Felles norsk-russisk forskningstokt i Barentshavet
Forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland er en av de få felles samarbeidsplattformene som fremdeles eksisterer etter Russlands invasjon av Ukraina for snart to år siden. Nå er forskningsskip fra Norge og Russland på sitt årlige fellestokt i Barentshavet.
Forskningsskip fra Norge og Russland gjennomfører nå sitt årlige fellestokt i Barentshavet. 19. august la Havforskningsinstituttets forskningsfartøy G.O. Sars ut på tokt sammen med det russiske havforskningsinstituttet i Murmansk (VNIRO). Nå er skipene på vei nordover for å gjennomføre et felles forskningstokt i Barentshavet, skriver Khrono.
Forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland er et av de få felles samarbeidsplattformene som fremdeles eksisterer etter Russlands invasjon av Ukraina for snart to år siden.
Oppdraget består i å overvåke tilstand og endringer i økosystemet og skaffe nødvendige data til rådgivning og forskning, ifølge Havforskningsinstituttet. Økotoktet samler inn data og rapporterer til felles norsk-russisk fiskeri og miljøkommisjoner og flere grupper innenfor Det internasjonale havforskningsrådet.
En av få kanaler
Innsamlingen av data fra toktet er grunnlaget for de årlige fiskeriforhandlingene der kvotefordelingen mellom Norge og Russland blir fastsatt, slik det har vært siden 1976. Økosystemtoktet i Barentshavet regnes som avgjørende for den felles forvaltningen av økosystemet og fiskeressursene i Barentshavet.
Havforskningsinstituttet har inntil videre dispensasjon til å samarbeide med Russland. Alt annet institusjonelt forskingssamarbeid med Russland ble stengt ned da krigen brøt ut. Nå er havforskningssamarbeidet en av få offisielle kommunikasjonskanaler mellom Norge og Russland, utenom samarbeid om søk og redning, grensesamarbeid og fiskeri.
Toktet varer i 30 dager og foregår både i norsk og russisk sone, og norske og russiske forskerne møtes i mars og diskuterer toktforløpet som involverer tre norske og opp til tre russiske båter som skal dekke hele Barentshavet samtidig og bruke mest mulig standardiserte måle- og innsamlingsmetoder.
Kun ett møte
Det søkes også om tillatelse for at norske båter kan bistå i russisk sone, om nødvendig, og visa versa. Forskerne samarbeider også tett i etterkant med analyser av data.
I fjor ble Russland ekskludert av det internasjonale havforskningsrådet (ICES), som er organet der data fra toktet har blitt håndtert og formidlet inn til den norsk-russiske fiskerikommisjonen, og etter Russlands angrep på Ukraina har det kun vært ett fysisk møte.
Havforskningsinstituttet har hatt formelt samarbeid med Russland og Sovjetunionen siden 1950-tallet.