Forlenger oppholdet i fangsthytta: – Isolasjonen gir oss mening

8. mai skulle være den siste dagen på Bamsebu - som ligger 140 kilometer sør for Longyearbyen - for Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sørby, som etter 229 dagers overvintring på den isolerte fangsthytta Bamsebu, skulle flytte tilbake til sivilisasjonen.

Men mens de to folkeforskerne samlet plankton- og isprøver på Svalbard, endret verden slik vi kjenner den, seg. Melding om en pandemi nådde fangsthytta, og etter hvert ble det klart for Strøm og Sørby at de ikke nødvendigvis hadde en hverdag å reise tilbake til.

De jobber begge innen reiseliv, og der er det ikke mye bevegelse akkurat nå grunnet Covid-19. Strøm jobber til vanlig som produktsjef i Hurtigruten og Sørby har permisjon fra jobben i Polar latitudes, som tilbyr ekspedisjoner til Sydpolen.

Drar tilbake grunnet corona

Etterlengtet møte: Skjermdump av videomøtet med hunden Ettra, Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sørby.

– I stedet for å dra hjem, reiste vi til Longyearbyen for å lagre opp med nye forsyninger. Så dro vi tilbake til Bamsebu for å oppleve den arktiske sommeren og for å fortsette å datainnsamlingen, sier de to.

– Hvorfor ikke avslutte oppholdet som planlagt?

– Vi føler vi kan bidra bedre fra Bamsebu akkurat nå, sier Hilde Fålun Strøm til High North News.

– Det vi gjør på Bamsebu føles mer meningsfylt og viktig akkurat nå. Vi har sammen med partnere skapt en plattform via «Hearts in the ice» og nådd ut til et stadig større publikum. Så det er på grunn av Covid-19 vi blir, men ikke fordi vi ikke kan reise hjem. Fordi vi ønsker å fortsette, sier Strøm.

Hunden Ettra har ikke helt skjønt at dyna ligger ute for å regjøres i kulda. Foto: Privat.

Alene og lys våken

I en direktesending fra Longyearbyen delte de to ferske folkeforskerne detaljer rundt oppholdet og opplevelsen av komplett isolasjon i den bekmørke polarnatten.

– Vi har levd livet til fulle hver eneste dag i åtte måneder. Vi har vært helt alene og lys våkne. Vi har smeltet inn i landskapet og overkommet de kontante forandringene, både på innsiden og utsiden, sier Sunniva Sørby poetisk.

Skipet «Nordstjernen» som satte de to kvinnene av for nesten ni måneder siden, skulle hentet dem tilbake til sang, venner og feiring av denne historiske hendelsen. Men viruset satte en stopper for det hele.

Livredd i tre måneder

De beskriver en tilværelse med konstant jobbing i evig frykt for den mektige isbjørnen.

– Vi er bevæpnet hver gang vi går ut. Og polarnatten er bekmørk! Vi vet at isbjørnen gjemmer seg i mørket og er konstant på. Jeg var livredd i hele tiden de tre månedene polarnatten varte, sier Sørby.

Hele 35 isbjørner undersøkte fangsthytta med de to kvinnene i. Maten lagret utenfor lokket dem litt for nært.

Savner fersk mat

Strøm og Fålun har savnet venner, familie og pizza. Men å hver dag være nødt til å jobbe for mat, vann og kroppsvask, plager dem ikke.

– Men som jeg savner å tygge fersk mat! utbryter Sørby.

Det tok dem noe tid å finne ut av hverandre. Sørby var irritabel og sier den første uka var verst.

– Det er vanskelig å lære seg å tyde en annen person. Vi hadde begge mange kanter som måtte finslipes. Det varte et par uker.

Og de har lært enormt mye om seg selv.

– Ja. Jeg har lært at jeg har sju personligheter, ler Sørby, som sier hun møtte seg i døra på måter hun ikke visste eksisterte.

– Jeg har lært makten av én. Og hvor mektige vi er når vi drar i samme retning.

– Det er femåringen i oss som kommer ut, men vi har løst alle våre problemer og det er jeg stolt av! sier Strøm.

Trangt og kaldt. Fangsthytta Bamsebu har vært hjemmet til Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sørby i nesten ni måneder.

Ut september

Nå ser de fram til å oppleve den arktiske sommerens evige lys i tre måneder.

– Jeg skal skrive bok. Jeg opplever at isolasjonen stimulerer kreativiteten. Og vi skal forske videre og ta lange turer på den arktiske tundraen, sier Sørby.

– Vi ser fram mot dette, mot lyset og lettere klær. Jeg har aldri vært så kald over så lang tid som jeg var i vinter. Nå blir vi på Bamsebu ut september, sier Strøm.

Frysepunktet. - Jeg har aldri vært så kald i hele mitt liv, sier Hilde Fålun Strøm. Å lage is av varmt vann, tok kun sekunder. Foto: Privat.

Overstimulert

Kvinnene beskriver dagene i Longyearbyen som slitsomme, selv om det har vært fint å treffe folk igjen. Noe har endret seg på innsiden.

– Isolasjonen gir oss en dypere forbindelse til naturen. Vi kjenner hvert vindpust og lytter til isen som flytter seg. Det er så stille! sier Strøm, til ivrige nikk fra partneren.

– Jeg føler meg overstimulert i byen. Ute i ødemarka vet jeg til enhver tid hva jeg skal gjøre. Livet er enkelt og vi trenger så lite. Jeg mister fotfestet i byen og lengter tilbake til Bamsebu hvor jeg har en mening. Jeg føler ingen mening i byen, sier Sørby.

Hun smiler til polarpartneren. Kanskje er pandemien over på slutten av sommeren. Kanskje har Hurtigruten begynt å seile igjen og de har en jobb å gå til. Og kanskje kan skipet «Nordstjernen», som egentlig skulle hentet dem nå, møte dem som planlagt uten to ukers karantene.