Eksporten av ung arbeidskraft må stoppes
Det kan virke som en evig kamp for bedrifter i nord: Å kjempe om arbeidstakerne mot det forjettede Østland.
Det kan virke som en evig kamp for bedrifter i nord: Å kjempe om arbeidstakerne mot det forjettede Østland.
Det er ikke bare metaller, kunstgjødsel, sement og sjømat som eksporteres fra Nordland. Den største "eksportsuksessen" er kanskje den årlige eksporten av kompetente nordlendinger.
Indeks Nordland viser at selv om den store utflyttingen av 20-40-åringer har gått ned siden 2009, er det fortsatt alt for mange i denne aldersgruppen som pakker snippesken og stikker sørover etter endt utdanning.
Nord-Norges eksport av kompetent arbeidskraft bremser utviklingen i landsdelen. Bedriftene klarer ikke å lage nok attraktive jobber til aldersgruppen.
Samtidig viser tallene i Indeks Nordland at Nordland ligger under landsgjennomsnittet for gründing, ingen heldig kombinasjon.
- Tallene er mye bedre for 20-30-åringene enn dem mellom 30 og 40 år. Det ser ut som bedriftene i Nordland klarer å karre til seg nyutdannede, men når de skal over i jobb nummer to eller tre er det mer attraktivt å reise sørover. Folk tror de får en mer spennende jobb, også får de litt høyere lønn, sier forfatter av Indeks Nordland, Erlend Bullvåg.
Bullvåg maner bedriftene til å fortelle hvor attraktive jobbene her egentlig er.
Tempoet må opp
Fylkesdirektør Kjell Hugvik i Nav Nordland sitter i styringsgruppen for Indeks Nordland, og kjenner statistikken godt. Han mener bedriftene allerede gjør mye bra, men at tempoet gjerne må opp.
- Hvor er det det svikter?
- Jeg tror ikke det er snakk om noen svikt i innovasjon, trenden med negativ befolkningsutvikling er snudd og det gjøres mye bra, sier Hugvik.
Men altså ikke nok til å møte konkurransen fra andre kanter av landet. Den største strømmen av ung arbeidskraft går til oljesektoren, og til kunnskapsbaserte næringer på Østlandet.
Trenger ny industri
Direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er ikke så sikker på at det stemmer at Nordland har lav innovasjonsgrad. Han viser til at statistikken for eksempel ikke tar med olje- og gassindustrien. Statistikken gir ikke det rette bildet, blant annet fordi prosessmessige-, markeds- og organisatoriske innovasjoner ikke tilstrekkelig tas med i statistikken.
Ulriksen er tidligere direktør ved Elkem Salten og nevner flere innovasjoner han har vært med på som aldri havner i noe som helst slags statistikk.
Men dersom ikke lav innovasjon er problemet, hva skal da til for å holde på attraktive arbeidstakere?
- Klarer ikke bedriftene i fylket å lage sexy nok jobber for å holde på de unge og kompetente?
- Jo, det tror jeg bedriftene klarer. Men, vi må huske at det ikke er bygd ny industri i fylket på flere tiår. Samtidig effektiviserer de fleste, noe som betyr færre ansatte. Kanskje er vi ikke flinke nok til å fortelle hvor bra mulighetene er her. I tillegg er lønnsnivået for lavt til å lokke den delen av arbeidsstokken som har ambisjoner, sier Ulriksen.
Han er en forkjemper for å utvikle ny og grønn industri gjennom å bruke den store miljøvennlige krafttilgangen i Nordland, noe som på sikt kan skape attraktive høyteknologiske jobber.
Lav kronekurs gir muligheter
Både Ulriksen og Hugvik er optimister og tror trenden vi nå er inne i vil fortsette. Siden 2009 har utflyttingen bremset opp, og det er regionene Helgeland og Salten som er flinkest til å holde på unge voksne.
Kjell Hugvik tror den lave kronekursen vi nå ser kan bidra til vekst i attraktive bransjer som opplevelsesbasert reiseliv som drar nytte av at det blir rimeligere for turister å besøke Norge, og at det ligger stort potensial i kraftforedlende industri, en bransje som er under sterk utvikling. I tillegg nevner han mange jobber innen både offentlig og privat sektor som kan og bør skapes i nord.
- Det er fortsatt mange tjenester som kjøpes sørfra som like gjerne kan leveres her, sier Hugvik.
Grønn industri
Utgangspunktet for Nordland er det i hvertfall lite å si på. Lav kronekurs gjør dagene lysere for eksportnæringer som havbruk, fiskeri og metallindustri, og med det grønne skiftet som nå kommer i industrisektoren har fylket alle muligheter til å lykkes. Nordlands store kraftproduksjon kan utnyttes til mer grønn industri.
- Når de klarer å lage datalagringshaller i Luleå burde vi ligge minst like godt an her. Det handler bare om å se mulighetene.
- Er nordlendingene rett og slett for treige, ser vi for mørkt på å prøve noe nytt?
- Nei, det vil jeg ikke si. Indeks Nordland viser en motsatt trend av resten av Norge. Nordland går veldig godt, så utviklingen viser at det gjøres mye bra allerede. Vi må bare øke på, gjøre mer, og i større tempo.
- Bruk mulighetene oljekrisen gir
Det er ingen raske løsninger i sikte, men nedturen i oljesektoren er for noen et lyspunkt. Når utviklingen bremser i denne bransjen blir det langt enklere for andre bransjer å skaffe seg kompetent arbeidskraft.
For det er oljesektoren som har vært den store attraktive næringen å jobbe i. Et strammere marked her gir et strammere marked også i andre bransjer. Nordland drar nytte av å ikke ha så stort oljebasert næringsliv, og mulighetsvinduet som nå åpner seg bør utnyttes mener Hugvik.
- Strømmen går tradisjonelt til oljenæringen, men nå som det er stopp der har andre bedrifter et mulighetsvindu til å hente folk.
Det er ikke bare metaller, kunstgjødsel, sement og sjømat som eksporteres fra Nordland. Den største "eksportsuksessen" er kanskje den årlige eksporten av kompetente nordlendinger.
Indeks Nordland viser at selv om den store utflyttingen av 20-40-åringer har gått ned siden 2009, er det fortsatt alt for mange i denne aldersgruppen som pakker snippesken og stikker sørover etter endt utdanning.
Nord-Norges eksport av kompetent arbeidskraft bremser utviklingen i landsdelen. Bedriftene klarer ikke å lage nok attraktive jobber til aldersgruppen.
Samtidig viser tallene i Indeks Nordland at Nordland ligger under landsgjennomsnittet for gründing, ingen heldig kombinasjon.
- Tallene er mye bedre for 20-30-åringene enn dem mellom 30 og 40 år. Det ser ut som bedriftene i Nordland klarer å karre til seg nyutdannede, men når de skal over i jobb nummer to eller tre er det mer attraktivt å reise sørover. Folk tror de får en mer spennende jobb, også får de litt høyere lønn, sier forfatter av Indeks Nordland, Erlend Bullvåg.
Bullvåg maner bedriftene til å fortelle hvor attraktive jobbene her egentlig er.
Tempoet må opp
Fylkesdirektør Kjell Hugvik i Nav Nordland sitter i styringsgruppen for Indeks Nordland, og kjenner statistikken godt. Han mener bedriftene allerede gjør mye bra, men at tempoet gjerne må opp.
- Hvor er det det svikter?
- Jeg tror ikke det er snakk om noen svikt i innovasjon, trenden med negativ befolkningsutvikling er snudd og det gjøres mye bra, sier Hugvik.
Men altså ikke nok til å møte konkurransen fra andre kanter av landet. Den største strømmen av ung arbeidskraft går til oljesektoren, og til kunnskapsbaserte næringer på Østlandet.
Trenger ny industri
Direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er ikke så sikker på at det stemmer at Nordland har lav innovasjonsgrad. Han viser til at statistikken for eksempel ikke tar med olje- og gassindustrien. Statistikken gir ikke det rette bildet, blant annet fordi prosessmessige-, markeds- og organisatoriske innovasjoner ikke tilstrekkelig tas med i statistikken.
Ulriksen er tidligere direktør ved Elkem Salten og nevner flere innovasjoner han har vært med på som aldri havner i noe som helst slags statistikk.
Men dersom ikke lav innovasjon er problemet, hva skal da til for å holde på attraktive arbeidstakere?
- Klarer ikke bedriftene i fylket å lage sexy nok jobber for å holde på de unge og kompetente?
- Jo, det tror jeg bedriftene klarer. Men, vi må huske at det ikke er bygd ny industri i fylket på flere tiår. Samtidig effektiviserer de fleste, noe som betyr færre ansatte. Kanskje er vi ikke flinke nok til å fortelle hvor bra mulighetene er her. I tillegg er lønnsnivået for lavt til å lokke den delen av arbeidsstokken som har ambisjoner, sier Ulriksen.
Han er en forkjemper for å utvikle ny og grønn industri gjennom å bruke den store miljøvennlige krafttilgangen i Nordland, noe som på sikt kan skape attraktive høyteknologiske jobber.
Lav kronekurs gir muligheter
Både Ulriksen og Hugvik er optimister og tror trenden vi nå er inne i vil fortsette. Siden 2009 har utflyttingen bremset opp, og det er regionene Helgeland og Salten som er flinkest til å holde på unge voksne.
Kjell Hugvik tror den lave kronekursen vi nå ser kan bidra til vekst i attraktive bransjer som opplevelsesbasert reiseliv som drar nytte av at det blir rimeligere for turister å besøke Norge, og at det ligger stort potensial i kraftforedlende industri, en bransje som er under sterk utvikling. I tillegg nevner han mange jobber innen både offentlig og privat sektor som kan og bør skapes i nord.
- Det er fortsatt mange tjenester som kjøpes sørfra som like gjerne kan leveres her, sier Hugvik.
Grønn industri
Utgangspunktet for Nordland er det i hvertfall lite å si på. Lav kronekurs gjør dagene lysere for eksportnæringer som havbruk, fiskeri og metallindustri, og med det grønne skiftet som nå kommer i industrisektoren har fylket alle muligheter til å lykkes. Nordlands store kraftproduksjon kan utnyttes til mer grønn industri.
- Når de klarer å lage datalagringshaller i Luleå burde vi ligge minst like godt an her. Det handler bare om å se mulighetene.
- Er nordlendingene rett og slett for treige, ser vi for mørkt på å prøve noe nytt?
- Nei, det vil jeg ikke si. Indeks Nordland viser en motsatt trend av resten av Norge. Nordland går veldig godt, så utviklingen viser at det gjøres mye bra allerede. Vi må bare øke på, gjøre mer, og i større tempo.
- Bruk mulighetene oljekrisen gir
Det er ingen raske løsninger i sikte, men nedturen i oljesektoren er for noen et lyspunkt. Når utviklingen bremser i denne bransjen blir det langt enklere for andre bransjer å skaffe seg kompetent arbeidskraft.
For det er oljesektoren som har vært den store attraktive næringen å jobbe i. Et strammere marked her gir et strammere marked også i andre bransjer. Nordland drar nytte av å ikke ha så stort oljebasert næringsliv, og mulighetsvinduet som nå åpner seg bør utnyttes mener Hugvik.
- Strømmen går tradisjonelt til oljenæringen, men nå som det er stopp der har andre bedrifter et mulighetsvindu til å hente folk.