Gode nyheter for norsk polarforskning: Klarsignal til Arven etter Nansen

Etter seks år med planlegging skal norsk og arktisk marin forskning endelig få ta et langt skritt videre. Norges forskningsråd har i dag godkjent søknaden til Arven etter Nansen, og med det er Norges nye forskningsskip "Kronpris Haakon" snart klar for sitt første tokt.

Norges nye isgående forskningsskip hadde sin første tur for egen maskin 19. juli i år, langs kysten av Toscana og i farvannet rundt Korsika. På eksakt samme dato, til sommeren, skal forskningskipet starte på sitt første tokt. Det er klart etter at forskningsrådet nå har gitt klarsignal til forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

Prosjektet, som skal kartlegge det nordlige Barentshavet, har en budsjettramme på nærmere 800 millioner kroner.


- Vil få stor betydning

Norge har et stort behov for kunnskap om disse områdene, etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig.

– Arven etter Nansen har fått svært god vurdering fra fagekspertene. Alt ligger til rette for at forskningen vil få stor betydning for havforvaltning og forståelsen av klimaendringene som finner sted, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Etter flere års planlegging er samarbeidspartnerne nå mer enn klare til å ta den arktisk marine forskning et langt skritt videre. Målet er å forstå og lære enda mer om hvordan klima og økosystemet fungerer i det nordlige Barentshavet - og ikke minst; hvordan det responderer på klimaendringer.

– Dette har vi arbeidet hardt for, og vi lykkes takket være stor nasjonal laginnsats fra alle partnerinstitusjonene. Vi skal gi Norge et godt kunnskapsgrunnlag og gode verktøy for framtidig forvaltning, styrke samarbeidet innen polarforskningen, og utdanne en ny generasjon polarforskere, sier prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Marit Reigstad.

Arven etter Nansen er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-niva.


Kunnskapsministeren: - Svært viktig

I begynnelsen av september ble det klart at regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner hvert år de seks neste årene til prosjektet.

Ifølge UiT Norges arktiske universitet vil Norges forskningsråd matche denne bevilgningen, og til sammen skal de ti samarbeidspartnerne bidra med totalt 360 millioner kroner i prosjektet.

– Arven etter Nansen er et svært viktig prosjekt, kommenterer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Jeg er glad for at alle de sentrale norske forskningsinstitusjonene går sammen for å sikre god utvikling i nord. Det er viktig for næringsutvikling i nordområdene, for Norges omdømme innen polar- og nordområdeforskning, og ikke minst for Norges posisjon som en ansvarlig aktør i nord, legger han til.

– Jeg synes det er fantastisk at vi har nå klarsignal for å starte et stort, moderne og tverrfaglig prosjekt som mange har jobbet med  å utvikle. Arktis er i endring, og hovedforskningsområdene for Arven etter Nansen – det nordlige Barentshavet og overgangen til Polhavet – er nøkkelområder for endringsprosessene, sier nestleder i prosjektet og seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, Sebastian Gerland.


Nesten 300 toktdøgn

Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn på «kronprins Haakon» i årene 2018 til 2022.

Når det første toktet starter 19. juli 2018 skal vannmasser, vannkjemi og havbunnen kartlegges, for å forberede kommende biologi- og geologistudier. Planen er også å sette ut rigger som skal gjøre målinger gjennom hele året.

– Arktis og Barentshavet er bærebjelker både for norsk næring og norsk kulturarv, og i et globalt perspektiv hvor de pågående klimaendringene er blant de mest dramatiske. Det er derfor gledelig og på høy tid at en samler den betydelige kompetansen som finnes landet rundt for bokstavelig talt å følge iskanten nordover og forstå årsakene til og konsekvensene av det som nå skjer, supplerer professor ved Universitetet i Bergen, Tor Eldevik, som også er nestleder i prosjektet.

Styreleder for prosjektet og prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud, er glad for at Forskningsrådets evaluering har bekreftet den høye vitenskapelige kvaliteten i Arven etter Nansen.

Modell for fremtidig forskning

– Dette er et viktig prosjekt for Norge for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av det nordlige Barentshav og Polhavet. Prosjektet er et viktig element i oppfølgingen av den internasjonale evalueringen av norsk polarforskning, som påpekte viktigheten av nasjonalt samarbeid. Arven etter Nansen, med sine ti nasjonale partnere, svarer på en veldig god måte på denne anbefalingen, og kan bli en modell fremtidig norsk samarbeid om polarforskning, sier Ruud.

– Jeg vil få gratulere alle som gjennom flere år har stått på for at vi har kommet dit vi er i dag og kan gå i gang med implementeringen av Arven etter Nansen, legger Ruud til.

John-Arne Røttingen bifaller at den nylige evalueringen av norsk polarforskning fremhever behovet for bedre koordinering, og at Arven etter Nansen bidrar til dette.

– Det skjer store endringer i Arktis, og bedre kunnskap er viktigere enn noen gang for å sikre en bærekraftig utvikling. Norge har ansvar for og mulighet til å få fram mye av den nødvendige kunnskapen, og derfor er denne satsingen så viktig, sier Røttingen.