Gir jernet for bane til Kirkenes

Kirkenes Næringshage, Sør-Varanger Utvikling og Finnmark Fylkeskommune setter alle kluter til for at Jernbanedirektoratet skal velge Kirkenes som endestasjon for Den arktiske jernbanen.

- Målet med rapporten vi nå har levert til Jernbanedirektoratet er å få jernbanen til Kirkenes, sier leder Kenneth Stålsett i Sør-Varanger Utvikling.

Kirkenes Næringshage, Sør-Varanger Utvikling og Finnmark Fylkeskommune har laget en detaljert rapport for å vise både norske og finske myndigheter hvorfor Kirkenes er det beste alternativet for Den arktiske jernbanen.

- Jernbanevisjonen legger til grunn den korteste reisetid for containere fra Kina til Nord-Europa, og at havna i Kirkenes er utløsende faktor for jernbanen i et 2040-perspektiv. Denne ruta har potensial til å bli en ny «maritim silkerute i nord», og passer godt med den kinesiske strategien Road and Belts som er opptatt av nettopp dette, sier Stålsett.

I konkurranse med flere byer

Til tross for at jernbanestrekningen mellom Kirkenes og Rovaniemi har støtte fra både den norske nasjonale transportplanen, den finske transportministeren Anne Berner og Asia, konkurreres det med andre byer som også vil ha den arktiske jernbanen: Tromsø, Narvik og Murmansk.

- Kirkenes er den første vestlige havnen du kommer til når du krysser Den nordlige sjørute fra Asia. Båtene som nå designes for denne ruten er spesialdesignet nettopp for dette formålet. De er isforsterket, og laster mindre volum og har noe høyere forbruk enn de fraktskipene en eksempelvis normalt ser i Suezkanalen. Derfor ønsker man at disse skipene har kortest mulig seilingsrute, og de er avhengig av effektiv omlastning for videre transport – da er Kirkenes et soleklart førstevalg, sier Stålsett.

Han forklarer at Den nordlige sjørute vil kutte seilingstiden mellom Asia og Europa fra 41 til 26 dager. Samtidig reduseres utslippene med om lag 20 prosent.

- Med en effektiv baneløsning kan godset fraktes fra Kirkenes til Hamburg på om lag 48 timer, sier Stålsett.

- Kirkenes har dessuten både infrastruktur som flyplass og sykehus, i tillegg til mye erfaring med internasjonal shipping, sier Arve Tannvik, prosjektleder i Kirkenes Næringshage i en pressemelding.

Venter på myndighetene

I disse dager jobber finske og norske myndigheter med å utrede mulige jernbanetraseer for bygging av jernbanen. Hvilken trasé som vil komme ut som den beste, får ingen vite før i begynnelsen av mars 2018.

- Visjons-dokument vi nå har sendt inn viser faktiske tall og data knyttet opp mot Den Arktiske Jernbanen, og vi bringer helt klart nye elementer på bordet og vi belyser viktige sammenhenger som ikke har vært med i diskusjonen tidligere, sier Stålsett.

Han forteller at grunntanken bak rapporten var å vise hvordan et miljøvennlig og hurtigere transportalternativ for gods mellom Nordøst-Asia og Nord-Europa via Finland, gjennom bruk av Den nordlige sjørute, med utvikling av Kirkenes som knutepunkthavn, er den beste løsningen.

- Til nå har diskusjonen handlet om lokale perspektiv, mens vi har sett på et globalt bilde hvor Europa og Asia står sentralt. I tillegg viser vi også at Kina jobber spesielt med spesialdesignede skip for Den Nordlige Sjørute, noe som ikke har vært fremhevet tidligere, sier Stålsett.

Påvirke prosessen

Dokumentet er laget for både å påvirke og for å belyse det som ikke har vært betraktet tidligere og for at prosessen hos jernbanedirektoratet skal gå enklere. Gjerne i favør av Kirkenes.

- Det viktigste argumentet for å legge jernbanen til Kirkenes er uten tvil godsstrømmen fra Kina og andre asiatiske land. Altså kommer Den nordlige sjørute til å bli fundamental. Kirkenes er den første vestlige havnen du kommer til når du krysser sjøruten fra Asia. Det er utvilsomt at denne ruten vil bidra til en voldsom vekst, sier Stålsett.

I tillegg til godsstrømmen fra Asia er det også sett på muligheter for å bruke jernbanenettet til mer.

- Hovedgrunnlaget for å bygge jernbanen vil være for å danne et nytt globalt handelsmønster gjennom import og eksport fra Asia, men jernbanen vil kunne gi en langhale-effekt med persontransport og eksport av de ressursene vi har i vår region, sier Stålsett.

Han forteller at samarbeidspartnere, spesielt i Rovaniemi-regionen, har vært aktive i dialogen om jernbanen.

- De har kanskje vært noe avventende i selve utarbeidelsen av rapporten, men det har vært fordi de ville se om vi kom opp med nye tall og nye argumenter. De er så langt veldig fornøyde og har sett at vi bringer mye nytt på bordet som ikke noen har sett før, sier Stålsett.

Du kan lese hele visjonsrapporten her.