Et lite stykke USA i aluminiumsbyen Mosjøen

Det er langt fra Pennsylvania i USA til Mosjøen i Nordland.

Den amerikanske delstaten huser hovedkvarteret til et av verdens største aluminiumkonsern; The Aluminum Company of America (Alcoa). For rundt 60 år siden inntok Alcoa tettstedet Mosjøen, innerst i en fjord litt sør for Saltfjellet.

Aluminiumsverket har siden blitt en hjørnesteinsbedrift i industribyen.

På anlegget jobber det rundt 550 personer. I en by på nærmere 11 000 er det en betydelig andel. 

– Foruten aluminiumsproduksjonen, er tjenester som mekanikere og andre støttefunksjoner satt ut på anbud. Dersom vi inkluderer de direkte underleverandørene som har sitt virke på verket, er vi rundt 750 stykker. Det er mange i byen som har sin arbeidsplass som en effekt av aluminiumsverket her, forteller Trym Solhaug Vassvik, kommunikasjonsansvarlig i Alcoa Norge.

Det er oktober når High North News besøker Alcoas anlegg, som på denne tiden av året ligger i ly av høye, høstfargede fjell.

– Etter min mening en av Norges fineste arbeidsplasser, sier Vassvik mens han nikker bort på åssiden og elva som renner stille forbi.

Inne på anlegget kommer ansatte stadig syklende forbi; et hint om de store hallene og områdene som skal dekkes. 

Lukta her er ny for journalisten, men minner om nylagt asfalt. Kanskje er det sånn smelta aluminium lukter?

"The smelter"

Inne på elektrolyseanlegget går journalistens kamera i svart noen sekunder. Vassvik forteller at de sterke magnetfeltene her inne gjør at alt fra bankkort til klokker må legges igjen utenfor. 

Det er her selve aluminiumsproduksjonen foregår. 

Metallet aluminium framstilles nemlig fra aluminiumsoksid (alumina) gjennom elektrolyse. Aluminiumoksidet er igjen utvunnet fra mineralet bauksitt. Norge importerer aluminiumoksid fra andre land. 

Aluminiumelektrolyse er en elektrokjemisk reaksjon som foregår ved å sende likestrøm gjennom en elektrolytt av smeltet salt. Strømmen ledes via en karbonanode til katoden gjennom elektrolytten. Aluminiumsoksiden reduseres til aluminium i elektrolytten mens karbonanoden oksideres til CO2. 

Det er den høye strømstyrken som gjør magnetfeltet merkbart, legger Vassvik til. 

Prosessen med å fremstille aluminium fra alumina gjennom elektrolyse er svært energikrevende og foregår ved høye temperaturer. Selv om utetemperaturen er lav, varmes de lange hallene opp. Det produseres varme tilsvarende behovet for 100 000 husstander årlig på verket. 

Norges nest største strømforbruker

På de to verkene Alcoa driver i Norge, i Mosjøen og på Lista, er det totale strømforbruket på nesten 5 TWh i året. På anlegget i Mosjøen brukes cirka 3 TWh. 

– Alcoa Norge står for rundt tre prosent av det norske forbruket av strøm. Det er mye. Etter Hydro er vi Norges største strømforbruker, forteller Ole Løfsnæs, nordisk energidirektør i Alcoa.

Blant de mange faktorene som spiller en rolle for selskapets produksjon, er dermed strømprisen den viktigste enkeltfaktoren, forklarer Løfsnæs. 

– Den er avgjørende. Når vi brukes såpass mye strøm, er det store kostnader det er snakk om, sier han og legger til: 

– Det som skiller strømprisen fra andre kostnader, som for eksempel råvarepriser, er at strømprisene varierer fra land til land. Den globale prisen på en råvare som aluminiumsoksid er imidlertid noe alle produsentene må forholde seg til. I Norge har vi som regel hatt lavere strømpriser enn mange andre steder; også sammenlignet med land som driver aluminiumproduksjon. At vi har fornybar kraft fra vannkraft og vindkraft, som attpåtil er konkurransedyktig, har betydd at Norge er et bra sted å være aluminiumsprodusent.

Satsing på vindkraft

Ole Løfsnæs er nordisk energidirektør i Alcoa. (Foto: Privat). 

Selv om aluminiumsproduksjonen i Norge tradisjonelt har blitt drevet med vannkraft, er forbruket til Alcoa nå en blanding av vindkraft og vannkraft. Selskapet har de siste årene inngått tre vindkraftavtaler for verket i Mosjøen. 

– Det begynner å bli ganske mye vind i strømnettet i nord nå. Dersom man ser på fordelinga, var rundt to prosent av det som ble produsert for ti år siden vindkraft. Nå er det steget til rundt ti prosent, sier Løfsnæs.

Og til tross for at strømprisene sør i landet har steget kraftig utover i 2021, er det fortsatt relativt gode priser i nord. 

– Mosjøen har flere fordeler; en av disse er at det ligger i Nord-Norge, der prisen er lavere enn i resten av Norge. Her i Nordland er det mye kraftproduksjon og begrenset med overføringskapasitet til andre områder. 

– Vi trenger mer kraft

Med økt elektrifisering og flere store industriprosjekter i Norge, som Freyrs batterifabrikk en time lenger nord, tyder imidlertid mye på at strømforbruket kommer til å øke med tiden. Da vil også prisene stige. 

– Det er særlig en ting som påvirker hvor høye og lave strømprisene vil bli her i landet framover, nemlig hvor mye kraftproduksjonen vokser sammenlignet med forbruket.

– Og vi står altså foran en utvikling der forbruket skal opp ganske mye. Samtidig får man nesten ikke bygget ut noe som helst. Det er bråstopp i vindkraftutbygging og begrensninger på vannkraftsiden. Dersom vi skal fortsette å ha et fortrinn, må vi på et eller annet tidspunkt være nødt til å bygge ut mer fornybar kraft. Vi ønsker ny industri velkommen, men det kan også bety at vi lager en situasjon der en del av oss ikke er i stand til å håndtere de strømprisene vi får dersom vi ikke bygger ut mer kraft, understreker energidirektøren. 

The cast house

Tilbake i anleggets strømsluker, elektrolyseanlegget, blir aluminiumen tilslutt skilt ut i flytende form. Et kjøretøy pumper deretter opp stoffet og frakter det videre til "the cast house", eller støperiet. 

På støperiet helles aluminiumet i store ovner, og det lages legeringer. Det vil si at det legges til ulike andre metaller etter kundens spesifikasjoner. 

Alcoa Mosjøen skiper ut aluminiumsproduktene fra havnen og sørover til Rotterdam i Nederland. Markedene er i Europa. 

Amerikansk backing

Da Alcoa etablerte seg i Norge i 1962, var det opprinnelig i et samarbeid med Elkem. Sammen drev de Mosjøen Aluminiumverk. I 2009 kjøpe imidlertid Alcoa opp Elkems eierandel, og selskapet har vært heleier siden. 

Kommunikasjonsansvarlig Trym Solhaug Vassvik sier forholdet til de amerikanske eierne er godt. I det store amerikanske moderselskapet ligger det en backing som er god å ha i en tøff bransje. 

– Det stemmer at vi må spytte inn i kassa i gode tider. Men morselskapet er der og hjelper oss når det går dårlig. Det å lage aluminium er ikke statisk; strømprisene og aluminiumprisene kan endre seg og det påvirker lønnsomheten vår i ulik grad. Spesielt mot den globale konkurransen er det fint å være en stor organisasjon, forteller Vassvik. 

– Det å være et stort selskap gjør at vi er mer robust i møte med utfordringer og har en større pool av kunnskap. Vi er flere folk om å dra det samme lasset. Det er klart at det hjelper, avslutter han.