Frykter at skarpt sikkerhetspolitisk debattklima kan avskrekke nye, unge stemmer
Norsk sikkerhetspolitisk debatt trenger meningsmangfold og flere bidragsytere, men dagens særlig tilspissede ordskifte blant forskere kan skremme bort nye og særlig unge potensielle debattanter, mener forsker og offiser Gjert Lage Dyndal.
Med stadig sterkere sikkerhetspolitiske spenninger i lys av Ukraina-konflikten, har også debattklimaet i Norge hardnet til.
Etter Russlands invasjon av Ukraina, har en sentral diskusjonstråd mellom forskere og andre debattanter dreid seg om hvem som «tok feil» eller «hadde rett» om invasjonen.
Mandag 7. mars gikk 36 forskere fra ulike norske forskningsinstitusjoner sammen om et opprop i Khrono mot oppfattede forsøk på å begrense den offentlige debatten, som ved bruk av nedsettende, personfokuserte framstillinger av meningsmotstandere.
Debatten i seg selv blir også gjenstand for flere kritiske sideblikk, som fra Gjert Lage Dyndal, forsker i en bistilling ved Nord universitet og aktivt tjenestegjørende offiser i Luftforsvaret.
Jeg ble både skuffet og etter hvert irritert over en unødvendig debattform med personangrep.
– Destruktivt debattklima
Dyndal skrev tidligere denne uken et Facebook-innlegg om det han anser som et “smalt og destruktivt debattklima blant enkeltpersoner i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk”.
– Jeg ble både skuffet og etter hvert irritert over en unødvendig debattform med personangrep og en ufin tone rundt tiden da krigen brøt ut i Ukraina og i etterkant, sier forskeren og offiseren til High North News.
Dyndal har merket seg hovmod rundt «hvem som fikk rett» angående Russlands handlemåte, og at flere tilskrev seg selv større forutseende evne enn hva debatten forut for invasjonen kan gi belegg for.
Orlogskaptein Thomas Slensvik har også gjort seg liknende betraktninger. Han er hovedlærer ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole, samt stipendiat innenfor militært og systemorientert design ved Arkitektur- og designhøgskolen.
– Debatten har ved flere tilfeller båret preg av manglende skille mellom sak og person. Etter den russiske invasjonen har det vært snakk om direkte personangrep, sier Slensvik.
For eksempel har enkelte forskere blitt stemplet av forskerkolleger som klakører og apologeter (beundrere og forsvarere. journ.anm.) av Putin. I en nylig Khrono-artikkel beskrives dette nærmere.
Både Dyndal og Slensvik presiserer at de ikke problematiser at den radikale vendingen i Ukraina-konflikten blir drøftet eller at faglige uenigheter mellom forskere påpekes, men måten dette har blitt gjort på.
– Min frykt er at nye fagstemmer blir direkte skremt bort når de ser hvordan erfarne debattanter opptrer.
Frykter høy terskel blant unge
Dyndal tror at de erfarne debattantene som har fått hard medfart i det siste, tåler å stå i det. Men han er redd for at det kvasse debattklimaet vil føre til at flere, og særlig unge, avstår fra å engasjere seg i ordskiftet.
– Min frykt er at nye fagstemmer og særlig yngre forskere og militære i høyere utdanningsløp som burde vært frempå i diskusjonen, blir direkte skremt bort når de ser hvordan erfarne debattanter opptrer, poengterer forskeren og offiseren.
Illustrerende for dette poenget er at mulige nye unge stemmer som High North News har vært i kontakt med ikke har ønsket å uttale seg i lys av dagens debattklima.
Dyndal er opptatt av at miljøet av debattanter innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk er for lite, og at det trenger nye tilskudd.
For å fremme en slik rekruttering er det viktig å tenke på hvilke inntrykk unge kan danne seg av hvordan de vil kunne bli møtt som ferske bidragsytere i ordskiftet, mener han og legger til:
– Yngre mennesker og mindre erfarne debattanter bør møtes i debatt av de erfarne, men måten det gjøres på er nok definerende på om man fortsetter og hvordan man lærer. Personlig mener jeg at det hviler et ansvar på tunge fagpersoner, både generaler og professorer, rundt det å tenke på læring og motivasjon for yngre, påpeker Dyndal.
Han understreker at han ikke har sett noen raljering over yngre stemmer så langt i debatten, med et lite unntak der også den erfarne debattanten beklaget i etterkant.
Man vil tenke seg om flere ganger før man tar steget ut i et tøffere miljø, der debatten oftere går på person heller enn på sak og argumenter.
Også flere vil kvie seg
– De harde angrepene på enkeltpersoner vil selvfølgelig gjøre at flere vil kvie seg for å kommentere. Dette gjelder spesielt i massemedier der man kun får inn et kort innlegg og ikke kan gå inn på de dypere underliggende argumentene, påpeker Slensvik og fortsetter:
– Å ha et avvikende syn fra «det etablerte» blir også ekstra vanskelig fordi man allerede må stå mot flertallet, og fordi det blir litt lettere hver gang å ta person og ikke argument.
Han kjenner selv til at flere etablerte forskere nå er mer tilbakeholdne med å kommentere i diskusjonsforum, sosiale medier og tradisjonelle medier grunnet debattklimaet.
– De kan gjerne dele sine synspunkter, men orker ikke stå i den påfølgende debatten og forventer hets fra de med andre meninger. Nå er det ikke helt svart-hvitt fordi angrepene også har irritert enkelte så mye at de har kastet seg over tastaturet for å ta til motmæle, poengterer Slensvik.
– Samlet sett er det imidlertid ikke tvil om at man vil tenke seg om flere ganger før man tar steget ut i et tøffere miljø der debatten oftere går på person heller enn på sak og argumenter. Dette kan selvfølgelig også virke hemmende på rekrutteringen av unge. Personer blir skremt fra å gå i debatt med etablerte forskere når man ser at man kan bli overkjørt på denne måten.
Han legger samtidig til:
– Selv om tonen er tøff, så er den først og fremst tøff mellom etablerte forskere. Alle de involverte i den siste tids akademiske krig støtter økt deltakelse fra flere debattanter, og det er en underliggende kultur for å være mer «forsiktig» med nykommere. Slik sett vil jeg anbefale alle som ønsker det å delta i det offentlige ordskiftet, sier Slensvik.
Hans kollega Dyndal oppfordrer også ledere for fagmiljøer og media til å arbeide mer med rekruttering av flere og spesielt unge stemmer til debatten.