Finland vil bryte isen - for alle, overalt
Finland er kjent for sauna, sisu, skihopping, spydkast – blant mye annet. Og Finland er den desiderte verdensmesteren i isbryting.
Agnete Johnsen sang "Icebreaker", det norske bidraget til den europeiske melodifestivalen, i Norge kjent som Melodi Grand Prix, i 2016. Refrenget var forståelig nok:
I'll be your icebreaker
When you’re stuck in frozen water
(When you’re stuck in)
Frozen water
Burde vært finsk
Men strengt tatt burde dette vært et finsk bidrag – for verdens, til de grader, sjef på isbrytermarkedet er Finland. Der Agnete Johnsen synger om sin vilje til å være en isbryter, proklamerer Finland at de svært gjerne vil bygge slike båter. Og bygget isbrytere har de gjort siden 1890.
I’ll build your icebreaker…
Omkring to tredeler av verdens totalt 120 isbrytere er designet og/eller helt eller delvis bygget i Finland.
Isbryter til Sør-Afrika
Med den økende interessen for arktisk skipsfart, med smeltende is og stadig flere passasjer gjennom så vel Nordvest- som Nordøstpassasjen, er finnene på offensiven med å promotere sin kunnskap og teknologi for operasjoner i islagte farvann.
Ikke for det – den store isbryternasjonen har også levert isgående skip til Argentina, til Australia og til Sør-Afrika.
For Finland er et pragmatisk land. Den aller største kunden på isbrytersiden er Russland. Dit har Finland levert alle typer og størrelser av isbrytere; atomdrevne skip, store isbrytere, mindre isbrytere og isgående forskningsfartøy.
Når det gjelder de atomdrevne skipene, så installerer russerne kraftverket selv, mens skrog og diverse utstyr er levert fra finske verft.
Første på LNG
Og man har levert til Canada, til USA, til Sverige, Estland Tyskland, Ukraina, Kina, Japan og Sør Korea. Og selvsagt til sitt eget hjemland, Finland, der det for tiden finnes 9 forskjellige isbrytere i virksomhet.
Den siste er "Polaris", 110 meter lang, og verdens første LNG-drevne isbryter, levert fra verftet Arctech Helsinki Skipyard i 2016.
Én milliard US Dollars
Av militære og sikkerhetsmessige, og sikkert også proteksjonistiske, årsaker kan ikke isbrytere til US Coastguard bygges utenfor USAs grenser.
Ikke desto mindre klør finnene seg litt i hodet over at United States Coast Guard har budsjettert med én milliard – tusen millioner – US Dollar for byggingen av en ny isbryter til bruk i nordområdene.
Nevnte "Polaris", sannsynligvis den mest moderne isbryteren i verden, kostet til sammenligning 150 millioner USD. Så selv om man ta høyde for diverse avansert militært utstyr, så forblir prisforskjellen en gåte for byggeivrige finner.
Kan bli underleverandør
Dog forsøker isbryteroperatøren Arctia, med god hjelp fra designselskapet Aker Arctic og andre partnere, å komme inn på utstyrsleveranser til den amerikanske kystvakten.
Underleverandører kan nemlig stå får inntil 49 prosent av de totale kostnadene – ifølge den samme lovgivningen.
Arctia opererer en av verdens største flåter av isbrytere med sine ni skip. Selskapet tilbyr også ekspertise til alle andre som måtte ønske dette, det være seg isbryting eller mer generell ishåndtering i så vel polare som sub-polare strøk.
Selskapet har assistert fart gjennom både Nord-øst og Nord-vestpassasjen, har operasjoner rundt Grønland og i andre arktiske områder. Ikke minst har Arctia bidratt til mange nasjoners polare forskningstokt opp gjennom årene.
Vil samarbeide med andre land
Eero Hokkanen, sjef for kommunikasjon i Arctia, sier til High North News at selskapet forsøker å maksimalisere bruken av sine isbrytere.
- Våre isbrytere inne i Østersjøen, Bottenviken og Finskebukta er ikke i bruk i mer enn 30 til 40 prosent av året, i alle hovedsak i den kaldeste vinterperioden. Det å dele isbryterkapasitet med andre nasjoner vil kunne effektivisere driften og ikke minst ta ned brukskostnadene både for Finland og eventuelle samarbeidsland.
Asymmetrisk skrog
Isbryteren Baltica er bygget for de russiske transportmyndighetene. En alt overveiende del av trafikken i den nordlige seilingsruten er russisk innenlandstrafikk, gjerne fra elvemunning til elvemunning. Elvene er en sentral transportåre i det nordlige Russland.
Baltica er bygget med et asymmetrisk skrog, utviklet og designet ved Aker Arctic. Skrogformen, og det at skipet kan gå nesten på tvers i fartsretningen, gjør at det åpnes en råk på opptil 50 meters bredde – i en fart av inntil 3 knop.
Isbrytende cruiseskip
I 2021 er det planlagt stabelavløp for det isgående cruiseskipet som bygges av Vard for det franske cruiserederiet Ponant. Konseptet for dette skipet, i isklasse PC2, er skapt av Aker Arctic, som også har store deler av designjobben, sammen med Ponant og Sterling Design International.
Tanken er å arrangere cruise til Nordpolen, til Weddelsjøen (Sørishavet, mellom Dronning Maud Land og Antarktishalvøya), Peter den førstes øy (Sørishavet 450 kilometer utenfor det antarktiske kontinentet) og til Rosshavet (Sørishavet, mellom Victoria Land og Marie Byrd Land).
Skipet har en lengde på 150 meter, og skal kunne takle istykkelse opp til to og en halv meter.
Realistiske tester
Istykkelse og klassifisering av isbrytere er for øvrig et kapittel for seg, og ikke like enkelt å enes om internasjonalt. Vedlagte fremstilling fra professor Claude Daley ved Memorial University i St. John’s, CANADA viser kompleksiteten i klassifiseringssystemene som eksisterer.
Like fullt er realistiske tester en viktig del av utviklingen av isbrytere, og mye av testingen foregår i spesialdesignede modelltanker. En av disse befinner seg hos Aker Arctic i Helsinki – et innendørs basseng der man kan teste, blant annet, skrogformer, fremdrift, manøvreringsevne etc. i ulike istykkelser.
When you're stuck
Når finnene sier I’ll build your icebreaker så mener de alvor, enten kunden er Russland, USA eller Kina – eller et hvert annet land med behov for eller lyst på et isgående fartøy.
When you’re stuck in frozen water – Finland vil alltid være villig til å hjelpe deg ut.