European Space Agency har troa på Karins unike kartleggingsverktøy
Kan klimarisiko gjøres om til noe målbart? Været blir både varmere, våtere og villere. Takket være en fersk avtale med European Space Agency (ESA) kan gründer Karin Berentsen snart presentere sitt nye og interaktive kartleggingsverktøy. Det kan gjøre det enklere å visualisere klimarisiko og fremtidige prosjekters "fotavtrykk".
"Let’s do it right", er slagordet til den daglige lederen i selskapet ARCT. I disse dager jobber hun med et pilotprosjekt som snart skal være klart for å presenteres for investorer.
En av grunntankene til Berentsen er at verktøyet skal bidra til å gjøre prosjektutvikling, blant annet i arktiske områder, mer bærekraftig. Negative effekter på miljøet skal minimaliseres.
Det å visualisere klimarisiko er noe både beslutningstakere og andre som jobber med arealplanlegging kan ha behov for. Det kan være arealkrevende prosjekter – som eksempelvis bygging av havner, vindmølleparker, akvakultur eller gruver - som krever areal og som dermed også kan påvirke både natur, klima, omgivelser og mennesker.
Visualisering av infrastrukturprosjekter
Verktøyet som er under uttesting er utviklet i Google Maps. For kort tid siden signerte Berentsen, med mer enn 30 års erfaring fra norsk og internasjonalt næringsliv, en avtale med ESA som gir inkubatorselskapet ARCT nærmere 600.000 kroner (60.000 EURO). Pengene kommer fra ESA’s «Climate Change Action Business Program».
- I ESA-prosjektet skal vi se på klimarisiko og vurdere nytten av å bruke ESAs satellittbilder til å visualisere prosjekters fotavtrykk og klimarisiko både før, under og etter prosjektstart, sier Berentsen i et intervju på nettsidene til innovasjonsselskapet Validé
- Tidskorrekt dokumentasjon er fundamentalt viktig for oss som utvikler et beslutningsverktøy for risiko- og sårbarhetsvurdering ved arealplanlegging, sier Berentsen. Det er en styrke at ESA’s satellittbilder har god oppløselighet og er datert, og det er en svakhet at Google ikke daterer sine bilder.
- ARCT har ikke bare utviklet et verktøy som enkelt visualiserer graden av risiko og sårbarhet, men vi har også utviklet en metodikk som gjør arbeidsprosessene repeterbare. Det har jeg selv erfart er en mangelvare, fortsetter Berentsen.
Da HNN snakker med gründeren sier hun at hun setter stor pris på den anerkjennelsen det ligger i å få støtte fra en så betydelig aktør som European Space Agency.
- Det motiverer, og det er også muligheter for at ESA kan følge oss videre.
Solide støttespillere
ARCT, som ble etablert i 2014, mottok for to år siden 1, 8 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. Det er disse pengene som har gjort det mulig for Berentsen å utvikle verktøyet, sammen med samarbeidspartnere. Gründeren, som foreløpig er eneeier i ARCT, har også blitt valgt ut til å delta i flere norske inkubatorprogrammer.
I ESA-prosjektet har hun fått med seg flere partnere; blant annet risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Cicero Senter for klimaforskning.
Berentsen, som tidligere har jobbet med å håndtere og vurdere teknisk og ikke-teknisk risiko ved olje- og gassutvikling for Statoil - blant annet i Alaska – håper å kunne tilby det nye verktøyet til kunder i løpet av 2018.
- Hvem er det primært som vil utgjøre kundegruppen?
- Det kan være alt fra rådgivere og ulike operatører, til beslutningstakere eller «policymakere». Men primært er det snakk om å nå beslutningstakere og investorer som er mer og mer interessert i den klimarisikoen som prosjekter utsettes for. Været blitt varmere, våtere og villere. Mer regn og uforutsigbart vær øker faren for skred og stormflo, sier Berentsen.
Hun forteller at ESAs satellittbilder blant annet kan brukes slik at beslutningstakere kan få vite så mye som mulig om potensielle risikoer ved et prosjekt - før det settes i gang. Med det kan både tid og penger spares, enten ved at man dropper en utbygging eller gjør tiltak underveis – heller enn å reparere i etterkant.
Ser etter test-prosjekter
I tillegg til å ha et stort internasjonalt nettverk, har inkubatorselskapet ARCT også et eget faglig råd, hvor blant annet den finske næringslivstoppen Tero Vauraste – som også er styreleder i Arktisk økonomisk råd - og norske Lars Kullerud (University of the Arctic) er med.
Per i dag er Berentsen på utkikk etter relevante prosjekter for å teste verktøyet. Og her kan både virkelige prosjekter eller «case studier», basert på tenkte scenarioer, være aktuelle.
- De som har et prosjekt som er relevant, oppfordres til å ta kontakt, sier gründeren.