Erna og Ine inn i den avgjørende sjarmøretappen for å sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet
Ine Eriksen Søreide og Erna Solberg er blant dem som er i New York i anledning FNs høynivåuke. Den viktigste jobben blir å sikre tilstrekkelig støtte blant FNs medlemsland for Norges kandidatur for perioden 2021–22. Foto: Amund Trellevik
Når FNs høynivåuke åpnes i dag, går også startskuddet for Norges siste store mulighet for å samle støtte til for å sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet.
Den 74. sesjonen av FNs hovedforsamling åpner med et toppmøte om klima mandag.
Under høynivåuken, i forbindelse med generalforsamlingens hoveddebatt 23.–27. september, møtes stats- og regjeringssjefer og andre ledere fra alle verdens land.
Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, helseminister Bent Høie, utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, miljø- og klimaminister Ola Elvestuen og kronprins Haakon Magnus er alle til stede i New York denne uken.
Toppmøtet er en av Norges siste store muligheter til å sette inn støtet i det som beskrives som den viktigste diplomatiske satsingen for tiden:
Valgkampen for å sikre et sete i FNs sikkerhetsråd i perioden 2021-2022.
Å sikre tilstrekkelig støtte til Norges kandidatur, beskrives som den viktigste målsetningen for delegasjonen fra Norge,
Norge kjemper mot Irland og Canada om plassen.
FNs sikkerhetsråd
FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker.
Alle medlemsland må følge rådets vedtak.
Stormaktene USA (USA), Frankrike, Folkerepublikken Kina, Russland og Storbritannia (som er faste medlemmer) har vetorett og kan forhindre foreslåtte vedtak.
Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger, i periodene 1949–50, 1963–64, 1979 – 80 og 2001–02. Dessuten har Norge i en årrekke stilt militære styrker til rådighet for FNs fredsbevarende styrker som er underlagt Sikkerhetsrådet.
Kilde: Wikipedia
– Utenriksministeren, utviklingsministeren og jeg skal ha over 80 bilaterale møter med ulike land. Vi kommer til å be om støtte, og vi kommer til minne de landene som har sagt at de skal støtte oss, på nettopp dette, sier Solberg under et pressemøte søndag.
Så langt har Norge brukt 23 millioner kroner på å vinne setet i den såkalte vestgruppen.
FNs sikkerhetsråd har 15 plasser. Av dem er fem forbeholdt de faste medlemmene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, mens de øvrige ti går på omgang.
Det er 20 år siden Norge sist satt i Sikkerhetsrådet. Valget finner sted i juni neste år.
FN-ambassadører på Norges-turne
Som ledd i kampanjen for å få det prestisjetunge vervet til Norge, har Utenriksdepartementet invitert FN-ambassadører nordover. High North News var tilstede da de besøkte Tromsø.
Fire FN-ambassadører fortalte om klimaendringer i Tromsø. Fra høyre: Jane J. Chigiyal fra Mikronesia, Loreen Ruth Bannis-Roberts fra Dominica, Martha Ama Akyaa Pobee fra Ghana og Masud Bin Momen fra Bangladesh. Foto: Amund Trellevik
Statssekretær Jens Frølich Holte i Utenriksdepartementet var tydelig på at Norge ønsker å sette klimakrisen inn i en sikkerhetspolitisk sammenheng.
– Klimaendringer kan føre til mer ustabile forhold i verden og kan være en konfliktforsterker. Å se den koblingen ønsker vi å ta med inn i Sikkerhetsrådet dersom vi blir valgt, sa Holte.
Ghanas FN-ambassadør la ikke skjul på at hun setter pris på det engasjementet og arbeidet Norge legger ned internasjonalt for å sette klimasaken på dagsorden. Hun pekte på at flere regioner i verden, blant annet i Afrika, opplever politisk ustabilitet og krig på grunn av klimaendringer.
- FN trenger en klar stemme som Norge for å løfte disse spørsmålene, uttalte Ghanas FN-ambassadør til High North News i anledning besøket.
Hovedprioriteringer under FNs høynivåuke for Norge er:
- Fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd.
- Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet.
- Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter.
- Gjennomføre Agenda 2030 med særlig fokus på hav, klima, utdanning, likestilling, helse og nasjonal ressursmobilisering.
- Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden.
- Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon.