Et rituelt gufs av kald krig

Det lå en aura av kald krigsrituale over ordvekslingen mellom Norge og Russland under nordområdedebatten i Arendalsuka.

Vladimir Isupov, rådgiver ved den russiske ambassaden i Oslo, malte frem det han kalte mørke skyer over et historisk langt og godt naboforhold mellom Norge og Russland. 


Mørke skyer mellom landene

- De mørke skyene kom i 2014, da Norge innførte sanksjoner mot Russland, en nabo man aldri har hatt noen væpnet konflikt med, en nabo som har lang og felles historie med Norge i Arktis.

Vi ser fiendtlige handlinger nært den russiske grensen og vi ser at Norge stasjonerer amerikanske tropper på norsk jord, stikk i strid med landets egen erklærte forsvarspolitikk, sa Isupov under debatten om «De arktiske lokomotivene» i Arendal onsdag.

Vladimir Isupov understreket at Russland ønsker og vil arbeide for fortsatt fredelig sameksistens i nordområdene, men ga også uttrykk for at dette ikke kan garanteres for all fremtid. 


- Hvem bygger Norge opp imot? 

- Vi hører, sa Isupov, - at Norge ikke anser Russland som en trussel, samtidig som dere bygger opp provoserende militære mot Russland nært grensen. Og hvis Russland ikke er en trussel, hvem bygges da dette opp mot, spurte han, samtidig som han gjentok håpet om fortsatt fredelig sameksistens i Arktis.

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet gjentok det som hele tiden har vært Norges standpunkt i sanksjonspolitikken mot Russland.

- Vi har stor forståelse og respekt for Russlands lange og stolte arktiske tradisjoner, og vi arbeider kontinuerlig for fredelig sameksistens og tett samarbeid i nordområdene. 


-Russland brøt folkeretten 

Men det som skjedde i 2014 var at Russland brøt med folkeretten gjennom sin annektering av Krim. Det internasjonale samfunnet måtte reagere. Sanksjonene er ikke et resultat av det bilaterale forholdet mellom Russland og Norge, man av Russlands brudd på folkeretten.

Norge har alltid hatt utenlandske tropper som øver i landet – for en del tiår siden adskillig flere enn det som er aktuelt i dag. Troppene Isupov viser til er stasjonert på Værnes i Trøndelag – det er langt fra den russiske grensen, understreket Halvorsen.

Statssekretæren i UD pekte på at øvelsesområdene i Indre Troms også er langt fra grensen til Russland, og avviste alle antydninger om norsk aggresjon mot naboen i øst.

- Det som gjennomføres er en del av en historisk lang og forutsigbar linje i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og rokker ikke ved vårt arbeid for et fredelig Arktis, sa Halvorsen. 


Viktige tema og bred enighet 

I debatten for øvrig deltok Danmarks ambassadør til Norge, Jarl Frijs-Madsen, lederen for det internasjonale arktiske senter ved Canadas ambassade, Bob Paquin og fylkesrådslederen i Nordland, Tomas Norvoll.

Samtlige sluttet seg til ønskene om, og vil arbeide for fredelig utvikling i nord. Den økte oppmerksomheten nordover skyldes for en stor del de uutnyttede ressursene i Arktis og dessuten de store klimautfordringene i denne delen av verden.

Konflikter eller interessemotsetninger i nordområdene skal og må løses gjennom internasjonal lovgivning, noe alle de arktiske statene har forpliktet seg til – blant annet gjennom Ilulissat-erklæringen, som Frijs-Madsen henviste til. 


Folket, ressursene – og Arktisk råd 

Nordområdenes videre utvikling vil være avhengig av at den skjer bærekraftig, men også av at det bygges en infrastruktur i form av kommunikasjonsmuligheter og at det tas tilstrekkelig hensyn til de ulike urbefolkningene i nordområdene.

Debattantene understreket at Arktisk råd er og fortsatt vil være et meget viktig organ for samarbeide, kontakt og informasjonsutveksling.

Også Russlands Vladimir Isupov understreket at Arktisk råd er det viktigste internasjonale organet for all arktisk politikk.

Og de arktiske lokomotivene? Det må være menneskene som bor i Arktis og ressursene de lever av - og skal leve av i fremtiden.