fortsatt styrke tilstedeværelsen i Arktis og destabiliseringspolitikken overfor Ukraina, heter det i rapporten.

Militært fokus på Kolahalvøya

Kolahalvøya er militært svært viktig for Russland. De strategiske ubåtene, som har sin hjemmehavn i fjordene nær Norge, patruljerer nordlige havområder som strategisk avskrekking spesielt mot USA.

Hovedoppgaven for de militære styrkene på Kola er å beskytte ubåtene og basene deres. Evnen til å utføre denne oppgaven øker når det tilføres nytt materiell og treningen økes, noe som igjen fører til økt russisk handlingsrom i Norges nærområder.

Rehabiliterer baser fra den kalde krigen

I de siste årene har regionens betydning økt også økonomisk, i takt med at potensielle energiforekomster har kommet tydeligere i fokus. Nordområdene og Arktis har derfor stått sentralt i Russlands militære moderniseringsprogram.

På overordnet militært nivå har Russland samlet mye av sine arktiske områder under den fellesoperative kommandoen OSK Nordflåten.

Militærmakten rehabiliterer baser fra den kalde krigen og oppretter nye langs Nordøstpassasjen. Satsingen på mobile systemer, spesialstyrker og langtrekkende presisjonsvåpen, gir Russland større militær evne på alle områder.

Lokal overlegenhet en kort tid

Forsterkningsstyrker sikrer at den russiske militærmakten relativt raskt kan oppnå lokal overlegenhet i en kortere tidsperiode.

Forsterkningskonseptet øves jevnlig gjennom å bruke jernbane og fly, noe som ble demonstrert under høstøvelsen i 2017, da Kola ble tilført betydelige styrker.

Det er, siden 2013, blitt en del av normalbildet i nord å se overføring og trening med luftlandestyrker. Disse avdelingene regnes som en elitestyrke og kjennetegnes av høyt treningsnivå, stor mobilitet og lav reaksjonstid.

De kan svært hurtig overføres og settes inn i et operasjonsområde via fly, helikopter eller fallskjerm, sies det i Fokus 2018.

Nordflåtens evner styrkes

Treningsaktiviteten er viktig for luftlandestyrkenes evne til å operere under arktiske forhold, og for å kunne samvirke med lokale enheter.

Utviklingen må ses i sammenheng med den russiske satsingen i nord, der store avstander og manglende infrastruktur gjør luftmobile styrker svært relevante.

Utviklingen generelt, og forsterkningsoperasjoner spesielt, bidrar til å styrke Nordflåtens evne til å planlegge, koordinere og lede større og mer komplekse operasjoner.

Flere ikke-varslede øvelser

Med Sergej Sjojgu som forsvarsminister er også praksisen med ikke-varslede beredskapsøvelser gjenopptatt og utvidet.

Utviklingen gjør at Russlands militære evne i nordområdet øker, og at varslingstiden for styrkeoppbygging i våre nærområder reduseres.

Den nye normalen i russisk øvingsaktivitet innebærer større og muligens også hyppigere øvelser i norske nærområder.

Fortsatt høy militær aktivitet

Oppsummert ventes det høy militær aktivitet i 2018, med uvarslede beredskapsøvelser, strategiske flyvninger og testing av nye våpensystemer.

Kombinert med utviklingen av den russisk militærmakten i våre nærområder og endringene i operasjonsmønster, tyder dette på en ny militær normalsituasjon i årene fremover, heter det i rapporten fra forsvarets etterretningstjeneste.