Forlik mellom DNB og terrakommunene

Narvik og de andre terrakommunene har kommet til enighet med DNB. (Foto: Jojo86/Wikimedia)
Terrakommunene har inngått forlik med DNB.

Kommunene må betale 450 millioner kroner mindre enn den opprinnelige gjelda var på.  


Terrakommunene har inngått forlik med DNB. Forliket innebærer at kommunene samlet betaler 650 millioner kroner som et endelig oppgjør til DNB. Restgjelden kommunene skyldte DNB var på 1,1 milliard kroner, fordelt på gjeld og renter, men er nå altså betydelig kuttet. 

I Nord-Norge er det kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Narvik og Rana som er del av forliket.

For Narvik kommune kuttes gjelden med 22 millioner kroner som en følge av forliket, skriver Fremover. For Ranas del er beløpet hele 110 millioner kroner, skriver Rana Blad. Rana bokførte i 2009 sitt Terratap på 236 millioner kroner pluss renter. Dagens nyhet om at de "får tilbake" 110 millioner vil lette kommunens økonomi, sier ordfører Kai Henriksen til Rana Blad. 

For Hemnes kommune utgjør forliket omkring 40 millioner kroner, noe som betyr at kommunen kommer seg ut av Robeklista. Kommunen skal nå betale rundt 68 millioner kroner til DNB, ikke 109 millioner slik det opprinnelige kravet var. 




Kan legge saken bak seg

Forliket innebærer også at rettssaken, som var berammet til 21. september, bortfaller. 

– Vi er fornøyde med at vi har kommet til enighet i denne saken og at vi unngår en rettssak som ville ha krevd store ressurser fra både kommunene og oss. Begge sider har bidratt for å komme til enighet, og dette er en god løsning for alle parter, sier konserndirektør Thomas Midteide i DNB.

– Dette forliket betyr at kommunene kan legge saken bak seg. Avtalen er inngått på et nivå som ligger godt under det opprinnelige kravet fra banken, og det er vi fornøyde med. Nå får kommunene frigjort midler som kommer innbyggerne til gode, sier advokat Stein Erik Stinessen i Advokatfirmaet Lund & Co, som har representert kommunene i saken.


Garanterte med kraftinntekter

Flere norske kommuner investerte i perioden 2001-2006 i risikofylte obligasjoner gjennom meglerfirmaet Terra Securities. Investeringene ble gjort med lån i DNB, og garantien som ble brukt var kommunenes framtidige kraftinntekter. 

Investeringene ble etter råd fra Terra Securities plassert i finansmarkedet, men gikk ikke spesielt godt, og da finanskrisen kom ramlet alt og pårøførte kommunene store tap. Terra Securities slo seg selv konkurs, og de til sammen åtte Terrakommunene fremmet krav til boet om nesten 1,5 milliarder kroner. 


 

Nøkkelord