Arne O. Holm mener Å fjerne formuesskatten er ingen vinnersak i nord

For Høyre svarer på spørsmål som har begrenset relevans for en landsdel med sterke ambisjoner.

Nå er jeg slett ikke sikker på at Høyre ønsket det slik.

Ikke en del av løsningen

Jeg følger med stor interesse den utrettelige førstekandidaten for Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim. Allerede under nominasjonen reiste han iherdig rundt i landsdelen. Så langt i valgkampen har han gjort det samme. Det finnes snart ikke en bedrift eller et torg han ikke har besøkt.

Det viser en imponerende vilje til å sette seg inn i landsdelens behov, i tillegg til en svært effektiv valgkampstrategi.

Så langt har kampen mot formuesskatt spilt en heller underordnet rolle i hans daglige oppsummeringer på Facebook.

Jeg skal vokte meg vel for å tolke Thorheim for langt, men mye tyder på at han har skjønt at det å fjerne formuesskatten ikke er løsningen, ikke en del av den en gang, på Nord-Norges utfordringer.

I stedet er det søkkrike enkeltpersoner som presser sine egne økonomiske interesser inn i valgkampen. Slik forsterker de inntrykket av et regjeringsparti i utakt med nordnorske velgere.

Nå sist er det Bjørn Dæhlie som forteller hva som skal til for å få fart på Nord-Norge. Selv har han flyttet fra Nannestad til Bø i Vesterålen. På det sparer han to millioner kroner i formuesskatt, og vil bytte Erna Solberg med ordfører Sture Pedersen i statsministerstolen.

Til bankkontoens beste

Den tidligere skiløperen forveksler Nord-Norge med sin egen bankkonto. At han tjener to millioner kroner på å få kuttet formuesskatten med 0,5 prosent, forteller mer om hvor rik han er enn hvor brutalt skatteregimet er overfor de som tjener mest penger i Norge.

Etter at han ifølge Dagens Næringsliv i årevis har sluppet både inntektsskatt og utbytteskatt gjennom solid skatteplanlegging, blir Bø i Vesterålen redningen når andre smutthull i skattelovgivningen tettes.

Skal vi tro hans meningsfelle på den samme irrgrønne gren, laksemilliardæren Gustav Witzøe, er alternativet til å flytte til Bø å flytte utenlands.

Det siste kan bli mer krevende. Riktignok er formuesskatten lavere i de fleste land. Til gjengjeld har de samme landene beholdt arveavgiften, både fordi den virker sosialt utjevnende og fordi den gir solide inntekter til fellesskapet. I Norge er arveavgiften fjernet, og sørger for å opprettholde skjevheten i den norske formuesfordelingen.

Mange grunner til å flytte

I Nord-Norge er det knapt nok mulig å argumentere for at formuesskatten vil utløse store investeringer. For det første er det samlede skattetrykket i Norge svært beskjedent relativt sett for de rikeste sammenlignet med det som kalles folk flest. Dernest er antallet som vil nyte godt av å fjerne formuesskatten forsvinnende liten.

Det kan være mange grunner til å ha lyst å flytte til Sture Pedersen og Bø i Vesterålen. Formueskatten er ikke en av dem. For de aller fleste vil det ikke utløse ei krone i mindre skatt. Så her det heller ikke nordlendinger som er på skatteflukt til Vesterålen.

Jeg tror altså ikke at Høyre ønsket seg en valgkamp i nord som handlet om formuesskatt. Det flytter fokus fra en solid økonomisk vekst under Erna Solberg, og over på en forsterket skeivfordeling av rikdom.

Skatt på lønnsinntekt

Dersom skatt skulle hatt noen virkning i nord måtte endringene ha kommet på lønnsinntekt. Det kunne utløst en flytteprosess, som det kanskje likevel er for sent å snu.

Mangel på arbeidskraft er landsdelens største utfordring.

Sammen med det store antall ungdom som befinner seg i et slags utenforskap, ungdom uten utdanning og arbeid.

Heller ikke det løses ved å redusere statens inntekter ved å gjøre de rike rikere.

Stein Erik Hagen er villig til å gå så langt at han vil sende politiske motstandere til Nord-Korea.

Igjen viser de rikeste hvordan de kan sno seg, de som tjener mest.

I stedet for å flytte til Bø eller ut av landet sender Hagen sine motstandere utenlands, og kan skrive utgiftene av på skatten.

En vinn-vinn-situasjon altså, for Norges fremste filantrop.