En samlet Nordkalott gir gjennomslag i EU

Etter fire intense år som direktør ved Nord-Norges EU-kontor i Brüssel er det en ting som er klart for Trond Haukanes (58): - Nord-Norge må samarbeide enda tettere med både Nord-Sverige og Nord-Finland for å påvirke EUs framtidige regionalpolitikk.

- Jeg har sett Nord-Norge utenfra, sett hvordan man ser på våre regioner i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland fra Brüssel. Og jeg har sett hvilke felles utfordringer vi står ovenfor i Arktis, sier Haukanes.

For det som ifølge Haukanes er svært tydelig når man står utenfor og ser inn i Nordkalotten, og som er felles for regionene i Nord-Norge, Nord-Sverige og i Nordøst-Finland, er større frafall i videregående, utfordring med lange avstander, høyere kostnader for bedrifter og negativ befolkningsvekst.

- I tillegg har vi alle en gjennomsnittlig eldre befolkning, vi har større problem med å få tak i kompetente folk og vi har skjev kjønnsfordeling. Dette viste også OECD-rapporten tydelig. For unge kvinner reiser ut, og de kommer ikke tilbake. Det er overskudd av menn i Arktis, regionene våre dreneres for kvinner, sier EU-lobbyisten.

Likhet blir god argumentasjon

Og når negative trender er lik i alle tre landene, mener Haukanes at man har en felles agenda når EU skal revidere statsstøtteregelverket gjennom ny regionalpolitikk mot 2020.

- Ja, vi jobber opp mot et stort system hvor mange skal ha en bit av kaka. Tiden framover blir viktig for videre utvikling i nord. Vi må vise styrke gjennom konkrete eksempler på det som er felles, både utfordringer og muligheter, for å kunne påvirke EU til fortsatt å gi oss støtte og midler, sier Haukanes.

I følge han er regionalpolitikken sårbar, og det er der det virkelig merkes at EUs pengesekk har skrumpet inn. Utfordringen ligger i at vi har gode levekår sammenlignet med andre land og regioner.

- I tillegg til dette er det kampen om EUs midler nå som Storbritannia trekker seg ut, sier Haukanes, og legger til; - Norge, Sverige og Finland er en egen kasus og står i en særstilling hos EU for sine nordområder og det er viktig at regionene følger opp, slik at ordningen om for eksempel redusert arbeidsgiveravgift ikke snevrer inn, sier direktøren.Resultater av samarbeid

For er det noe Haukanes mener er viktig for Nord-Norge framover, så er det å samarbeide enda tettere mot felles mål. Ikke bare innad i Nord-Norge, men også med Nord-Sverige og Nordøst-Finland. Det å ha mye felles skaper relevans.

- Vi har et stort potensial og kunne utnyttet felles ressurser her nord på en enda bedre måte, stått enda tettere sammen. Ikke minst innen reiseliv, men også i forhold til arbeidsmarkedet, sier han.

For i Brüssel har det vært tett dialog. Også med land som Island og Færøyene. De som har noe felles finner fort en samlet agenda i et stort system som EU, både med tanke på næring, men også kultur og infrastruktur.

- Jeg mener vi må prioritere et enda tettere samarbeid mellom regionene opp mot regjeringsapparatet. Vi er ikke flere folk enn vi er her nord, og jeg mener vi må utnytte hverandres ressurser – samarbeide bedre enn nå. Kontoret i Brüssel er et eksempel på at samarbeid fungerer, mener Haukanes.
 
Felles visjon

For det å ha et overordnet felles mål – som å påvirke EU på vegne av Nord-Norge har vært utelukkende positivt.

- Jeg har jobbet tett med de tre fylkesordførere som unisont har tenkt i samme retning for landsdelen vår. Vi behøver flere slike mål, og kanskje burde vi hatt det samme kontoret i Oslo som i Brüssel. For når politikere fra landsdelen kommer inn i sin stortingsgruppe blir de svelget, sier lederen.

Da kunne Nord-Norge holdt oppe trykket mot politikeren, jobbet aktivt for landsdelen og staket ut en felles visjon. Og ikke minst hindrer at enkelte saker får politisk fotfeste, for det har Haukanes opplevd på nært hold i Brüssel

- Jeg har sett hvor mye sterkere man blir samlet. Bare tenk på saken i Strasbourg, hvor forslaget om å forby oljeleting i nordområdene kom opp. Vårt kontor pluss en del av stortingsrepresentantene fra nord, samt regjeringsapparatet samarbeidet godt. Samlet kom vi opp med relevant informasjon til et EU-parlament som faktisk snudde i oljesaken. Finner vi felles interesser, kan vi jobbe frem større resultat, sier Haukanes.

Strevsomme perioder

Å jobbe som lobbyist har tidvis krevd mye. For EU kjører sitt løp.

- EU har sesongstart 1. september, og sesongen varer til 10. desember. Så er det på igjen i januar til midten av juli. Det er møter, møter og atter møter. Påvirkning, arbeid med innspill og konferanser, forteller Haukanes.

Så er det å reise hjem for påfyll av informasjon. Hele tiden holde seg oppdatert.

- Jeg innrømmer at det har vært tøft til tider. Enkelte uker har vi tatt imot fem delegasjoner fra Norge, hatt møter med parlamentet og stått på. Men det har vært noen fantastiske år. Ja, en «once in a lifetime» -erfaring og mulighet, sier han.

Og når Haukanes får spørsmålet om hvorfor akkurat han ble valgt til å lede kontoret i Brüssel, er det ikke like enkelt å svare.

- Tja, si det. Jeg tror jeg har en allsidighet og har jobbet mye med Nordnorsk næringsliv. Jeg har sittet i komiteer som nordområdeutvalget og kjenner landsdelen godt.

Så er han flink med folk da – og det kommer godt med.

- Det er viktig å være en god ambassadør. Vi fikk vel en slik rolle i Brüssel sammen med Færøyene og Island. En egen liten ambassade med «diplomatisk» posisjon med bakgrunn i fiskeri og andre særegenheter. Jeg må si det – jeg har fått med meg utrolig mye kult, har lært masse av ungdommene som har bidratt kolossalt og ikke minst har jeg fått samarbeide med enkelte lands regjeringer, forteller Haukanes, som denne uken reiser hjem til Kirkenes for å finne balansen i hjemme i nord.

- Blir vel en runde med jakt og fiske, smiler EU-lobbyisten, som sitter igjen med et stort internasjonalt nettverk og som ikke minst har lært hvordan ting faktisk fungerer i et så stort system som EU.

- Og det å lære hvordan naboene våre arbeider politisk og utvikler sine regioner, det har gitt innsikt i både utfordringer og muligheter framover, legger han til.

Han snakker varmt om det han har opplevd og lært gjennom møter med mennesker i EU-systemet og gjennom samtaler med folk. For det er det som har vært oppgaven disse årene – å skaffe et nettverk og avtale møter for å påvirke, informere og sette lyskasteren på Nord-Norge.

- Det er det jeg sitter igjen med når jeg tenker på hva jeg faktisk har oppnådd disse årene, at vi har blitt relevant, en faktor som folk i Nord-Norge og i regjeringskvartalet regner med. Vi blir tatt inn i prosesser og vi blir hørt, avslutter Haukanes.

 

Fakta om Nord-Norges EU-kontor i Brüssel:

• Nord-Norges Europakontor ble opprettet i 2005 for å fremme nordnorske interesser i EU og eies av fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark. Kontoret skal bidra til at nordnorske miljøer skal kunne utnytte mulighetene gjennom EU og EØS-avtalen.
• Nord-Norges Europakontor skal bidra til regional utvikling gjennom økt europakompetanse, samt markedsføring av Nord-Norge i europeiske miljøer.
• Kontoret har Norges Råfisklag, Tromsø kommune, Salten Regionråd, NHO Nordland, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø som samarbeidspartnere.
• Kontoret har en direktør, to rådgivere og én trainee ansatt i Brussel.
• De tre nordnorske fylkeskommunene betaler hvert år 1,5 millioner kroner hver til Nord-Norges Brusselkontor.
• Kontoret får også fem millioner i støtte fra universitetene i Nordland og Tromsø, samt Tromsø kommune, Bodø kommune og Norges Råfisklag.

(Kilde: Nord-Norges Brusselkontor/ESA)