Nyhetsanalyse: Fornyet amerikansk fokus på Thule Air Base

Det var en grunn til at Donald Trump ønsket å kjøpe Grønland. Minkende polis og Russlands opprustning i Arktis har gjort Grønland uunnværlig for USAs egen militære sikkerhet, og en rekke signaler tyder på at aksjonsfasen nå nærmer seg.

Ifølge flere kilder skal det amerikanske forsvaret snart sette i gang en omfattende oppgradering av Thule Air Base – kanskje den største siden basens opprinnelse på 1950-tallet.

Oppgraderingen er ikke formelt bekreftet av amerikanske myndigheter - det foreligger fremdeles ingen avgjørende bevis - men det amerikanske forsvarets økende aktivitet i Thule, den intensiverte bruken av norske baser pluss vedvarende rapporter fra den danske byggebransjen og det danske forsvaret tegner et påfallende mønster.

US Corps of Engineers (Avdeling i den amerikanske hæren med ansvar for ingeniør-, bygg- og anleggsvirksomhet. Red anm.) etterlyste allerede i september 2020 rådgivende ingeniører som vil påta seg å administrere en oppgradering av basen.

Budsjettet for konsulentvirksomheten alene var på 250.000.000 USD eller cirka 1,6 milliarder danske kroner, og kilder i bransjen anslår nå at et reelt anbud vil bli offentligjort allerede i desember eller i første halvdel av 2022.

Kilder i det danske forsvaret sier at basen trolig må forberedes slik at den til enhver tid kan ta imot, bevæpne og betjene et større antall – kanskje opp til «et tresifret antall» – bombefly, tankbiler med mer. Pluss hundrevis, kanskje tusenvis av støttetropper i tilfelle økt spenning eller faktisk militær konfrontasjon med Russland i Arktis.

Amerikanernes fornyede interesse for Thule-basen er generelt godt kjent i forsvaret. Under kodenavnet "Amalgam Dart" i august 2020 og i mai i år gjennomførte det amerikanske luftforsvaret store øvelser med jagerfly og lufttanking i Arktis, hvor Thule-basen spilte en stor rolle.

Et dansk entreprenørselskap har bygget nye bremsesystemer for kampfly på basen – såkalte tail-hooks, som blant annet skal hindre kampfly i å skli dersom rullebanene er glatte, og danske myndigheter har fått opplyst at en ellers nøye planlagt opphugging av basens eldste hangarer og brakker, hvorav flere er fra 1950-tallet, nå er kansellert.

Russlands missiler

En av Canadas mest erfarne observatører av militær utvikling i Arktis, professor Rob Huebert ved Institutt for statsvitenskap ved University of Calgary, mener at USA bygger militær kapasitet i Arktis for å knuse Russlands evne til å skyte sine nye, ekstremt raske og manøvrerbare såkalte hypersoniske missiler fra fly, skip eller landanlegg i Arktis.

– En oppgradering av Thule-basen vil passe godt inn i mønsteret som allerede er tegnet av det amerikanske forsvaret i Nord-Norge og ved USAs egne anlegg i Alaska, sier Huebert til danske Weekendavisen.

Rob Huebert

– Det er en enkel analyse. Man har rett og slett kortere reaksjonstid i dag enn tidligere, og amerikanerne mener de må gjøre noe med det. En oppgradering av Thule Air Base vil egentlig bare bety at amerikanerne investerer akkurat slik de har skrevet i sine strategier de siste årene at de vil gjøre, sier han.

Amerikanske strateger har så langt stolt på advarsler fra Thule om missiler avfyrt fra Russland, før missilene nådde USA. En stor radar vendt mot nord har de siste tiårene vært den avgjørende komponenten på basen. Radarvarslene skulle sikre at det amerikanske folket ble varslet ved et missilangrep, og at det amerikanske forsvaret kunne avverge et angrep – enten det var raketter avfyrt fra Russland eller russiske fly på vei mot USA.

I dag anses ikke denne typen varsling lenger som tilstrekkelig.

Russlands nye Nagurskoye-flybase på øygruppen Franz Josef Land bare 900 kilometer fra Nordpolen er så nær Thule-basen og det amerikanske fastlandet at det bekymrer de (amerikanske) strategene, og det er mange andre nye russiske anlegg, fly og skip i Arktis, hvor både nye hypersoniske og mindre sofistikerte missiler kan skytes opp fra.

Det amerikanske svaret, ifølge Rob Huebert, er at alt av tilgjengelige baser for amerikanerne i Arktis nå forberedes slik at amerikanske jagerfly, bombefly og fly for lufttanking kan tilkalles dersom krisen inntreffer. På basene kan flyene gjøres klare til å ødelegge selve anleggene som Russlands nye missiler kan skytes fra – russiske bombefly, skip, ubåter og landanlegg.

I fredstid holdes basene i permanent klar tilstand med fylte drivstoffdepoter, ammunisjon, reservedeler, snøfrie rullebaner, hermetikk på lageret og mer. Men uten den skarpladde krisebesetningen.

Politisk spiselig

Leder for Forsvarsakademiets senter for luftoperasjoner i Danmark, major Karsten Marrup, er stort sett enig med Rob Huebert:

– Det handler om å dominere luftrommet, og det betyr å beskytte seg mot plattformene som kan avfyre ​​missiler.

Major Karsten Marrup er leder for senteret for luftoperasjoner i avdelingen for militære operasjoner ved Forsvarsakademiet i København. (Foto: Det danske forsvaret)

Og det er ikke bare de hypersoniske missilene som bekymrer USA.

– Russland har mange andre langdistansevåpensystemer i Arktis, sier han.

Han henviser til det amerikanske luftvåpenets nye arktiske strategi fra 2020, som sier at luftforsvaret skal sørge for at Thule-basen «matcher fremtidens operative behov».

Karsten Marrup understreker at han ikke har noen konkret informasjon om en forestående oppgradering. Men i likhet med Rob Huebert ser han for seg at de amerikanske strategene vil foretrekke en modell der Thule-basen er klargjort for mottak av fly og personell, mens det daglige personellet neppe vil øke nevneverdig, selv om de russiske basene i nord er mer permanent bemannet.

En slik løsning vil spare penger og gjøre oppgraderingen i Thule politisk mer spiselig også for den danske regjeringen og for Naalakkersuisut, Grønlands hjemmestyre. Begge liker å fremheve at Arktis bør fortsette å være et lavspentområde også i fremtiden.

Thule-basen huser i dag ingen faste fly og kun rundt 250 amerikanske soldater. En oppgradering for å utplassere et større antall fly-, militærmekanikere og ammunisjonseksperter vil uunngåelig skape politisk oppmerksomhet, spesielt blant de som allerede ser et sikkerhetsdilemma i Arktis: USA ruster opp fordi Russland gjør det og omvendt, og for hver tur i karusellen øker risikoen for feil og utilsiktede, fatale sammenstøt.

USAs opprusting i Arktis har pågått en stund. En massiv nordatlantisk marineøvelse i 2018, "Trident Juncture", brakte amerikanske marinefartøyer nærmere de russiske atombasene vest for Murmansk enn på noe annet tidspunkt siden den kalde krigen, og tidligere i år signerte Washington en avtale med Norge om å sikre amerikansk forsvar uhindret tilgang til fire norske militære installasjoner, inkludert en flybase på Evenes ved Lofoten og en marinebase like ved Narvik.

Amerikanske jagerfly, marineskip og ubåter utfører nå øvelsesoppdrag fra Nord-Norge og videre opp mot Russlands mest følsomme atombaser og missildepoter på Kolahalvøya.

Seks milliarder

Vi vet ikke nøyaktig når en oppgradering i Thule vil finne sted eller nøyaktig hva det vil innebære. Observatørene fra de danske selskapene som håper på lukrative kontrakter, baserer sine forventninger utelukkende på informasjon fra partnere i Nord-Amerika og på varselet fra de amerikanske ingeniørtroppene fra 2020.

Den syv sider lange tekniske rapporten viste at USA sikter mot en oppgradering eller nybygg på den 625 kvadratkilometer store basen som består av «flere hangarer og bygninger, treningsanlegg, rullebaner, drivstoffanlegg, ammunisjonslagre, spisesaler, brakker, kontorer, laboratorier», og at alt selvfølgelig skal sikres mot snømasser, storm og frost og ellers skal forsynes med brannsikring, cybersikkerhet, intern TV-kommunikasjon, med mere.

Bare budsjettet for de rådgivende ingeniørene var som nevnt cirka 1,6 milliarder danske kroner, som skal strekkes over fem år, og fagfolk tipper på et samlet byggebudsjett på mellom fem og ti milliarder. Flere av de danske selskapene er med i konsortier med selskaper i USA eller Canada, som følger nøye med på ethvert signal fra de amerikanske ingeniørtroppene, og det regnes med et anbud på vil bli lyst ut om kort tid.

Ifølge Weekendavisens kilder har den danske regjeringen og Naalakkersuisut, Grønlands hjemmestyre, i lengre visst om USAs generelle ønske om å modernisere Thule-basen, men ikke om konkrete byggeplaner, og den amerikanske ambassaden i København ønsket ikke å kommentere Weekendavisens opplysninger. Flere arktiske eksperter advarer mot å overtolke de foreløpige budsjetttallene fordi bygging i Arktis alltid er dyrt.

Selv fem til ti milliarder kroner betyr ikke nødvendigvis at Thule-basen kan oppgraderes raskt eller massivt, sier de.

Grønlandsk gevinst

For Grønland er aktiviteten uansett forenlig med gevinst. Allerede i Trump-administrasjonens dager ble det bestemt at kontrakter for sivil service av Thule-basen fra 2024, kun kan tildeles selskaper som betaler skatt på Grønland, og US Air Force publiserte 5. oktober i år et utkast – en såkalt servicekontrakt - som vil gjelde fra utgangen av 2023.

Aaja Chemnitz Larsen (IA), Member of the Danish Folketinget, Inuit Ataqatigiit. (Photo: Folketinget)

Kontrakten gjelder vedlikehold av basens fysiske anlegg pluss sykehus og brannvesen, snørydding, vannforsyning, mat, renhold med mer. Den gjelder som forventet kontrakter for fysisk oppgradering i milliardklassen, og Grønland kan regne med store inntekter fra skatter og andre fordeler som vil øke for hver oppgradering. Dette garanterer imidlertid ikke nødvendigvis applaus:

– En større oppgradering kan være i konflikt med Naalakkersuisuts ønske om lavspenning i Arktis, sier lederen av det danske parlamentets Grønlandskomite, Aaja Chemnitz-Larsen fra det grønlandske regjeringspartiet IA.

– Jeg har hørt om et anbud. Man må være naiv hvis man ikke forventer en oppgradering av basen, men det må i alle fall skje i samarbeid med oss, og vi har ikke blitt informert, sier hun.