Etterlysning fra sør: Hvor er den nordnorske rausheten?
- Folk sørpå vet at det går godt i nord, men inntrykket kan bli ødelagt av uenighet og manglende raushet.
- Folk sørpå vet at det går godt i nord, men inntrykket kan bli ødelagt av uenighet og manglende raushet.
Det to politiske motpolene, Høyres Sigbjørn Aanes og Arbeiderpartiets Hans Kristian Amundsen var skjønt enige; - sett fra sør er Nord-Norge forbundet med at det går bra, at det er fint, at det lykkes - men også av at det krangles og kives i meste laget.
Om jeg var omdømmesjef..
Under tittelen "Om jeg var nordnorsk omdømmesjef" fortalte begge til møtelyden under Agenda Nord-Norge 2017, at omdømmet er bra det. Bare det ikke hadde blitt kranglet så mye og så lenge.
- Vi må tørre å være mer raus med hverandre, også på tvers av partigrensene. Vi må heie frem hverandre. Det jeg savner innimellom en nordnorske politikere som hever seg litt over partigrensene - dette gjelder mine egne også - og tenke på hva som er best for landsdelen, hva er best for Nord-Norge, hevdet Sigbjørn Aanes, statssekretær og strateg for Erna Solberg.
Ta frem storkoalisjonen
- Ja, supplerte Hans Kristian Amundsen, statssekretær og presseansvarlig for Jens Stoltenberg i hans andre regjering; - storkoalisjonen kan med fordel tas frem noen ganger.
Amundsen pekte på at det er vel verd å merke seg at det er godt etablert i hovedstaden at det går godt i nordnorsk næringsliv.
- Men det legges også merke til at vi debatterer kommunegrenser, fylkesgrenser, flyplasser, hjertesentre - og diverse annet. Det er lyd i oss nordfra når vi diskuterer, og det legges merke til. Om vi er verre enn andre vet jeg jo ikke, men vi skal passe oss for, at på et tidspunkt så overdøver det som er krangelen om etableringer, og oppgavedeling osv, det positive bildet som er etablert.
Savner Landsdelsutvalget
Hans Kristian Amundsen etterlyste en "Nord-Norgevei" til hovedstaden, til Oslo, og medga at han tidvis savner det gamle, nå nedlagte Landsdelsutvalget.
- Finnes det i dag noen felles vei til Oslo? Mitt svar er nei. Bør det være det? Da er svaret ja, sa Amundsen, og mente at hver og en av deltagerne på Agenda Nord-Norge har ansvar for å skape denne veien.
Sigbjørn Aanes supplerte med å si at av og til kunne det føles mer bekvemt ikke å gjøre noe, eller ta noen beslutninger, enn det motsatte.
Best å gjøre ingenting
- Ofte er det sånn at hvis man tar en beslutning, så får man kjeft fra fem, seks, sju kommuner. Gjør man ingenting, så er det ingen som kjefter heller, sa Aanes, og var nøye med å understreke at han hverken talte på vegne av statsministeren eller partiet Høyre. Kun for seg selv.
- Det er en hårfin grense mellom sunn konkurranse og usunn rivalisering. Klapper vi i Nord-Norge dersom naboen lykkes - slik f.eks. Marit Bjørgen gjør når hun ikke har vunnet et skirenn?
Ingen, understreket Aanes, - flytter nordover og etablerer seg på grunn av sutring og styggprat, men på grunn av muligheter og på grunn av mennesker. Konflikt er ikke attraktivt, i alle fall ikke for de fleste. Konflikter stjeler viktig energi fra de positive sakene, de store linjene fra nord drukner i støyen fra de små slagene. Skal man bli stor må man tenke stort, skal man bli attraktiv så må man fremstå som attraktiv. Det gjør man ikke hvis det blir for mye syt.
Raushet har aldri skadet noen
I dag er dert for stor avstand mellom den måten Nord-Norge ønsker å fremstå på for resten av landet, og den måten man faktisk fremstår som - i møtet med resten av landet, påpekte Sigbjørn Aanes, og fremsa følgende ønske:
- Kamp og konflikter må byttes med samhold, samhandling og samarbeid. For å lykkes må vi tørre å være raus med hverandre - rivalisering må byttes med raushet, raushet har aldri skadet noen.