Første franske atomubåt ved Grøtsund i Tromsø – årets sjuende ubåtanløp ved havna

En fransk atomubåt ligger nå til kai ved Grøtsund havn i Tromsø. Illustrasjonsbilde av den reaktordrevne angrepsubåten Perle. (Foto: Den franske marinen)

Nå ligger en atomubåt og et støttefartøy i Frankrikes marine ved Grøtsund havn like utenfor Tromsø. Samtidig trener en britiskledet hangarskipstyrke langs norskekysten – og kan muligens være i nord eller på vei nordover.

Den franske atomubåten la til kai ved Grøtsund havn, like nord for Tromsø by, sist uke. Dette er første gang at en av Frankrikes ubåter besøker denne havna.

Samlet sett er dette også årets sjuende anløp av allierte reaktordrevne ubåter ved Grøtsund, opplyser Forsvarets operative hovedkvarter til High North News.

Tidligere ubåtbesøk i 2023 har kun vært fra USA. Siden mars har det vært et amerikansk atomubåtanløp ved havna hver måned minus mai – og sist ut var USS Florida i midten av september.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet meldte i vår om en forventning om dobling av antall allierte atomubåter til Norge – henholdsvis til Grøtsund og Haakonsvern i Bergen.

Til selskap i Grøtsund har ubåten det likeledes franske militære støttefartøyet FS Garonne. Dette har nylig operert i Scoresbysundet på Øst-Grønland, ifølge den franske marinen. Der trente det på tauing av det franske cruiseskipet Le Commandant Charcot, som del av det franske forsvarets Grand Nord-oppdrag (se mer om dette nedenfor).

I Grøtsund-området er det forbud mot all sivil flygning fram til midnatt i dag, onsdag. Dette indikerer at ubåten vil dra videre i løpet av dagen.

Den franske marinens støttefartøy Garonne trente nylig på tauing av det franske cruiseskipet Le Commandant Charcot 70 grader nord i Scoresbysundet, Øst-Grønland. Cruiseskipet er 150 meter langt og veier 30 000 tonn. (Foto: Den franske marinen)

Hangarskipstyrke

Samtidig er en britiskledet hangarskipstyrke i gang med operasjoner langs norskekysten.

Styrken ledes av den britiske marinens flaggskip, hangarskipet HMS Queen Elizabeth. Den inkluderer supplerende marinefartøy fra Storbritannia – samt marinefartøy fra Norge, Nederland, Tyskland, Belgia og Frankrike. Muligens er nettopp nevnte ubåt og FS Garonne deltakende enheter fra fransk side.

Involvert er også luftfartøy fra Storbritannia, Norge, USA, Finland og Sverige.

Forsvaret vil av sikkerhetsmessige årsaker ikke informere om styrken skal seile i nordnorsk farvann:

 – Den britiskledede hangarskipgruppen skal operere langs norskekysten – og blant annet i Nordsjøen og Norskehavet. Vi kan dessverre ikke gi flere detaljer om hvor gruppen planlegger å operere utover dette, skriver kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Thomas Gjesdal, til High North News.

Et hangarskip opererte sist langs norskekysten, og ikke minst nordpå i Vestfjorden, i juni: Da USS Gerald R. Ford – USAs (og verdens) største hangarskip. Med tilhørende flåtegruppe, seilte det i nordnorsk farvann under kommandoen til Natos maritime kampstab, STRIKFORNATO.

HMS Queen Elizabeth ved norskekysten – her sett fra den norske fregatten KNM Otto Sverdrup. Det britiske hangarskipet er 280 meter langt og veier 65 tonn. Om bord på ferden i Norge er et mannskap på 900 personer, og opptil 40 jagerfly og helikoptre. (Foto: Peder Emanuel Clark Utvik/Forsvaret)

Ulike posisjoner

Sjøforsvaret deltar i den internasjonale hangarskipstyrken med fregatten KNM Otto Sverdrup og logistikkfartøyet KNM Maud.

Det britiske hangarskipet med uspesifisert flåtegruppe, UK Carrier Strike Group, skrev torsdag på X (Twitter) at KNM Otto Sverdrup hadde sluttet seg til den for eskortering langs norskekysten.

Den norske fregatten er sist registrert på Marine Traffic mandag ettermiddag ved Ramsund orlogsstasjon i Sør-Troms. Dens tidligere rute viste seiling nordover gjennom Vestfjorden.

Tirsdag kveld meldte Forsvaret på X om samtrening mellom Otto Sverdrup og hangarskipets helikopterving, 820 Naval Air Squadron:

Naturlig nok er ikke HMS Queen Elizabeth synlig på nevnte karttjeneste, som lokaliserer skip med påskrudd automatisk system for identifikasjon (AIS).

Imidlertid har andre lands fartøy i hangarskipstyrken dukket opp på Marine Traffic. Tirsdag opererte to nederlandske fregatter, HNLMS De Zeven Provinciën og HNLMS Van Amstel, samt den belgiske fregatten BNS Louise-Marie utenfor kysten av Trøndelag. Det er ingen oppdaterte registreringer av deres posisjoner onsdag.  

Det er uvisst, men ikke usannsynlig at hangarskipstyrken kan være i Nord-Norge eller er på vei nordover. Merk også at AIS-data fra marinefartøy (Warship AIS) kan manipuleres.

Den nederlandske fregatten HNLMS De Zeven Provinciën. 

Hurtigreaksjonsstyrke

De nevnte marinestyrkene og luftstyrkene har flere øvelser på programmet under oppholdet i Norge – dels innenfor rammen av Joint Expeditionary Force (JEF). Dette er en britiskledet hurtigreaksjonsstyrke bestående av de nordiske og de baltiske landene, samt Nederland.

Nærmere bestemt består hangarskipets luftvinge av F-35B jagerfly, samt Merlin og Wildcat helikoptre. Videre deltar norske F-35 jagerfly og amerikanske militære fly av typen CV-22B Osprey. Det norske cyberforsvaret støtter også deltakende enheter med kommunikasjon.

Involverte finske og svenske luftstyrker er ikke spesifiserte. Men mandag startet den større luftøvelsen Ruska 2023 i Finland – der også svenske JAS-39 Gripen jagerfly og britiske F-35B jagerfly er med. Kanskje samkjøres den britiskledede hangarskipstyrkens aktiviteter utenfor norskekysten med Ruska-øvingen.

Marinesjefene om aktiviteten

– Det er flott å se HMS Queen Elizabeth utplasseres for igjen å øve og operere med våre allierte og partnere, og demonstrere vår forpliktelse til å opprettholde fri og åpen bruk av havene for alle, sier admiral Ben Key, sjefen for den britiske marinen (First Sea Lord og Chief of Naval Staff).  

– Det er i norsk interesse at allierte øver og opererer sammen med oss i våre områder. Med krig i Europa, er samholdet i Nato viktigere enn noen gang for å ivareta vår kollektive sikkerhet. Dette er et praktisk eksempel på nettopp det, framholder flaggkommandør Trond Gimmingsrud, sjefen for den norske marinen.

Han påpeker at flernasjonale operasjoner øker samkjøring rundt prosedyrer, og kunnskapen om hvordan utnytte de ulike styrkenes sensorer og våpensystemer.

– Dette er viktige faktorer i en krise eller konflikt hvor vi må sikre forsyningslinjene, ta imot alliert forsterkning og bekjempe en trussel, tilføyer Gimmingsrud.

LES OGSÅ:

Nøkkelord