En påstått spion, journalister under press, to store kriser og polarhelter i trøbbel
Det er som tatt ut fra en spionroman fra Den kalde krigen. Historien om Frode Berg, den norske grenseinspektøren som ble arrestert for spionasje i Russland for to år siden.
At «de to gode naboene» spionerer på hverandre, er ikke noe nytt. Norge har spionert på det russiske forsvaret i 70 år. Men med Frode Berg gikk det alvorlig galt.
Etter 23 måneder i russiske fengsel, kom Frode Berg hjem igjen til Norge denne uka, etter en fangeutveksling mellom Litauen og Russland. Og han var ikke nådig i sin kritikk av Forsvarets etterretningstjeneste. «Jeg er dømt for spionasje, men jeg er ingen spion» sa han under pressekonferansen tirsdag. Og hevdet seg lurt inn i et spill han ikke ante konsekvensene av.
Historien har nok – i alle fall – to sider. Hvorvidt e-tjenestens versjon kommer offentligheten for øre, er slett ikke sikkert. Men det vanker utvilsomt en politisk oppvask på bakrommet.
Og knallhard kamp om filmrettighetene…
Ny lov legger press på journalister
Vi skal ikke slippe Norge og Russland helt ennå. For en ny russisk lov passerte siste høring i statsdumaen i Moskva torsdag. Den legger ytterligere press på uavhengige journalister, og gjør at også enkeltpersoner i mediene kan bli stemplet som utenlandske agenter.
«Jeg føler at jeg er en jøde som bor i Tyskland på slutten av 30-tallet, og blir tvunget til å sy en sekskantet stjerne på jakken min», sier journalisten Jelena Solovjeva fra den nordrussiske byen Syktyvkar.
High North News har også vært i St. Fransisco og Anchorage. Sammen med samarbeidspartnere i USA, leter Nordområdesenteret ved Nord Universitet etter synergier mellom de to nordlige økonomiene. I sin fredagskommentar reflekterer Arne O. Holm over likhetene og forskjellene mellom landene: «Du vet du er i Alaska når skatteinngangen fra marihuana-salg er lyspunktet i en heller smådyster presentasjon av økonomien i den amerikanske delstaten. Samme bransje står også for den relativt største jobbveksten i Alaska», skriver han blant annet.
Klimakrisen får stadig nye konsekvenser
Permafrosten i Arktis har fanget og lagret klimagassen CO2 i titusenvis av år. Nå gjør klimaendringene at regionen i stedet kan ha blitt en kilde til CO2-utslipp – og dermed til ytterligere klimaendringer, ifølge ny studie, publisert i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.
«Jo varmere det blir, jo mer karbon vil slippe ut i atmosfæren fra permafrostregionen, som igjen vil bidra til økt oppvarming», skriver medforfatter Brendan Rogers, klimaforsker ved Woods Hole Research Center.
En annen konsekvens av klimaendringer og mindre havis, at det åpnes opp nye korridorer for havdyr som tidligere har vært helt avstengt fra hverandre. En slik ny korridor mellom Russland og Alaska har gjort det mulig for et dødelig selvirus å spre seg fra Atlanterhavet til helt nord i Stillehavet, ifølge en ny studie gjort av et internasjonalt team av forskere.
«Tapet av havis gjør at ville havdyr søker etter mat og ly i nye områder. Når den fysiske barrieren er borte, finner de nye veier», skriver hovedforfatter Tracey Goldstein, forsker ved UC Davis School of Veterinary Medicine.
Fra den ene krisen til den andre
Denne uken har parlamentarikere fra Europaparlamentet, Norge, Island og Russland samt folkevalgte fra andre nordiske og baltiske parlament vært samlet til Den nordlige dimensjon i Bodø.
Hovedtaler første dag var tidligere statsminister i Finland og High North Hero i 2017, Paavo Lipponen. Det er 20 år siden Den nordlige dimensjon ble arrangert første gang. Men aldri har kollektiv innsats mot felles fiender vært viktigere. Lipponen (78) og ungdommen er samstemte: Vi må handle nå!
Ungdomspanelet var krystallklar i sin tale til politikerne i salen. «Vi krever å bli inkludert når dere utformer klimapolitikken», sa de.
Og de ble hørt. I slutterklæringen som ble signert onsdag, lover Den nordlige dimensjonens parlamentarikerforum å kutte klimautslippene, involvere ungdommene mer og ta hensyn til urfolks rettigheter.
Mens klimakrisen alltid står høyt på agendaen på arktiske møteplasser, ble det viet stor plass til en helt annen, men ikke mindre alvorlig, krise under Den nordlige dimensjon. Antibiotikaresistens.
«I 2050 vil det dø flere av antibiotikaresistens enn av kreft», advarer professor og overlege Dag Berild, og kaller det medisinens klimakrise.
Polfarere har problemer
Forrige uke kunne du lese om Børge Ousland og Mike Horns tur over Polisen. Denne uka har de møtt på problemer og Hovedredningssentralen står klar til å bistå de to.
Vi krysser fingrene for at en eventuell redningsaksjon går sømløst. Og ønsker både polfarere og alle dere andre en riktig god helg.
Siri Gulliksen Tømmerbakke
Nyhetsredaktør, High North News
Les også:
Cruise-operatører nå formalisert et selvpålagt forbud mot bruk av tung fyringsolje i Arktis. Miljøorganisasjoner berømmer beslutningen
Fire entreprenørfirmaer har levert tilbud på opprydning i Svea
Nå skal norsk rett avgjøre om ny oljeboring i Arktis blir ulovlig
Politiet i Finnmark har avdekket nettverk for ulovlig kongekrabbesalg
Per Sandberg vil bli kultur- og idrettssjef på Svalbard