Forsvarssjefen vil øke - særlig i nord

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk 5. april i år mandatet fra Regjeringen for sitt fagmilitære råd, som i dag ble overlevert til Forsvarsministeren. Rådet skal tjene som militærfaglig grunnlag for de politiske avgjørelsene vedrørende videre utvikling av Forsvaret.

Sikkerhetspolitisk kontekst

Forsvarssjefen redegjorde for den sikkerhetspolitiske konteksten som disse rådene er tuftet på. Situasjonen i våre nærområder er mer uforutsigbar enn tidligere og trusselbildet er mer sammensatt. Arktis, Nordområdene og Norskehavet har fått fornyet strategisk betydning for stormaktene. I en tid med økte spenninger har disse områdene blitt gjenstand for økt stormaktsrivalisering.

Bruun-Hanssen fremhevet Russlands bastionforsvar som har blitt langt mer tydelig – ubåter, Nordflåtens overflatefartøy som beskytter ubåtene, samt nye multirolle angrepsubåter – som blant annet skal hindre NATOs tilgang til Russlands strategiske kapasiteter på Kola-halvøya. De russiske kapasitetene har en rekkevidde som når til mesteparten av Norge fra eget territorium, og fra Norskehavet kan de nå store deler av Europa.

Forsvarssjefens gjennomgående fokus var på balansen mellom forsvar av egne nærområder, beroligelse overfor Russland og kollektiv avskrekking gjennom NATO.

Alliert mottak og deltakelse i NATO

For både å kunne forsvare NATOs artikkel 3 om at alle medlemsland skal ha et nasjonalt troverdig forsvar, og artikkel 5 om støtte fra allierte, la Forsvarssjefen vekt på at det både er større krav til oss her hjemme, samtidig som vi også må ta forbehold om å bidra mer ute.

NATO har forsterkningsplaner for fem områder i Europa, blant annet Norge. Det gir økte krav til oss som vertsnasjon, sier han. Erfaringene fra NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 viste utfordringer med å skulle ha et operativt forsvar i nord, samtidig som forsvaret skulle ta imot allierte i sør.

I tillegg skal Norge bidra inn i NATOs reaksjonsstyrker i Europa og Nord-Atlanteren, samt i NATO-operasjoner i andre deler av verden.

Hva betyr det fagmilitære rådet for nordområdene?

Bruun-Hanssen skisserte fire helhetlige alternativer med ulikt ambisjonsnivå for videreutviklingen av Forsvaret. Han var samtidig veldig tydelig i sin anbefaling om å gå for det alternativet som styrker nasjonal forsvarsevne på land og til havs betydelig, et alternativ som dermed møter de aktuelle sikkerhetspolitiske behovene i våre nærområder, samtidig som det oppfyller alle NATOs krav om alliert mottak hjemme og bidrag ute, slik at også samtidighetsproblematikken utbedres.

Utfordringene særlig i nord vektlegges i dette rådet, og Forsvarssjefen var opptatt av avskrekking og beroligelse, samtidig som Forsvaret skal bidra til stabilitet. Det viktigste er ikke at vi skal etterleve NATOs krav, men at vi i stedet bygger opp sterkere nasjonal forsvarsevne som møter behovene, særlig i nord, og gjør oss mindre avhengige av alliert støtte her. Det vil bidra til mer beroligelse og gi oss mer handlefrihet. Samtidig vil en slik styrking av vårt forsvar sammenfalle med NATOs krav til oss som medlemsland.

Forsvarssjefen vektlegger en styrking av Forsvarets operative evne i nord med blant annet en utvidelse av Brigade Nord til fire kampavdelinger, minst to nye fregatter og på sikt opp mot 30 helikoptre til disposisjon for spesialstyrkene, Hæren og Kystvakten. I tillegg fokuserte Forsvarssjefen på en generell økning av ansatte og vernepliktige i Forsvaret. Det foreligger ingen anbefalinger om lokasjonsendringer i basene, men Forsvarssjefen ønsker at blant annet Andøya, Bodø og Værnes beholdes som reservebaser for alliert mottak.

Økt stormaktsrivalisering i våre nærområder gjør at Norge får en revitalisert rolle som alliert vertsland, samtidig som vi står i en særegen posisjon til å stabilisere og berolige. Det er åpenbart at Forsvarsjefens andre fagmilitære råd i løpet av sin periode er godt faglig fundert, helhetlig og skalerbart, noe som gir et solid kunnskapsgrunnlag for den fremtidige sikkerhetspolitiske diskursen og politiske debatten om planer for vår egen forsvarsevne og vår rolle i NATO.