Erna: - Største forsvarssatsing siden den kalde krigen

- Det er tvingende nødvendig at vi øker vår forsvarsevne i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, uttalte statsminister Erna Solberg (H) da regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret ble lagt frem i dag.  

- Forsvaret i dag er ikke tilpasset de utfordringene vi står over, sier hun, og konstaterer at satsingen regjeringen nå legger opp til er historisk.

- Den har ikke vært større siden slutten av den kalde krigen, sier hun.

Den nye forsvarsplanen vil - ifølge nøkkeltall VG har fått tilgang til - gi Forsvaret 165 milliarder mer over de neste 20 årene.  Samtidig skal det spares inn på flere hold.

Flere baser skal bort, og i nord vil det gå utover Åsegarden i Harstad, Trondenes og Andøya. I dag ble det også klart at Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) ikke flyttes til Bodø og Reitan, hvor Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) holder til.

- Stadig mer uforutsigbar nabo

Her finner du den nye langtidsplanen, hvor både Russland, nordområdene og Arktis vies mye oppmerksomhet.

Statsminister Erna Solberg sier Russland er en stadig mer uforutsigbar nabo i øst.

Regjeringen har lenge vært tydelig på at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske strategiske område, og regionens betydning understrekes også i den nye langtidsplanen.

Russlands økte militære evne og maktbruk utgjør ifølge Forsvarsdepartementet den mest sentrale endringen i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser siden forrige langtidsplan. 

- Russiske sikkerhetsstrategier og militære doktriner viser at myndighetene ønsker innflytelse i russiske nærområder. Dette innebærer spesielt å hindre ytterligere NATO-utvidelse østover, og etablering av baser og utplassering av militært utstyr i disse områdene.

I langtidsplanen listes det opp en rekke andre utviklingstrekk, som at russiske ledere gir uttrykk for manglende tillit til vestlige lands intensjoner, og at Russland har en ambisjon om å reetablere landet som en stormakt.

Helt siden den den russiske militærreformen ble igangsatt i 2008 har landet investert tungt i militærmakten, og moderniseringen vil trolig fortsette å styrke landets konvensjonelle militære kapasitet..

Styrket kjernevåpenkapasitet

Russland har blant annet styrket kjernevåpenkapasiteten, som i mange år har spilt en viktig rolle i det russiske forsvarskonseptet.

- Den militære reaksjonsevnen er styrket gjennom økt evne til rask forflytning av styrker, høyere beredskap for deler av den militære strukturen, og effektivisering av kommando- og kontrollstrukturen. Dette gir betydelig redusert russisk reaksjonstid og potensielt svært kort varslingstid for motparten i en eventuell konflikt, heter det i proposisjonen til Stortinget.

Russland ventes i løpet av det neste tiåret å disponere flere typer kryssermissiler med lang rekkevidde, stor presisjon og høy gjennomtrengningsevne. De langtrekkende presisjonsvåpnene vil sette landet i stand til å gjennomføre angrep fra store avstander, og med kort varslingstid.

Nærmere NATOs krav

- Russland utgjør i dag ikke en militær trussel mot Norge. Likevel forsterker Russlands militære utvikling asymmetrien i forholdet til Norge. Kombinasjonen av russisk militær utvikling og en mer uforutsigbar politisk opptreden, gjør at Russland fremdeles er en sentral faktor i norsk forsvarsplanlegging, heter det i en av de mange oppsummeringene i planen.

Under presentasjonen i dag trakk både Erna Solberg (H) og Per Sandberg (Frp) fram at det norske forsvaret nå beveger seg nærmere NATOs krav om at medlemslandene skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

- Norge er NATO i nord – derfor styrker vi også ytterligere vår innsats nettopp der, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

- Vi må se verden som den er, og ikke slik som vi skulle ønske den var, kommenterte hun under fremleggelsen i dag.

- Vi må bruke pengene der de trengs, og prioritere knallhardt, sier Per Sandberg.