Forsvarssjef Eirik Kristoffersen: – Dialog kan føre til løsninger

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen understreker at det må en politisk avklaring til for at møter mellom forsvarssjefene i de arktiske landene kan gjenopptas.

I en samtale med Siri Lill Mannes på årets Kirkeneskonferanse denne uken snakket Kristoffersen om de utfordringene Norge står overfor i nordområdene, med opprustning og økt tilstedeværelse fra stormakter. 

– Jeg håper vi klarer å gjenopprette en dialog i verden, der vi kan snakke om de store løsningene på problemene. Det vi ser i Afghanistan, Midtøsten, Sahel i Afrika og i våre nærområder krever dialog for å finne løsninger. Hvordan man skal komme fram til dialogen er et mer politisk spørsmål som vi får se hvordan Biden-administrasjonen og våre egne politikere skal løse.

Forsvarssjefen sier det store spørsmålet for han framover dreier seg om hvor mye Russland vil fortsette å øve og markere sin suverenitet - og hva som blir den allierte responsen.

– Og hvordan Norge skal balansere i den stormaktsrivaliseringen som pågår, der USA, Russland og Kina markerer sine posisjoner.

Utplassering av våpensystemer

Kristoffersen sier Norge med sin beliggenhet så nært inntil Russland har en svært viktig rolle innad i NATO-alliansen. 

– Norges kunnskap om Russland blir verdsatt. Det at vi har en klar politikk for hvor vi øver og ikke skal øve blir forstått. Det er også sånn at en liten nasjon ikke alltid får gjennomslag for alle sine synspunkt, men generelt opplever jeg at Norge har stor respekt internt i alliansen.  

– Det er regjeringen som må bestemme hvorvidt vi skal være med på øvelser i de mest sensitive områdene, men jeg registrerer at de gangene vi er med, hører britene, amerikanerne og andre allierte på våre råd, og vi skaper en større forståelse for hvor man skal seile og ikke seile, legger han til. 

På spørsmål om hva våpensystemene som Russland har utplassert nært inntil den norske grensa betyr for Norge, svarer forsvarssjefen at Norge ligger tett på en av de største truslene for USA, nemlig de russiske atomvåpnene ved Kolahalvøya.

– Kjernen er at Russland har plassert sitt kanskje viktigste middel for å bli en supermakt, sine strategiske kapasiteter, kun noen kilometer fra norskegrensa. Det er den strategiske beliggenheten Norge har som gjør at vi blir så interessant. 

– Det gjør at vi for det første må være tydelig tilstede, hvis ikke fyller noen andre det vakuumet. For det andre må vi være en tydelig stemme blant allierte for hvordan dette skal balanseres. Det er ingen som ønsker konflikt med en så sterk makt som Russland. Men det er sånn at kriser og konflikt ofte oppstår på grunn av misforståelser, frykt, eller at det er noen interesser som blir truet. Da gjelder det å balansere dette så man ikke skaper frykt, klarer unngå misforståelser og ikke utfordrer de helt vitale interessene.

Møter mellom forsvarssjefer i Arktis

Som High North News tidligere har skrevet, har flere tatt til orde for å styrke den sikkerhetspolitiske dialogen i Arktis. For mens den sikkerhetspolitiske situasjonen stadig utvikler seg, har det blitt mindre dialog mellom Russland og andre arktiske stater på den militære siden de siste årene.  

En rekke forskere ved US Naval War College mener blant annet at møter med Russland i Arctic Chiefs of Defense Forum bør gjenopptas. Møtene ble suspendert i etterkant av den russiske annekteringen av Krim i 2014, skriver de.

I en rapport skriver forskerne at forumet kan være en mekanisme som arktiske stater kan bruke til å gjenåpne dialog på det strategisk-militære nivået, øke gjennomsiktigheten og bygge tillit for å dempe sikkerhetsutfordringer som skyldes misforståelser. Tidligere sjef for Sjøforsvaret Lars Saunes sier til HNN at sikkerhetsdynamikken og den samtidig begrensede sikkerhetsdialogen med Russland i Arktis har mye å si for Norge som kyststat i regionen

På spørsmål fra Mannes om hva Kristoffersen synes om det konkrete forslaget, sier han at det er en politisk avklaring som skal til først. Han understreker samtidig at dialog er avgjørende:

 – I Norge styrer regjeringen forsvars- og sikkerhetspolitikken. Ut i fra det man kommer fram til av politiske løsninger, er jeg klar til å stille opp på de dialogene  som er mulige å få til. Jeg mener dialog er helt avgjørende. Vi så at vi hadde dialog under den kalde krigen. Så er det ikke alltid at dialog fører frem. Vi må være forberedt på å ha et sterkt forsvar klar til enhver tid. Men det er dialog som kan føre til løsninger, svarer Kristoffersen. 

Fortsatt samarbeid

Kristoffersen legger til at det fortsatt er et samarbeid mellom Norge og Russland på noen militære områder. 

– Vi samarbeider innenfor søk og redning, og vi har en linje mellom Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Nordflåten.  

Hva fungerer best i samarbeidet? spør Mannes. 

– Det fungerer militært bra på mange områder. Vi ser at norske fly blir respektert av de russiske flyene når de flyr. Vi ser at våre etterretningsfartøy blir respektert. Kystvakten har et godt samarbeid når det er behov for det. Vi har klart å forvalte ressursene på sivil side veldig godt i nord. Og linja mellom FOH og Nordflåten kan brukes hvis det trengs.

– De gangene vi har sett at det har vært litt uprofesjonell opptreden har linja blitt brukt. Hvis et russisk fly har flydd for nært et norsk, er det ofte fly som er stasjonert på andre steder enn på Kola, som kommer opp dit og øver, legger han til.