Det grønne skiftet: Espen Barth Eide: – Grunnlaget for norsk nordområdepolitikk er radikalt endret

– Med lanseringen av Barentssamarbeidet i 1993 forventet vi at Russland ville bli et land vi kunne samarbeide med både økonomisk og politisk. Vi forventet også at regionen skulle utvikle seg til en sentral olje- og gassregion. Tanken var at disse to faktorene skulle legge mye av grunnlaget for regionens videre vekst. Men ingen av disse faktorene gjelder i dag, sier klimaminister Espen Barth Eide (A).

Klimasamarbeidet i Arktis fortsetter uten en sentral del av nordområdene og klimaministeren sier at utviklingen i Russland har tatt en helt annen retning enn det regjeringen håpet på.

– Verden er på vei inn i en omfattende energiomstilling hvor etterspørselen etter fossil energi vil falle på sikt. Grønn omstilling og styrket samarbeid med arktiske EU-land vil være den viktigste drivkraften for norsk nordområdepolitikk, sier Barth Eide.

Bildet av Arktis som en stor olje- og gassregion som dominerte for 15-20 år siden, er endret.

Dialog med EU

Hvordan vil Norge forholde seg til EUs forbud mot olje- og gassleting i Arktis?

– Det er klart at vi må forholde oss til at markedet for det vi produserer bryr seg om hvor det er produsert. Det er helt meningsløst å si noe annet. Og så må vi gå i en dialog med EU om hva vi mener om dette. Hva er Arktis? Er det sårbare områder, er vi helt enige. Er det en linje på kartet, er det noe annet, sier Barth Eide til High North News.

– Men uansett vet vi jo nå, at framtiden for nordområdene ikke ligger i olje og gass. Det er viktig at vi tar inn over oss at framtiden for hele denne regionen ligger i å tilpasse seg en grønn framtid og grønn industribygging.

Ny nordområdepolitikk

Klimaministeren mener at nordområdepolitikken må revurderes i lys av det grønne skiftet.

– Det er fortsatt slik at nordområdepolitikken skal utvikle Nord-Norge, men det må gjøres i lys av det som nå vokser fram. Som er hydrogen- og batterifabrikker, grønn shipping og moderne havbruk. Det er framtiden for nord og det skal vi gjøre i nært samarbeid med våre naboer Finland og Sverige inn mot den grønne given som preger hele Europa nå, sier Barth Eide.

Norge står i en spesiell situasjon med et naboland i krig, hvor russisk samarbeid om Arktis er satt på vent. Er det mulig å opprettholde deler av klimasamarbeidet med Russland?

– Samarbeidet videreføres på helt essensielle felt, som søk og redning og varsling ved atomulykker. Det er noe forsker til forsker-samarbeid og noe samarbeid om værmelding som fremdeles fungerer, sier klima- og miljøministeren til High North News.

– Men det er klart at det ikke blir noen ny dynamikk med Russland, i denne situasjonen. Til det er krisen og invasjonen av Ukraina for alvorlig, sier Barth Eide.

– Det er veldig synd, men jeg kan vanskelig se at vi kunne gjort noe annerledes i dagens situasjon.

Fiskerisamarbeidet består

Hvordan fungerer Barentssamarbeidet med Russland i dag?

– Vi er fortsatt naboer og derfor har vi opprettholdt det svært viktige fiskerisamarbeidet om å tildele kvoter på vår felles fiskestamme. Det er et samarbeid vi også hadde med Sovjetunionen og det er enighet om at det skal videreføres, sier klimaministeren.

Alternativet er at det går ut over helsetilstanden og volumet på fiskestammen Norge deler med Russland.

– Så noe samarbeid må det være. Og vi håper alle på bedre tider, men vi må være realistiske på at det kommer til å ta en god stund før situasjonen blir mer eller mindre normal igjen.

Hyppigere ekstremvær

Klimaendringene skjer fort i Arktis. Hva er regjeringens viktigste arbeid framover?

– Det faglige arktissamarbeidet har gitt oss mye innsikt som er viktig for hele verdens klimapolitikk. Issmeltingen går fortest her, det samme med oppvarmingen av kloden, sier Barth Eide.

Han nevner endringer i havstrømmene som noe de holder øye med.

– Dette har ikke bare regionale, dramatiske virkninger, men globale virkninger fordi dette påvirker værsystemene i hele verden og bidrar til at vi får stadig hyppigere ekstreme værhendelser. Altså hetebølger, flom og tørke, sier Barth Eide.

Han sier at å forstå Arktis er nødvendig for å forstå planeten.

– Derfor er det som skjer her oppe i nord så utrolig viktig.

Beklagelig, men nødvendig

Hvor står forsker til forsker-samarbeidet mellom Russland og Norge i dag?

– Allerede etablerte relasjoner mellom enkeltforskere forstår jeg at videreføres. Det er bra, men det er klart at store, internasjonale møter og nye politiske initiativer ikke kommer til å skje i den fasen vi er i nå, sier Barth Eide og kaller det beklagelig, men nødvendig.

– For første gang siden 1939 har vi sett en stormakt gå folkerettsstridig angrep på et annet land med sikte på å invadere og okkupere det. Det kan vi ikke tillate og det må få denne type konsekvenser, sier klimaministeren.

Han beklager sterkt at det har blitt slik.

– Vi har i mange år lykkes i å skjerme det arktiske samarbeidet mot de geopolitiske endringene vi så der ute. Det klarte vi til og med under Krym-krisen i 2014 og framover. Men nå er det ikke mulig å gjøre lengre. Nå er det dette business as usual og slik kommer det til å være en stund. avslutter klimaminister Espen Barth Eide.