Forskere ser mot Stillehavet for å fastslå når Arktis vil være isfritt

Nærmest alle eksisterende klimastudier er enige om at sjøisen i Arktis vil forsvinne fullstendig om sommeren midt i løpet av de neste tre-fire tiårene. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet om når vi vil ha den første isfrie septembermåneden. De fleste anslag lander på en gang mellom år 2030 og 2050. En ny studie publisert i Geophysical Research Letters forsøker å snevre inn den anslåtte perioden gjennom å se på temperaturvariasjoner i tropiske deler av Stillehavet og hvordan disse har påvirket tilbakegangen i sjøisen i Arktis.

Klimaforskere bruker en rekke avanserte datamodeller for å kunne forutsi omtrent når Polhavet vil ha mindre enn en million kvadratkilometer sjøis, som er definisjonen på "isfri". Det langsiktige gjennomsnittet for perioden 1980 til 2000-tallet var omtrent sju millioner kvadratkilometer havis i slutten av september, som er enden på sommerperioden i Arktis. I løpet av det siste tiåret har omfanget av havis gått stadig mer ned. I 2012 var omfanget av havis i Arktis bare 3,41 kvadratkilometer , noe som er det laveste som er målt til nå.

- Det går imot at Arktis blir isfritt om sommeren, men det er usikkerhet rundt nøyaktig når dette vil skje, sier James Screen, førsteamanuensis i klimavitenskap ved University of Exeter i Storbritannia, som er hovedforfatter bak den nye studien.

Ser mot Stillehavet for å forstå Arktis

Den nye studien ser på naturlig variasjon i havtemperaturen i Stillehavet for å forbedre spådommene om havisen i Arktis. James Screen og Clara Deser fra University of Boulder i USA er medforfattere. Variasjonen i Stillehavstemperaturen kalles ‘tiårlige svingninger’ (interdecadal Pacific oscillation, IPO) og finner sted i løpet av en 15-30 års periode. I løpet av IPO varierer overflatetemperaturen i Stillehavet med en halv grad celsius.

Stillehavet begynte på en ny varmeperiode for omtrent fem år siden. Studien tar høyde for begynnelsen på denne varmeperioden når den beregner tidspunktet for at Arktis vil bli isfritt sommerstid. Variasjonene i IPO gir endringer i de atmosfæriske vindstrømmene, som påvirker mengden varme som transporteres til og fra Arktis. 

Forskerne konkluderer med at skiftet i IPO fra et kaldt til et varmere mønster vil resultere i at Arktis blir isfritt i gjennomsnitt sju år tidligere, sammenlignet med klimaforutsigbarhetsmodeller som ikke tar IPO med i beregningen.

- Det at vi har funnet ut at man kan bruke IPO-fasen for å begrense spennet i usikkerhet omkring når vi vil få et isfritt Arktis med over 20 år, er svært lovende, sier Alexandra Jahn, amanuensis i atmosfæriske og havstudier ved University of Colorado Boulder, som ikke er involvert i studien.

Et komplekst system

Den nye studien viser også en sterkere grad av kobling innenfor klimasystemet, hvor endringer utenfor Arktis kan ha varige effekter på regionen og klimaet der.

- Studien utgjør et viktig fremskritt i vår forståelse av regionalt tap av havis i Arktis, istapets uoversiktlige karakter, og koblingene mellom tap av havis i Arktis og områdene som ligger utenfor de polare strøk, bekrefter Jennifer Kay, amanuensis i miljøvitenskap ved samme universitet.

Ikke bare kan klimamønstre utenfor de polare områdene påvirke klimaendringer i Arktis, men Arktis kan også påvirke langsiktige værmønstre i mer sørlige strøk. I løpet av det siste året har en rekke studier vist https://www.pmel.noaa.gov/arctic/featured-publication/melting-arctic-and-mid-latitude-weather-patterns-are-they-connected at ekstremt kalde vintre i Europa kan være et resultat av redusert havis i Arktis.

I en studie publisert i tidsskriftet Nature i fjor viste forskere at Golfstrømmen hadde 15 prosent lavere hastighet enn den hadde på midten av 1900-tallet som et resultat av tilbakegangen i havisen. Forandringer i sirkulasjonen i Arktis kan ha innvirkning på værsystemer og ekstremvær over hele Europa og Nord-Amerika. 

Anslag vs virkelighet

Etter hvert som konsekvensene av klimaendringer blir mer og mer merkbare, møter vitenskapsfolk et dilemma mellom å ha en presis forståelse av et komplekst klimasystem som gjennomgår raske endringer samtidig som de skal komme med nøyaktige spådommer om hva man kan forvente flere tiår fra nå. Dette gjelder spesielt i Arktis, hvor smeltende havis og åpning av nye skipsleier utgjør en veldig synlig påminnelse om de dramatiske og enestående forandringer.

På den ene siden må forskerne kommunisere til offentligheten hvor mye dette haster, på den andre siden må de være forsiktige så de ikke overdriver eller kommer med feilaktige spådommer, siden det vil slå tilbake på dem noen år senere og gi næring til klimaskeptikere som stiller spørsmål ved hele det vitenskapelige miljøet. I løpet av det siste tiåret har noen studier og forskere bidratt til sensasjonspregede overskrifter ved å gjøre veldig spesifikke spådommer som senere har blitt tilbakevist som feilaktige, om et isfritt Polhav allerede i 2016.

I den sammenheng byr denne nye studien på verdifull innsikt, og den byr på et nytt utgangspunkt som forskere kan bruke for å komme med mer presise spådommer om hvilken effekt klimaendringer vil ha på den arktiske havisen.