Fylkesnes (SV): -Tårevått tomprat og dysfunksjonell bank

-Sparebanken Nord-Norge er mer opptatt av å arrangere konferanser enn å tilføre landsdelen kapital, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som her deltar i en paneldebatt under SNNs konferanse "Agenda Nord-Norge" i Alta 7. november. Fra h.: Frank Bakke-Jensen (H), Grete Ellingsen (H), Helga Pedersen (A) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). (Skjermdump fra Agenda Nord-Norge).
- Man retter ikke opp historisk ubalanse med tårevåte taler og en bank som er mer opptatt av konferanser enn av å tilføre kapital.



- Man retter ikke opp historisk ubalanse med tårevåte taler og en bank som er mer opptatt av konferanser enn av å tilføre kapital.

- Det er en kronisk mangel på kapital i landsdelen. Vi har 9,5 prosent av ladets innbyggere, fire prosent av kapitalen og tre prosent av all arv. Dette er historiske skjevheter fra den gang all verdiskaping ble eksportert ut av landsdelen, sier Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant for SV i Troms.

Tårevåte festtaler

Han beskriver det han kaller det nordnorske kapitalhandikapet, og mener dette er mye av forklaringen på at såkornfond andre steder i landet fylles opp så det suser, mens man i Nord-Norge ikke klarer å få inn privat kapital

Det halvstatlige såkornfondet i Tromsø, som skal forvaltes av Norinnova Forvaltning AS, sliter voldsomt med å få inn de (minst) 150 millioner private kroner som er nødvendig for at fondet skal kunne starte virksomheten. Og ingen kan svare på hva som skjer hvis Norinnova må gi opp, eller blir løst fra oppgaven. (Se egen sak lengre ned på siden).

- Det nordnorske kapitalhandikapet, sier Fylkesnes, - er et handikap man ikke retter opp uten å gjøre skikkelige grep. Da nytter det ikke med tårevåte festtaler om mulighetene i nord fra kapitalsterke oljeselskap – som bare investerer andre steder.

"Konferansebanken Nord-Norge"

Det nytter heller ikke med en nærmest dysfunksjonell sparebank, som er mer opptatt av å arrangere egne konferanser om egen fortreffelighet, enn av å tilføre næringslivet nødvendig kapital, hevder SV’eren.

Fylkesnes peker på det paradoksale i at "alle" sier at fremtiden ligger i nord, at det er den nordlige landsdelen som har nøkkelen til det grønne skiftet og den blå fremtiden, men at man ikke gjør noe drastisk med det han mener er en avgrunn mellom mulighetene og kapitaltilførselen.

Ingen særbehandling

SV ønsker å opprette et eget nordnorsk investeringsfond, der man kan bruke avkastningen av 10 milliarder kroner til investeringer i nord – i grønn retning.

- Det må innrettes med en felles nordnorsk del, og en del som blir en videreutvikling av de regionale utviklingsmidlene (RUP) gjennom kommunale næringsfond.

Nasjonal investering

Han avviser totalt at dette vil være en særbehandling av Nord-Norge, basert på landsdelens klagesanger.

- Det vil være en nasjonal investering, slik nasjonen investerte på Vestlandet da oljealderen startet. Noen større subsidiering av en landsdel har vi aldri hatt, men det har nasjonen som helhet nytt godt av, sier Torgeir Knag Fylkesnes.
(Saken fortsetter under bildet)



- Statens satsing på olje- og gassvirksomheten investerte på Vestlandet da oljealderen startet var den største subsidiering av en landsdel vi noensinne har hatt, men det har hele nasjonen nytt godt av, sier Torgeir Knag Fylkesnes. (Foto av Oseberg feltsenter: Tom Haga, Norsk olje og gass).
- Statens satsing på olje- og gassvirksomheten investerte på Vestlandet da oljealderen startet var den største subsidiering av en landsdel vi noensinne har hatt, men det har hele nasjonen nytt godt av, sier Torgeir Knag Fylkesnes. (Foto av Oseberg feltsenter: Tom Haga, Norsk olje og gass).

Såkorn til hodepine

Hva skjer dersom Norinnova ikke klarer å nå målet på 150 millioner private såkornkroner? Hverken departement eller Innovasjon Norge har noe svar.

Mens SV (over) foreslår et nytt nordnorsk investeringsfond, har hverken Næringsdepartementet eller Innovasjon Norge noen svar på hva som skjer med statens bidrag til såkornfondet i nord – hvis den private kapitalen uteblir. Noe det meste tyder på at den gjør

En løpende dialog

Innovasjon Norge, som har fått jobben med såkornfondene fra Nærings- og handelsdepartementet, er tause, og vil ikke engang bekrefte at fristen for Norinnova er forlenget ut året.

"Vi er i løpende dialog med Norinnova, og vi finner det derfor ikke riktig å bidra til spekulasjoner rundt arbeidet som nå pågår", er beskjeden når High North News spør om situasjonen.

Foreløpig ut året

Karl-Johan Jakola, ansvarlig partner i Norinnova bekrefter imidlertid at fristen "foreløpig er forlenget ut året".

Hva som ligger i begrepet foreløpig er (foreløpig) uklart. Om det betyr at man da tror det er en løsning på plass, eller om man strengt tatt tror at det ikke har noen hensikt å forsøke lenger, vil vise seg når fristen er ute – eventuelt forlenget.

Lite sannsynlig

Spørsmålet er om det har noen hensikt å forlenge fristen. Hvis man ser på den porteføljen og kontaktlisten Norinnova la frem i sin søknad til Innovasjon Norge, så er det ikke lett å se hvor forvalterne nå skal gå for å finne penger. Når det ikke har latt seg gjøre på ett år, så er det neppe fordi investorene ikke kjenner til muligheten.

Og hvis de ikke gjør det, hva da? Hva sier den egentlige oppdragsgiveren, Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), hvis det viser seg å bli en fiasko? Vil man vurdere andre løsninger, slik det er antydet behov for fra flere av investorene HNN snakket med tidligere?

"Vi har andre ordninger"

Fra kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland i NFD får vi følgende svar:

"Det er Innovasjon Norge som forvalter statens interesser i såkornfondene. Såkornfondene skal bidra med egenkapital og kompetanse til unge, innovative vekstbedrifter som ellers ikke oppnår fullfinansiering i markedet.

Derfor stiller staten krav som gjør at det er slike bedrifter ordningen treffer, og ikke små og mellomstore bedrifter generelt. Til det har vi andre ordninger, for eksempel gjennom Innovasjon Norges låne- og tilskuddsordninger.

Det er opprettet to såkornfond i Oslo og Trondheim. To er under opprettelse i Bergen og Agder/Telemark med de samme betingelsene som gjelder for et eventuelt fond i Tromsø. Disse fondene kan også investere i Nord-Norge om de finner gode nok prosjekter."

Mangler en plan B

Men hva om såkornfondet altså ikke fylles med privat kapital, som forutsatt? Hva skjer med de statlige 150 millioner kronene?

Røiseland igjen: "Nord-Norge er en landsdel regjeringen prioriterer. Om Norinnova ikke klarer å levere på det oppdraget de har påtatt seg, vil vi se på hvordan vi likevel kan sikre innovasjon og nyskaping i Nord-Norge."

Nærings- og fiskeridepartementet har med andre ord ikke noen plan B klar, ut over de virkemidlene som allerede finnes og er kjent. Resultatet er at Nord-Norge er den eneste landsdelen som nå står uten fungerende såkornfond.



Nøkkelord